Grafikken
Grafikken i TJE er ikke akkurat banebrytende, men satt opp mot andre spill i samme sjanger er den meget god. Det er fine modeller, kart og teksturer. Modellene i spillet er morsomme med sine særegenheter og de er fint detaljerte. Sammenlignet med modellene i for eksempel Super Mario Sunshine er det helt klart at disse er veldig mye bedre. Når du i tillegg får servert flotte og varierte baner å spille på blir det bra. Banene har haugevis av morsomme detaljer alt ettersom hvilken verden du er i. I ørkenverdenen vil du finne gruveganger, gamle vanntårn og slitne vindmøller. I byverdenen finner du lyskryss, salgsboder og høyhus. Vann og andre blanke flater viser speilbildet til karakterene i det de løper over eller forbi det. Ganske stilig gjort. Selv om det er mye bra å si om grafikken er den fortsatt litt svak. Den er på ingen måte dårlig, den er bare ikke på noen måte banebrytende eller veldig nytenkende for den saks skyld. Xbox-en har mer enn nok kraft til at utviklerne kunne dratt på enda mer enn de har gjort her. Det skal bli spennende å se hva de gjør neste gang.
Grafikken er altså god, det samme er kamerastyringen i spillet. Med venstre analogstikke styrer du kameraet rundt karakteren. Det gjør du ved å skyve den til sidene, hvis du skyver spaken fram eller tilbake vil du zoome inn og ut på karakteren din. Skulle du ha behov for det kan du trykke inn venstre avtrekker foran på kontrolleren for å se ting i førstepersons synsvinkel. Ved å trykke inn den andre avtrekkeren setter du kameraet tilbake til utgangsposisjonen, bak karakteren du styrer. I det hele tatt et meget godt kamerasystem som er enkelt å bruke. I mange spill er vegger og objekter ofte i veien når du skal gjøre ting. Kameraet blir rett og slett stående låst bak en vegg slik at du ikke ser hva du gjør. Blant annet i Super Mario Sunshine var dette tidvis et stort problem. I TJE har Sega løst dette på en flott måte som flere burde ta lærdom av. Alt som kommer i veien for kameraet blir gjennomsiktig. Veldig lurt gjort.
Dette spillet dreier seg om funk og soul. Hele basisen i spillet ligger i musikken. Derfor er også musikk en viktig del av lydbildet i spillet. Det er mye musikk over alt, til og med mange av de vanlige lydene er klart musikkinspirerte. Ellers går det mye i sære kommentarer fra både de spillerstyrte karakterene og alle andre som av forskjellige grunner svirrer rundt på brettene i spillet. Lydbildet er akkurat så sprøtt og sært som de burde være i et spill som dette. Sproing, badang, schmok, pling og bloink er der alle sammen. Den biten av lyden er ganske så bra. Som sagt er dette et spill som dreier seg om musikk, og av den grunn er det mye musikk her. En del av musikken er i kjent gammel funkstil og gjør seg godt i spillet. Andre deler av musikken derimot blir platt og kjedelig. Eller i verste fall bare irriterende, som når Latisha står og rapper mellom oppdragene. Det hadde kanskje vært greit å få tak i en dame som faktisk var litt dreven til å rappe? Å rappe er en kunst, å holde på som hun gjør derimot grenser mot vandalisme og helligbrøde. Sånn i det store og det hele fungerer musikken tilfredsstillende, noe er bra mens andre ting igjen bare er patetisk dårlig. Det hadde nesten vært bedre om det hadde vært jevnt greit framfor å ha en såpass varierende kvalitet som her.
Konklusjon
ToeJam & Earl 3: Mission to Earth er et av få plattformspill til Microsofts store sorte boks. Det er faktisk et av de bedre til Xbox også. Det er faktisk så bra at det kan kjempe mot flere av de store titlene på andre plattformer. Med akkurat passe sprø og sær humor blir dette et underholdene spill. Kule oppdrag og artige minispill gjør at det holder seg morsomt en god stund også. Noen av de vanlige oppdragene kan dog bli en smule repetitive. Grafikken er ikke banebrytende god, men holder seg på et jevnt godt nivå. Lyden er som jeg var inne på god, med unntak av deler av musikken, som på sin side bare er forferdelig. Dette er nok ikke et spill for den jevne Xbox-eier. Derimot er det en tittel de plattforminteresserte burde skaffe seg. Som en avslutning må jeg få lov til å si at Microsofts avgjørelse i 12. time om å forandre navnet til ToeJam & Earl 3: Mission to Earth var teit. Spillet hadde gjort seg mye bedre med det navnet det oppringelig var tiltenkt; ToeJam & Earl: All Funked Up.
