TOCA Race Driver 2 høstet et og annet lovord når det kom til de større plattformene april 2004. Det er derfor godt å se at PSP ikke ble avspist med noen møllspist og småskabbete miniversjon. Selvsagt har grafikken måttet tåle en smell, men ellers snakker vi om det samme spillet. De samme bilene, de samme banene, den samme middelmådige historien. Det er både langt og variert, ja i det hele et bilspill vi ikke har sett maken til i håndholdt format.
Gjennom karrieremodusen får du tilgang til alt fra lastebiler, isracing og rally til diverse formel-biler. Mye av løpet er lagt opp på forhånd, men i mange tilfeller får du velge mellom et par ulike serier. Hver serie er kort, typisk på mellom to og fem løp, og lykkes du i å oppnå resultatet sponsorene krever er det tid for å plante racingskoa i en ny bil. Her ligger noe av seriens styrke og svakhet. Det er et imponerende antall serier, men med det resultat at spillet ikke makter å gå i dybden i noen av dem. 51 internasjonale baner er også med på å sikre variasjon så det holder.
Simulator?
Den analoge stikka på PSP-en er ikke den mest nøyaktige styreenheten du kan legge tommelen på, og finmanøvrering blir derfor vanskelig. I en arkaderacer spiller det kanskje ikke så stor rolle, men i en simulator kan det fort bli et reelt problem. Visst kan du venne deg til de fleste kontrollere, men utfordringen spillutviklere står ovenfor er å sørge for at du ikke bare klarer å manøvrere bilen, men at bilens reaksjoner føles riktige. Da må både kontrollere og fysikkmotor være i orden. Codemasters klarer den utfordringen akseptabelt, men det skal bli spennende å se hvor planka ligger om noen måneder. Kanskje spesielt etter at Gran Turismo har gjort sitt inntog.
Svar nå helt ærlig. Hvor bruker du din PSP mest? Er det hjemme? Da er versjonene for PC eller de større konsollene å foretrekke. I bilen eller på bussen? Der rister det antakelig for mye til at du klarer å holde deg på bana uansett. Er det derimot på tog, fly eller i ei TV-løs hytte på fjellet? Da er det bare å kjøre på, her er du sikret mange timer med god underholdning. Det er alltid fristende å kjøpe spill til den nye konsollen, men uansett hvor lekker den sorte tingesten er kan den ikke måle seg med en skikkelig TV. Spillet koster dessuten langt mindre til de andre plattformene.
PSP med pusteproblemer
Omtrent like kraftig som en PlayStation 2 har vi hørt noen ganger, men de første PSP-spillene har strengt tatt hatt mer til felles med hva vi så på første generasjons PlayStation. For dette spillets del er modeller, teksturer og skademodell forenklet. Det ser fortsatt lekkert ut, og bedre enn det meste annet til PSP, men en kan ikke hevde det holder PlayStation 2-nivå. En kan kanskje tenkes seg at utviklere sparer på kruttet for å oppnå en akseptabel batterilevetid, men det argumentet faller fort i fisk når spillet i tillegg får uakseptabelt lav bilderate i hektiske øyeblikk. Enda mer skremmende er det likevel å se hvordan den ellers så lekre skjermen får pusteproblemer når det går unna i svingene. Her får vi faktisk servert en bitter porsjon av god, gammeldags etterslep.
Motorlydene er godkjente, selv om de gjerne kunne vært fyldigere. Spesielt på de kraftigste motorene. Det er ikke like morsomt å kjøre Ford GT40 uten brølet fra den bensintørste V8-eren. Som et plaster på såret kan du imidlertid importere egne musikkspor. Dessverre er det ikke snakk om å benytte seg av den eksisterende musikksamlingen på minnekortet, men med et program du laster ned fra nettstedet til Codemasters kan du enkelt konvertere CD-skiver til gyldig format.
Ikke alle racingformer er like vellykket. Rally-løpene bærer for eksempel preg av en fysikkmotor som åpenbart er sydd sammen primært med tanke på asfaltracing. Lastebilene føles tunge og klumpete. Det er vel riktignok noe av poenget, men denne sære racingvarianten blir faktisk enda kjedeligere i spillform enn i den virkelige verden. Tro det den som kan. Bredden og mangelen på dybde gjør likevel slike skuffelser små og kortvarige. Du tilbringer uansett ikke mye tid i en doning før det er på tide å søke nye jaktmarker. Når all elg, bison og grevling er skutt er det på tide å overtale venner til å kjøpe spillet også. Opp til 12 spillere kan konkurrere samtidig via trådløst nettverk, men dessverre må alle ha sin egen kopi av spillet. Hvis en av ti med PSP kjøper TOCA Race Driver 2 trenger du altså bare 110 venner. Jeg innser nederlaget. Det blir neppe 12-spillers moro på meg.
Konklusjon
På tross av at TOCA Race Driver 2 kanskje passer bedre på de stasjonære plattformene, må du ikke tro at det gjør seg dårlig på PSP. Det gjør det på ingen måte. Det er stort, det er variert, det er underholdende. Det ser bedre ut enn det meste vi har å sammenligne med, og lyden er akseptabel. De største uromomentene er relatert til hvordan spillet ser ut til å presse systemet hardt, selv om det tilsynelatende ikke burde det. Om det skyldes dårlig koding eller for store forventninger gjenstår å se. Her har du i alle fall et lite stykke motorsportskjærlighet på UMD å kose deg med mens du funderer.
