Hva er egentlig essensen i et rollespill? Er det en fengende historie, troverdige karakterer som speiler sider ved oss selv, eller fantastiske omgivelser man kan fortape seg i? Skal vi tro Titan Quest, er alt dette irrelevant; monsterdenging, medisindrikking og byttesanking er den hellige treenighet gameplayet dreier seg om.
For hva er vel egentlig basisen i et rollespill, annet enn å denge monstre for at tallene som viser hvor flink du er, skal bli større? Selvfølgelig har vi rollespill med innviklede historier som prøver å si noe om den menneskelige tilstand (eller hvordan den menneskelige tilstand blir påvirket av at en kar med langt hår prøver å knuse jorda med en diger meteor). Men dersom man ikke helt har sansen for storslagne epos som krever femti timer bare for at man skal finne ut hva som egentlig var årsaken til det som skjedde i begynnelsen – eller hvis man bare vil ha et spill som ikke krever mer anstrengelse enn å klikke på musa for å vinne krigen mot ondskapen, bevares – er ingenting som et realt action-rollespill for å stille tørsten etter monsterslakt.
Første far i huset
Dette er ikke akkurat dagsferske nyheter, så man kan si at det finnes en del slike spill fra før av, hvis man ønsker å utvise takt og tone. I samme ånd kan man også lett driste seg til å hevde at originalitet og variasjon ikke er dyder som står spesielt høyt i kurs under designprosessen av slike spill; dette gjelder i aller høyeste grad også Titan Quest. Man drar ut på tokt, denger noen slemminger, samler opp et par hundre kilo med utstyr, finner ut hva som skal selges og hva som skal beholdes, og gjentar hele prosessen til rulleteksten dukker opp. Selvfølgelig deles det også ut rikelige mengder erfaringspoeng ettersom man arbeider seg videre i historien og denger monstre, som etterhvert fører til økte egenskaper og evner hos spillfiguren. Dette er blitt svært solid gjennomført tidligere, så hvilke nyvinninger har Titan Quest å by på?
Et svært kapabelt erfaringssystem, først og fremst. Ved å tilegne seg nye erfaringsnivåer, kan man velge i hvilken retning man skal utvikle figuren sin; man har til å begynne med ett felt å spesialisere seg innenfor - eksempelvis nærkamp, avstandskamp, forsvar og forskjellige typer magi – og blir etter en stund gitt muligheten til å velge et sekundærfelt. Innenfor hvert av disse feltene har man et hierarki av egenskaper og spesielle evner, og ved hvert erfaringsnivå får man tildelt erfaringsvaluta som brukes enten til å åpne opp nye nivåer i hierarkiet for dermed å få tilgang til nye evner, eller styrke evner en allerede er trent i. Det er et velfungerende system som muliggjør en mer naturlig og fleksibel figurutvikling enn i mange andre spill; man må veie for og imot hvorvidt det lønner seg å spesialisere seg innen ett felt, eller å satse på å spille som altmuligmann.
Jerikos horder
Poenget er iallfall at man kan snekre sammen en figur som passer ens egen spillestil, og det trengs. Med tanke på hvor latterlig store mengder med demoner, beist og andre utysker som har invadert landet, må man sørge for å være godt forberedt og bra utstyrt; ellers vil det gå en ille og man vil ikke få leve lenge i landet. Men dersom man tar seg tid til å lytte til erfarne fjellfolk og bruke kart og kompass, er det nesten skummelt hvor lenge man kan bli sittende foran skjermen. Flere småting som enkle teleporteringsmuligheter til nærmeste by, mange gjenoppstandelsespunkter som fører til lite rusling når man først biter i gresset, og et særdeles vennlig og informativt handelssystem gjør opplevelsen svært bekvem. Man bruker liten tid på å fikle med grensesnittet, og står fritt til å nyte opplevelsen og utsikten.
Som bringer oss elegant til det siste viktige punktet: Presentasjonen. Det er bare å innrømme det, Titan Quest ser utrolig lekkert ut. Spillet foregår i antikkens Hellas, og forsyner seg grovt av den rikholdige greske mytologien. Istedenfor demoner og djevler får vi satyrer, minotaurer, medusaer og annet pakk å hanskes med. Riktignok er det ikke første gang disse bandittene opptrer i digital form, men det føles mye mer autentisk når scenariet er knyttet opp mot en faktisk eksisterende mytologi på denne måten. Det går heller ikke upåaktet hen at de fleste menneskene i spillet ser omtrent ut som greske guder; deres ydmyke korrespondent må ærlig innrømme å ha valgt kvinnelig spillfigur kun basert på hennes særdeles behagelige utseende, for eksempel. Ulempen med det høye detaljnivået er selvfølgelig ytelsen; du skal ha en temmelig oppegående maskin for å kunne smelle alt på maksimum.
Avslutningsvis må flerspillermodusen trekkes fram. Spillet har to hovedmodi, og de er ikke delt inn etter antall spillere, slik man kanskje skulle tro; man har derimot valget mellom å spille gjennom den medfølgende, offisielle Titan Quest-kampanjen, eller en hjemmesnekret kampanje konstruert ved hjelp av de medfølgende redigeringsverktøyene. Om man spiller alene eller sammen med andre over nettverk spiller ingen rolle, fremgangen blir lagret uansett. Man kan dog ikke benytte samme figur i forskjellige kampanjer; anslagsvis var mulighetene for juks for store til at det kunne fungert på annet vis. Uansett er dette et fremragende system, og passer perfekt til formen på resten av spillet. Virkelig et eksempel til etterfølgelse.
Konklusjon
Det er en spesiell følelse som kommer når man bevitner skikkelig solid håndverk, og den følelsen kjenner man ofte mens man spiller Titan Quest. Det er ikke gjort noen oppsiktsvekkende endringer fra andre spill i samme sjanger, men det velfungerende erfaringssystemet, det stødige reisverket og den sterke flerspillerdelen gjør at veteraner som ønsker seg en ny verden å utforske, absolutt bør legge turen innom Hellas i sommer. Har du ikke vært borti denne typen spill før, men synes det høres artig ut, har du heller ingenting å frykte; terskelen er lav, og et vennlig hjelpesystem forteller deg alt du trenger å vite underveis.
Utviklerne har all grunn til å være stolt av Titan Quest; det gode håndverket som er lagt ned i spillet bør være et eksempel til etterfølge for andre spillprodusenter. Men likevel: Hadde utviklerne utvidet actionrollespillformelen litt istedenfor bare å følge den slavisk, ville nok Titan Quest ha nådd enda høyere.
