Et hovedfokus på flerspillerdelen har alltid vært et sikkert kjennetegn ved TimeSplitters-franchisen. I det første spillet var ikke enspillerdelen mer enn et knippe flerspillerbaner på tidspress mot en garnison av fiender. TimeSplitters 2 kom med en noe mer fyldig enspiller hvor en måtte gjennomføre flere oppdrag på ulike brett, men det eksisterte ikke noe mer enn en syltynn rød tråd, rent historiemessig. Utviklingen har vært lineær, og dermed kan det tredje spillet i serien by på en gjennomført og underholdende enspillerdel - samtidig som det ivaretar de feiende flotte spillermulighetene for deg og dine kamerater.
Vin Diesels utfordrer
I "Story Mode" får du muligheten til å bli kjent med den überbarske Cortez, og det hele starter et par hundre år etter det andre millenium. Ditt oppdrag er å sørge for at opphavet til menneskehetens største problem, aldri fant sted eller eksisterte. Menneskene er på randen til undergang, i kamp mot en overflod av udyr med uvisst opphav. Ved hjelp av tidskrystallene får Cortez muligheten til å foreta tidsreiser, og forhindre skapelsen av disse kreaturene. TimeSplitters byr på vidt forskjellige scenarier med disse tidsreisene. I 1969 slår Cortez lag med den kule og avslappede agenten Harry Tipper, mens han i 1994 skallebanker zombiehorder i en forlatt herregård, for å nevne noe. Historien er fullspekket av klisjerte replikker og vendinger, noe som underbygger den banale fornøyelsen. Hovedpersonen Cortez får deg til å strekke på smilebåndet med spillverdenenes barskeste stemme og framtoning, nest etter fengselsfuglen Riddick. Og hvem kan vel motstå en spillhelt av et slikt kaliber?
Disse tidsreisene skaper også historiemodusens tøffeste øyeblikk, i det Cortez møter seg selv i levende live. Alt tullet med tiden har skapt såkalte ormehull, og flere versjoner av spillets protagonist. For å nevne en situasjon: Cortez står foran en låst dør, og aner ikke hvordan han skal komme seg videre. Plutselig hører han en stemme, og i en luke i taket kan han se seg selv, som gir han nøkkelen. Når du nærmer deg slutten av brettet, gjentar situasjonen seg med akkurat de samme replikker og vendinger. Men, denne gangen er det den Cortez-en du styrer som kaster ned nøkkelen. Slike finurlige sekvenser støter man på med jevne mellomrom, og i noen situasjoner må også fortidens og fremtidens Cortez hjelpe hverandre i selve spillet. Dessverre inneholder spillet altfor få øyeblikk av denne sorten. Å se at det som faktisk er interessant med historien forekommer sjeldent, er skuffende. For utenom disse tilfellene er historien rimelig forutsigbar, og uten store overraskelser, eller hendelser som får deg til å fable om mulige teorier.
Historiemodusen kan også spilles kooperativt med en kompis, noe som byr på en hel del moro. Denne muligheten dekker dog ikke over det faktum at Cortez sitt eventyr rett og slett er for kort. På normal vanskelighetsgrad er showet kjørt i gjennom på en fem-seks timer, og selv om historiemodusen evner å underholde hele veien, skulle man kunne forvente et lengre eventyr. Heldigvis er det andre enspillermuligheter som på god vei kompenserer for dette. I arkadeligaen skal man kjempe mot datastyrte spillere i ulike scenarier, i en kamp om et vidt sortiment troféer. Modusen "utfordring" bygger på noe av det samme, men her får man også prøve seg på bisarre aktiviteter som kattekappløp og mursteinskasting. Har du lyst til å skilte med de tøffeste spillkarakterene ovenfor dine venner, er er det bare å stå på. Så godt som alle de 150 ulike spillkarakterene oppnår man nemlig som ensom spiller.
