Hvilken kategori Codemasters faller inn under får være opp til den enkelte å avgjøre, men at de sikter høyt med TOCA Race Driver 2: Ultimate Racing Simulator er det ingen tvil om. 35 biler og 31 baner taler for seg selv, og det enorme spennet mellom klassene gjør ikke det hele mindre imponerende. Rally, lastebil, Formel Ford og mer eksotiske sportsbiler er bare eksempler på hva du får legge hendene på. De fleste banene er lisensierte, og som oftest imponerende godt gjengitt, men det er også noen fiktive baner. For å låse opp mange av klassene må du spille deg gjennom en karrieremodus, men når dette er gjort kan du i tillegg boltre deg med enkeltstående løp, mesterskap og tidsprøver.
Historiedrevet
Noe av det spesielle ved Race Driver-spillene er at de har en tydelig historie som guider deg gjennom sesongene. Der du i det første Race Driver-spillet inntok skoene til Ryan McKane, får du nå gleden av å spille som deg selv. Det føles unektelig godt å se sitt eget navn øverst på resultatlistene. For å forsterke følelsen av at det faktisk er deg det dreier seg om foregår alle videosekvensene i førsteperson. Historien hadde neppe holdt til Nobels Litteraturpris om den var i bokform, men den fungerer godt til et bilspill. Før du vet ordet av det oppfatter du enkelte sjåfører som venner og fiender, kun på bakgrunn av disse filmklippene, noe som igjen lett kan påvirke hvordan du oppfører deg mot dem på banen.
På grunn av et fullstendig fraværende regelverk kan løp utarte seg til rene stridssonene om du går inn for det, og et meget detaljert skadesystem sørger for at det er god underholdning i å kjøre usportslig. Lykteglass og vinduer knuser, støtfangere henger og slenger, dører ramler av og hjul slynges gjennom luften. Dessuten kan for eksempel motor og girkasse skades slik at det går ut over bilens ytelse. Det er imidlertid ikke til å stikke under en stol at flaggregler burde vært en essensiell del i et spill med undertittelen "Ultimate Racing Simulator". Selv om TOCA Race Driver 2 er hakket mer realistisk når det kommer til fysikk enn det første Race Driver-spillet, er det fortsatt et stykke igjen til de første spillene i serien, TOCA og TOCA 2.
Lettilgjengelig simulator
Codemasters har forsøkt å lage en lettilgjengelig simulator, det har de løst med en realtivt realistisk, men i overkant tilgivende fysikkmodell. Dessverre er det gjort noen unødvendige forenklinger som er utilgivelige for en simulator. I tillegg til mangel på flaggregler er det ingen speil, og det er ikke mulig å se ut av sidevinduene. Det er heller ingen mulighet for å kjøre kvalifisering før løp i karrieremodusen, så du må fint ta til takke med forhåndsbestemt startposisjon. En rekke parametere ved bilene kan justeres, men heller ikke dette er mulig i karrieremodus.
Som nevnt tidligere er det en rekke ulike klasser å bryne seg på, og de forskjellige kjøretøyene har stort sett troverdige og karakteristiske kjøreegenskaper. Rallydelen, som kanskje er den minst overbevisende, virker nok litt overfladisk, men tatt i betraktning at rally er en forsvinnende liten del av spillet, og at det foregår på helt andre betingelser enn asfaltracing er det ikke rart om denne klassen ikke har hatt høyeste prioritet. Fartsprøvene er korte, men hektiske, og fungerer ypperlig som et avbrekk om du skulle gå lei av hard asfalt og lukten av svidd gummi.
