Skip i kamp
Hvis du vil fokusere på andre ting enn handel, kan du sette skipene dine til å handle automatisk. Da velger du bare en havn, og så vil skipet gå i skytteltrafikk mellom denne og hjemhavnen din, og kjøpe det som virker mest lukrativt. Dette er imidlertid ikke helt ideelt, i alle fall ikke i den tidlige fasen hvor pengene investeres like raskt som de kommer inn. Hvis du ikke har nok penger på kontoen akkurat i det en automatisk flåte kommer til India vil de fylle opp med søppel i stedet for verdifulle varer, og hele turen er bortkastet. Du kan heller ikke lage avanserte ruter, eller gi kapteinene dine instruksjoner om hva de bør unngå og hva de bør fokusere på.
Men hvorfor skulle du ønske å la spillet selv ta kontroll over handelen? Vel, kanskje du heller vil fokusere på sjøkamp. Og for all del – sjøkamp er underholdende, selv om det noen ganger virker som den med mest kanoner på sin side er den som ender opp som seierherre. Det er moro å forsøke å utmanøvrere fienden, og sørge for at skipene deres havner i kryssild mens dine egne beskytter hverandre. Datamotstanderne virker dessuten flinke til å identifisere gode mål. Samtidig har du vinden å ta hensyn til – dette er tross alt ikke motorbåter, og du vil raskt oppdage hva begrepet «sitting duck» betyr om du driter i vinden.
En artig detalj er forresten at du når som helst kan ta direkte kontroll over et av skipene i flåten din, og styre det ved hjelp av WASD-knappene og musen. Hvor nyttig det er, er et annet spørsmål.
Problemet med kamp i East India Company er at når du etter hvert skjønner at nøkkelen ligger i å lage store flåter, ender du opp som overlegen i en majoritet av kampene. Dermed er det bare et fåtall av dem som virkelig betyr noe. Men du kan ikke hoppe over uviktige kamper mot enslige skip, for hvis du velger å la datamaskinen ta seg av det vil ikke kommandøren din få erfaringspoeng, som han trenger for å gå opp i nivå. Og for å gni salt i såret, finnes det absolutt ingen tidskompresjon, så her må alt spilles ut i sanntid. Ikke særlig moro når du ikke har vinden på din side og skal forsøke å ta igjen et flyktende skip.
Det som virker som de mest spennende kampene i spillet, nemlig angrep på kystfort, får du imidlertid ikke lov til å kommandere selv, uansett hvor mye du skulle ha lyst.
Andre småting
Det er også visse andre irritasjonsmomenter med East India Company. Lastetidene som kommer før du får tilgang til en havn er akkurat så lange og hyppige at de irriterer. Du kan heldigvis skru av tredimensjonale havner (som uansett ikke har noen nytteverdi), og da fjernes lastetidene totalt. Men lasteskjermen må du fortsatt klikke deg forbi, og det holder ikke å bare klikke museknappen. Du må klikke på en liten «fortsett»-knapp. Hva er poenget med det?
Jeg føler også spillet er litt dårlig til å gi deg informasjon. Jeg skulle for eksempel gjerne fått et lite pling hver gang en av flåtene mine når en havn. Når jeg har mange, er det vanskelig å følge med, og det er ikke særlig moro å finne ut at en stor flåte har kastet bort en måned i havn fordi jeg ikke har vært opptatt med andre ting. Flåtene dine vises forresten heller ikke på minikartet, med mindre du har valgt dem.
Det ble litt mye kritikk her, fordi det er mye jeg synes East India Company burde ha gjort bedre. Men det gjør likevel nok riktig til at det ikke bare klarer å underholde, men også blir riktig så vanedannende. Kombinasjonen av handel og kamp fungerer fint, og selv om hver av delene er litt i enkleste laget sørger blandingen for at spillet holder seg friskt. Jeg føler det mangler dybden og variasjonen som skal til for å bli en slager, men er fortsatt et spill verd å spille.
Et element som blant annet har sørget for at The Patrician-spillene har holdt seg spennende i flere år etter lansering, er muligheten til å konkurrere med andre spillere om makten på havet. East India Company har også en flerspillerkomponent, men den er begrenset til individuelle sjøslag. Det er med andre ord ikke mulig å spille kampanjen i flerspillermodus, noe som er litt synd. Det er imidlertid flere moduser for flerspiller, hvor du må oppnå andre ting enn å bare mose fienden. Uheldigvis har jeg ikke fått testet denne delen av spillet, da serverne er tomme.
Konklusjon
Det er alt for lenge siden vi har fått et skikkelig godt handelsspill, og dessverre er ikke East India Company spillet som kommer til å ta opp arven fra serier som The Patrician og Port Royale. Det er et hyggelig strategispill som kan være svært vanedannende, men som ikke har dybde nok til å holde på interessen like lenge som klassikerne i sjangeren. Jeg mistenker at utviklerne i Nitro Games har undervurdert spillerne sine litt, og forsøkt litt for hardt å fjerne kompliserende elementer. I tillegg har de gjort noen litt underlige designvalg som ikke gjør spillet noen tjenester. Men på tross av alt dette er det lett å la seg underholde av dette spillet, og når du først kommer i gang gir det ikke slipp så lett.
East India Company lanseres på digitale distribusjonskanaler som GamersGate, Steam og Direct 2 Drive fredag 31. juli. Butikkutgaven kommer 14. august. Mer informasjon får du på spillets nettsted.
