– Jeg visste ikke hva det var jeg spilte inn på to år. Helt frem til siste innspillingsdag. Jeg tror vi skulle spille inn min siste scene, og så spurte de vi jobbet med fra Square Enix om jeg visste hva slags spill dette var. Jeg sa «Nei, dere har jo ikke fortalt meg hva det er. Så hvordan skulle jeg vite det?»
Etter rundt ti år i bransjen har Nina Yndis blitt godt vant med hemmelighold. Kodenavn, manus som dukker opp få dager før innspilling og taushetserklæringer er bare en del av hverdagen når man er skuespiller for dataspill.
– De sa det var Final Fantasy. Jeg har vært med i Final Fantasy XIV, så jeg hadde hørt om spillet før, men visste ikke hvor stort det var. Så jeg tenkte liksom ikke noe mer over det frem til de la ut klipp fra spillet. Veldig mange av klippene var av mine scener, og så plutselig eksploderte Twitter og sosiale medier. Så jeg tenkte bare «Oi. OK. Det her er større enn det jeg trodde».
Offentliggjøringen av rollelisten for Final Fantasy XVI i januar avdekket en annen hyggelig overraskelse for Yndis. Nemlig det at landsmannen og vennen David Menkin også var med på prosjektet – som Barnabas Tharmr.
De to er nå blant Norges mest profilerte stemmeskuespillere, med roller fra for eksempel Battlefield, Assassin's Creed og Lego Star Wars på CV-en.
Etter noen hektiske uker med promotering av Final Fantasy XVI satt radarparet seg ned med Gamer.no, for å snakke Benedikta Harman og Barnabas Tharmr, livet som skuespiller, norsk spillbransje og hvilket Final Fantasy-spill man bør spille først.
Les vår anmeldelse av Final Fantasy XVI »
En drøm i oppfyllelse
For både Yndis og Menkin var veien ut i den store verden litt kortere enn for folk flest. Begge har utenlandsk opphav – hun med polsk mor og han med amerikansk far – og etter studieopphold i henholdsvis Glasgow og New York endte de opp i London.
– Jeg har bodd i Storbritannia i over ti år faktisk, men jeg har vært heldig og har alltid fått lov til å jobbe på tvers av landegrenser med Norge og Polen. Jeg er opprinnelig halvt polsk, så jeg vokste opp med polsk mor og norsk far i Drammen og vi snakket både polsk og norsk hjemme. Så jeg får være med på masse forskjellig spennende prosjekter overalt i verden, som Storbritannia, USA, Polen og Norge, forteller Yndis.
– Amerikansk far og norsk mor. Født på riktig side av fjorden, i Moss. Faren min jobbet først i olje så vi flyttet omkring og endte opp i England da jeg var ti år gammel. Jeg gikk på amerikansk skole, men moren min passet på at jeg tok norsktimer så jeg fikk lest Hamsun og alt mulig sånn mens jeg var der, minnes Menkin.
Siden 2000 har mossingen vært med på utallige prosjekter, fra å være «hallomann» på TV3 til å spille i Hollywood-filmer. For spillinteresserte gjorde Menkin seg tidlig bemerket som Preston Marlowe i Battlefield: Bad Company – hans aller første hovedrolle i et spill.
– Jeg hjalp en svensk dame som het Charlotta Hansen med casting, og så sa hun bare «vil du gå inn? Du må bare lese litt. Kom igjen nå». Og så fikk jeg hovedrollen. Så har det gått ganske bra i spillverdenen. Jeg elsker denne bransjen der jeg kan være så mye rart og så mye annet enn sånn jeg ser ut til vanlig. Det er en drøm som har gått i oppfyllelse.
Fra Game of Thrones til Final Fantasy
Yndis fikk sin spillstart som Elsera Snow i Telltale-spillet Game of Thrones. Siden har hun fokusert mest på film og TV, men stemmejobbene for spill har fulgt henne gjennom karrieren.
– Jeg har vært heldig å få ha masse forskjellige stemmejobber innen spillbransjen ved siden av. Det har blant annet vært Assassin's Creed Valhalla, som David også var med på. Jeg føler at David og jeg ofte er i veldig mange av de samme spillene og det er nok den norske delen av oss som tiltrekker de samme prosjektene, påpeker Yndis.
Drammenseren er ikke i tvil om at aksenten hennes har bidratt stort til å gjøre henne attraktiv for flere prosjekter. Sånn ble det også i Final Fantasy XVI, der hun gir stemme til den mystiske Benedikta Harman.
– Ja, herregud. Hele karrieren min støtter seg på det at jeg er utlending her. Så jeg spiller jo for det meste utenlandske roller. Veldig ofte skandinaver sånn generelt eller østeuropeere. Jeg snakker polsk, så jeg får ofte russiske, polske og tsjekkiske roller.
Gjennom Benedikta Harman fikk Yndis friheten til å utforske en svært uforutsigbar og kaotisk rolle. Det bidro i stor grad til å gjøre figuren interessant, mener hun.
– Det har vært en veldig morsom prosess å bare kunne stupe inn i hennes verden og utforske hennes liv. Jeg føler at det aldri er et kjedelig sekund med henne og det er alltid et eller annet som står på spill. Hun har en veldig interessant bakgrunn der hun har vært gjennom veldig mye, og det er en grunn til at hun er som hun er.
– Det at hun er så uforutsigbar var det som var morsomst for meg å utforske i studio. De var veldig flinke til å skape et trygt sted slik at vi kunne utforske figurene våre innenfor trygge rammer. Så jeg følte meg veldig fri til å feile og prøve masse forskjellige ting som til slutt ble hennes væremåte.
Nye muligheter med engelsk som hovedspråk
Som Menkin påpeker representerte Final Fantasy XVI en ny og spennende mulighet for skuespillerne. Mens de til vanlig må rette seg etter animasjoner laget for japansk stemmeskuespill, var det engelsk som var hovedspråket denne gangen.
Dermed var det langt mer frihet til å forme figurene etter eget ønske, og mossingen skryter stort av samarbeidet med både spillets regissører og Koji Fox – som har ansvar for lokaliseringsarbeid i Square Enix.
– Tidligere så var det sånn at du når du jobber i japanske rollespill, så har du kun så så lang tid på å si replikker og du må si det på samme måte som det blir sagt på originalspråket – japansk. Plutselig må du legge trykk på et rart ord fordi det er sånn det passer inn i sekvensen, men sånn var det ikke her.
– Vi fikk fritt løp til å bare skape figurene våre, og for meg er jo det å kunne spille en slemming mye mer interessant enn å spille en protagonist. Både Barnabas og Benedikta er kompliserte figurer. Det er ikke det at de er slemme bare for å være slemme. Det er en grunn til alt, og det som er så fint med et spill er at du har tid til å utforske det.
Mulighetene for å fortelle historier gjennom spill er enorme, påpeker Menkin, og stadig flere får øynene opp for mediet.
– Folk har skjønt det at historieformidling er best i spill fordi der har du tid til å utforske figurene. I stedet for to timer og 20 minutter i en film eller kanskje seks episoder i en serie, så har du et spill som man kan legge opptil åtti timer i.
Delt om norsk film- og spillbransje
For både Yndis og Menkin er det nettopp engelsk det som regel går i på jobb. Begge har jobbet i hjemlandet, men forteller om vidt forskjellige opplevelser med den norske bransjen.
– Når det kommer til norsk filmbransje så er den veldig vanskelig å penetrere, men når man først kommer seg inn så er det fint faktisk. Jeg har vært veldig heldig de siste to årene, hvor jeg har fått lov til å være med på norske TV-serier som faktisk kommer ut i år. I én av dem, kalt Festning, spiller jeg faktisk en britisk figur. Så det var litt rart at jeg dro tilbake til Norge for å spille en britisk rolle i en norsk serie, forteller Yndis.
– Jeg har veldig lyst til å jobbe mye i både Norge og i Storbritannia, men det gjelder egentlig kun norsk TV og film. Jeg har ikke jobbet innen norsk spillbransje enda, men jeg er veldig interessert. Absolutt.
Menkins første norske rolle var i TV-serien Lykkeland i 2018. Ellers har han ikke hatt så mye å gjøre med norske prosjekter, men på spillfronten har han de siste årene tatt på seg en slags mentorrolle.
– Det er en veldig, veldig positiv sak å være norsk skuespiller i både Storbritannia og USA for meg. Hjemme betyr det absolutt ingenting. Jeg har fått klar beskjed om at hvis jeg vil jobbe hjemme så må jeg flytte hjem, forteller Menkin før han går over til å snakke om den norske spillbransjen.
– Jeg jobber med det jeg kaller «baby devs», ferske utviklere, for å hjelpe dem å lære hvordan det er å jobbe med skuespillere. For eksempel har jeg jobbet med Høyskolen Kristiania og jeg er i kontakt med Universitetet i Oslo.
Forsøk på å kontakte Norsk filminstitutt – statens forvaltningsorgan for spillbransjen i Norge – for å tilby sine tjenester falt derimot for døve ører. Kjedelig og leit, mener Menkin som har nok av erfaring til å kunne være med å løfte bransjen opp og frem.
– Jeg vil se norske spill på toppen av AAA- og indielistene. Jeg har jobbet med svenske og finske firmaer jevnlig siden 2010. På den annen side hadde jeg mitt aller første samarbeid med en norsk utvikler i fjor. Spillbransjen er en av verdens største industrier. Sverige og Finland har forstått dette, men Norge ligger etter. Våre naboer finner internasjonale investorer og muligheter, mens i Norge opplever vi det vi kaller «brain drain» – folk flytter ut og bort for karrierens og inntektens skyld.
– Jeg er ikke på sånn fiskeekspedisjon for å få mer jobb hjemme. Jeg vil heller at den norske spillbransjen skal lykkes. For jeg jobber med svenskene hele tiden, men jeg jobber ikke med de norske og det er synd, konstaterer Menkin.
Skandinaver om hverandre
Selv om det ikke blir så mange norske spilljobber er det ingen mangel på norske roller. Yndis var nylig med i introfilmen for Deadlock – en ny norsk agent i skytespillet Valorant.
Andre ganger ringer telefonen aldri, selv når det er norske roller som skal fylles. Begge har opplevd The Thing-lignende situasjoner, der prosjekter satser på fonetikk for å tvinge inn norsk gjennom skuespillere som ikke kan språket.
– Jeg føler at det er en del av det å være skuespiller å kunne prøve seg på forskjellige roller fra forskjellige land, men må må kunne språket, da. Det føler jeg sterkt på, at man må kunne språket før man takker ja til en rolle, sier Yndis.
Menkin minnes da han ble hentet inn som «Norwegian coach» for Captain America-filmen. Gjennom fonetikk fikk han trent opp britiske David Bradley og en sveitsisk skuespiller til å si sine norske replikker, men på innspillingsdagen hadde manuset endret seg. Derfor måtte Menkin sitte under kameraet og rope ut replikker som skuespillerne måtte forsøke å herme etter.
Menkin mener at det med autentisitet har blitt litt bedre og viktigere for studioer de siste årene. Selvfølgelig fortsetter skandinaviske roller å gå litt om hverandre, og han innrømmer at det ble noen klager på hans svenske Valorant-figur.
– Det er så mange som klager. Jeg sier bare «Ja, de hadde svensker inn på audition, men jeg fikk rollen likevel». Først var det nordmenn som var så lei seg fordi det ikke var en norsk agent. Så var det svensker som var sånn «han er ikke ekte, Riot. Hva faen?». Men resten av verden driter jo i det. Jeg kan banne på svensk, så det er ikke noe farlig.
Spillverden for sine føtter
Grunnet tettpakkede timeplaner har de to enda ikke sett resultatet av Final Fantasy XVI-arbeidet. Yndis har imidlertid lovet mange at hun skal spille spillet, som blir første gang siden barneskolen at hun plukker opp en kontroller.
– Alle sammen spør meg om jeg kommer til å spille det. Jeg har faktisk en PlayStation hjemme, så det blir fint å kunne utnytte den endelig og prøve seg litt. Jeg spilte egentlig bare litt da jeg var liten. På barneskolen hadde jeg en venninne som jeg spilte Super Mario med, og det synes jeg var kjempegøy.
– For meg er Benedikta Harman nok den største spillfiguren som jeg har spilt hittil. Tror jeg. Altså jeg vet ikke, for jeg vet ikke alle spillene jeg har vært med i. Så det kan hende det er mange andre ting som er lagt ut allerede, som jeg ikke vet om.
Etter å ha blitt skjermet for spill i oppveksten, kjenner Menkin nå for alvor på valgets kval. Det begynte med Ghost of Tsushima på PlayStation 5, før han ble tilsendt en Xbox etter et tilfeldig møte med en sjenerøs Microsoft-person under Bafta Game Awards tidligere i år.
Nå skal han spille Final Fantasy XVI, men hvor veien går videre er foreløpig ikke klart.
– Nå som jeg har holdt på med promotering av spillet så har jeg jo spurt folk hvilket jeg skal begynne med. Og da er det sånn «begynn med IX, nei VII, shit. Nei, begynn med 14. Nei, da har du ikke noe liv». Alle sier vidt forskjellige ting, forteller Menkin før han snur intervjuet og spør meg om min anbefaling.
Et umulig spørsmål. Finnes ikke noe «riktig» svar.
– VII har både en god historie og er knallbra å spille. X er mer tilgjengelig, for de som kanskje ikke har så mye spillerfaring.
– Tror jeg venter med VII til Rebirth kommer. Nå skal jeg få 100 prosent og Platinum-trofé, har jeg bestemt meg for. Jeg skal gå hardcore, slite ut kontrolleren og hele pakka, melder Menkin.
Nye prosjekter i horisonten
Det blir imidlertid ikke bare tid til spilling fremover. Jobblivet fortsetter og selv om de ikke kan avsløre noen detaljer blir Yndis og Menkin snart å se i et nytt spill.
Sistnevnte kan også fortelle at bransjen er i ferd med å satse mer på såkalte «ensemble recordings». Her samles flere skuespillere i samme rom for å spille inn scener, så dialogen flyter litt mer naturlig.
– For det meste, når vi spiller inn spill så går vi inn i studio for oss selv. Vanligvis er skuespillerne spredt rundt og så blir det en utfordring med timing og det å få folk inn. Nå har de begynt igjen med ensemble recording, fordi det begynner å bli viktig. Jeg er med på et ensemble nå, men kan ikke si mer om det nå.
– Jeg har alltid bare spilt alene, dessverre. Jeg tror kanskje jeg skriker litt for høyt og jeg får ofte figurer som er veldig emosjonelt ustabile, og da kommer jeg med den energien. Så det kan hende de ikke har lyst til å utsette andre skuespillere for min energi, ler Yndis.
Ifølge Menkin vil ensemble-opptak bli mer vanlig etter hvert. Gitt bransjens forkjærlighet for hemmelighold er det imidlertid ikke så sikkert at vi får vite hvilke spill som benytter seg av fenomenet og hvilke som holder fast ved soloopptak.
