Anmeldelse

TimeSplitters 2

Året er 1997 og GoldenEye kommer ut på N64. Det første suksessfulle førstepersons skytespill på en konsoll. I kjølevannet har det kommet ut mange førstepersons skytespill til diverse konsoller, mer eller mindre vellykkede, men de har aldri klart å nå opp til GoldenEye. TimeSplitters ble sluppet i 2000 og fikk god kritikk for sin multiplayer-del, mens singleplayer var heller tamt. Nå er det tilbake.

Side 1
Side 2
Side 3

Litt knotete styring
I tillegg til at singleplayer-delen er alt for lineær og kort, er kontrollene i TimeSplitters 2 kritikkverdige. På begynnelsen føles kontrollene helt forferdelige, blant annet fordi siktet var innstilt på omvendt styring. Heldigvis kan du selv stille på dem slik at de passer din stil. Du har vanligvis ikke noe "cross aim" på skjermen, men du kan få det ved enten å klikke eller holde inne den høyre analog-stikken. Problemet med "cross aim" på skjermen er at styringen blir helt annerledes. Da kan du dra siktet mye lengre ut til siden for å snu rundt og siktet stiller seg tilbake når du slipper den analoge-spaken. Dette gjør snikskyting mye vanskeligere enn det trenger å være siden du hele tiden må holde den analoge styrespaken akkurat der du skal skyte. Selv om dette kunne ha vært gjort noe bedre ødelegger det ikke for følelsen i spillet, du blir fort vant til den, og etter noen timer bak spakene skal du ikke se bort fra at du til og med kan synes at styringen er god.

Selv om singleplayer er underholdene er det med multiplayer TimeSplitters 2 virkelig skiller seg fra røkla. Spillet er rett og slett helt briljant i multiplayer, kanskje det beste multiplayer-spillet uansett konsoll. På begynnelsen må du velge mellom tre hastigheter: "Chilled", "normal" eller "frantic", som rett og slett er forrykende og et godt unntak til mange andre førsteperson skytespill på konsoll som er relativ trege. Du kan selvsagt også velge vanskelighetsgraden på de datastyrte modellene. I tillegg kan du gjøre det enten vanskeligere eller lettere for deg ettersom hvor god du er ved å velge mellom –15 til 15 før du begynner. Her finnes det nok å låse opp, noe som gjør at spillet kan være like aktuelt om 6 måneder. Det finnes 15 store og gode baner som slagene kan stå på, i tillegg til de du eventuelt har lagd selv.

Banene er godt laget og har en fin balanse mellom trange korridorer, åpne områder og plasser som er ine til å snikskyte. Alt passer godt til tempoet i spillet. Spillemåter er det overflod av. Hele 16 forskjellige spillemåter som 4 spillere kan kose seg med, med andre ord store valgmuligheter. Andre ting som lengden på runden enten i tid eller antall drepte, hvordan bot-ene skal være (vanskelighetsgrad og utseende), hvilke våpen dere skal bruke og mye mer kan du selvsagt innstille etter ønsket. Det finnes vanlige spill som deathmatch, med mange forskjellige varianter, som for eksempel at når man skyter noen så stjeler man livet de har. Eller varianten hvor man blir mindre og dermed vanskeligere å treffe desto lengre ned på listen man kommer.

Det kanskje mest spennende er det såkalte "monkey assist" hvor den som ligger sist får hjelp av en liten hær av aper. Det er over hundre spillbare karakterer med forskjellige ferdigheter, som alle dukker opp et sted i løpet av filmen. Her finner du alt fra soldater, mafiafolk, aper, noen supermodeller av noen damer, zombier og mye mer. Alt i multiplayer kan også spilles alene, men det først sammen med noen venner at det virkelig tar av. I tillegg til det "vanlige" multiplayer-modusen hvor man slåss mot hverandre finnes det også et glimrende co-operative del i spillet som gjør det mulig for deg og en kamerat å sloss sammen mot fienden, i motsetning til mot hverandre som du ellers gjør. Spillet er ellers det samme som i singleplayer, men her kreves det samarbeid. Du må fordele våpnene, skjold og lignende rettferdig. Co-operative fungerer ganske bra, med unntak av de samme problemene som i singleplayer.

Briljant map-editor
Selve rosinen i kaka (vet det egentlig heter rosinen i pølsa, men det smaker da seriøst vondt) er map-editoren. Med litt tid til overs kan du skape små mesterverker som du senere på dagen kan utfordre kameratene dine til en real kamp på, eller kose deg med alene. Map-editoren er egentlig veldig lett og brukervennelig. Du kan velge forskjellige utseende på veggene, lage flere etasjer, velge farger og fart på lys, hvor man skal begynne etter man dør, plassere ut våpen, power-ups og mye mer. Skulle du ha noen problemer eller spørsmål om map-makeren så har Eidos lagd sin egen side dedikert til å hjelpe deg med de spørsmålene du eventuelt måtte ha. Ta en titt her.

Våpnene er som sagt veldig viktig i et skytespill og her er det overflod av dem. Siden det er så mange forskjellige tidsperioder og steder er det også en utrolig spredning i de forskjellige våpnene du kan bruke i multiplayer. Du bruker alt fra armbrøst, som du for øvrig kan gjøre uhyre mer effektiv ved å tenne på pilene, til de verste futurisktiske som en laser pistoler som har et eget skjold. Alle pistolene, og mange av maskinpistolene, kan du få dobbelt av, noe som øker dødeligheten betydelig. Mange av våpnene har en alternativ skytemåte i tillegg til den vanlige. Her finner du granater, klebrige plasmabomber, sende tre raketter samtidig, få opp et skjold og mye mer. Det bør vel også nevnes at i multiplayer så finnes det på flere brett så finner du fastmonterte våpen med maskingevær og raketter. Flere kameraer er også montert sammen med maskingevær så du kan skyte inntrengere.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden