Hvert år slippes en flom av spilltitler ut på markedet. De kommer i alle former og fasonger, og alt fra massive skytespill som Call of Duty til miniatyriske indiegrøssere som Home baner sin vei til spillermassen. Med på å spre det glade budskap er selvfølgelig annonser og utsalgssteder, men mer enn noe annet er det ofte det talte og skrevne ord som avgjør hvilke spill som flopper og hvilke som topper.
En spillanbefaling fra en god kumpan kan bety mye, og det skal ofte ikke mer til enn et vennlig ord fra en skarve spillkritiker for at noen tar en ekstra grundig titt på et spill. I den sammenheng ønsker jeg å anbefale to spill fra 2012. Dette er i utgangspunktet to spill som begge fikk solide tilbakemeldinger fra oss i året som gikk, men jeg sitter allikevel igjen med det inntrykket av at disse perlene gikk mange hus forbi.
Jeg elsket disse spillene, og selv om ingen av de kanskje nådde opp blant mine fem favoritter fra fjoråret var dette sterke lyskilder i et ellers ganske kjedelig og grått spillår. Her er noe for enhver smak, med alt fra sjarmerende firkanter i et ektefølt plattformeventyr til fenomenal malingsterapi med ekstreme nyanser. Dette er spill som tør å gjøre noe nytt, noe jeg mener bør belønnes. Gjør derfor deg selv en tjeneste og ta en titt på disse to mesterverkene fra året som gikk.
Thomas Was Alone
Her er et lite, men sjarmerende plattformspill som handler om en gruppe rektangler fanget i et mislykket dataprogram. Av programmererne som visstnok står bak det hele blir de kun beskrevet som feilslåtte algoritmer og metoder, men spilleren vet bedre.
Det hele begynner med en liten rød kar ved navnet Thomas. Thomas er alene, og som vi straks får vite er dette noe som tar på når man er på ferd gjennom mørke dataganger og må løse plattformgåter. Til tross for at dette bare er en simpel geometrisk form med en dæsj rødfarge lærer man fort den lille karen å kjenne. Han er en sårbar fyr, som mer enn noe annet vil ha noen å snakke med.
Vi føler sympati for Thomas, men når en ny figur gjør sin opptreden etter et par livlige plattformnivåer tar spillet en spenstig vending. Thomas er ikke lenger alene, og vi får plutselig lov til kontrollere disse andre rektanglene. Hver og en av de har ulike egenskaper, problemer, tanker og fargerike personligheter.
Dette er personligheter man lett blir glad i og kan forstå seg på - på mange måter er disse firkantene langt mer menneskelige enn mennesker flest.
Thomas Was Alone vekkes til live gjennom kløktige gåter som må løses og hopp som må times – spillets læringskurve er perfekt utformet slik at man aldri finner et nivå for lett, men ei heller umulig. Det er dog den vidunderlige fortellerstemmen til den britiske skuespilleren Danny Wallace som er Thomas Was Alone. Det er gjennom spillets manus at vi virkelig får føle på den rørende fortellingen, og de betraktningene hver figur gjør seg på sin reise er skrevet og fremført med like deler eleganse, humor og filosofisk dybde.
Thomas Was Alone er en melankolsk og ektefølt historie som på tross av sine ansiktsløse rolleinnehavere og korte lengde virkelig griper fatt i tankene og hjertet ditt.
Les anmeldelsen av Thomas Was Alone. Spillet kan kjøpes blant annet via Steam, for PC og Mac.
The Unfinished Swan
Dette er på sin side et eventyr som tar deg med ut i det ukjente, på en rekke vis. I rollen som en liten gutt som nettopp har mistet moren sin blir man en natt røsket ut av drømmeland idet et av morens mange ufullendte kunstverk forlater rammen sin.
Svanen som tidligere hvilte trygt og halsløs i bilderammen flyr avgårde til et magisk land hvor alt er hvitt. Den lille gutten vet heldigvis råd og tar med seg en mystisk pensel som kan avfyre malingkuler for å vekke universets nyanser tilbake til live. Resultatet er et kunstnerisk eventyr hvor du tar på deg rollen som kunstner og sakte men sikkert avdekker man de underverkene som skjuler seg i den hvite og avstumpede verdenen.
Svart på hvitt danner et slagkraftig bilde, og når man for eksempel avslører en gigantisk padde som bare har ventet på at du skal berøre den med sort magi føler man et aldri så lite stikk av ærefrykt. Din egen fantasi er egentlig det eneste som setter grensene for hva som skjuler seg i alt det hvite, og når det som faktisk dukker opp ved din berøring er like fantastisk er det bare å la seg imponere.
The Unfinished Swan utvikler seg derimot til å bli langt mer enn en avansert malingssimulator. Når nivåene etterhvert endrer design, paradigmer snus på hodet og flere spillmekanikker innføres forvandles spillet til en opplevelse av de sjeldne.
Skapergleden dyrkes, og på samme måte som i spill som Flower er det utrolig givende å bare leke seg med de verktøyene man har fått til rådighet. Det faktum at det også skjuler seg en hjerteskjærende og levende historie midt oppi det hele er egentlig bare kronen på dette kunstverket av et spill.
Les anmeldelsen av The Unfinished Swan. Spillet er i salg for PlayStation 3 via PlayStation Store.
