Time Crisis, sammen med The House of the Dead, er de ubestridte ringrevene i "rail shooter"-sjangeren. Her er alt unødvendig styr med navigering og utforsking lagt på hylla til fordel for ren og skjær skyteglede. Reglene er enkle; Beveger det seg – pek og skyt.
Har du noensinne satt en fot innenfor en god gammel arkade-hall, har du antakelig spilt Time Crisis. Hvem kan motstå fristelsen å plukke opp en gigantisk plastrevolver, klemme av til krampa kryper oppover pekefingeren og epilepsianfallet lurer rett rundt hjørnet? Det er en enkel formel som har sine svakheter, men også sin egne unike sjarm. Pluss på en god kamerat som deler moroa, og du har en oppskrift på suksess. Men kan man uten videre overføre denne formelen til Move-kontrollen, flatskjermen og sofaen hjemme?
Razing Storm står alene som et svart får i Time Crisis-familien som den første til å bevege seg inn på ukjent territorium. I det som må være et Modern Warfare-inspirert tiltak er tradisjonelle FPS-kontroller hvor spilleren selv navigerer miljøet, tatt inn i varmen. 
Bad Modern Combat Evolved
Det er som futuristisk spesialsoldat vi blir satt til å redde verden idet en søramerikansk terroristleder rømmer fengselet. Et enkelt premiss som etter hvert drysses lett med japansk spillfortellerstil og dertil medførende konsekvenser. Med ett er vi del av en kaotisk og enigmatisk urban krig. Et virvar av et persongalleri, forvirrende motiver og logiske brister hives mot oss. Eksplosjonene drønner, terroristene svermer og sambandet spraker i et forsøk på å overdøve en fullstendig mangel på sammenheng og motivasjon. Førsteinntrykket formidler et spilldesign-mantra som i hovedsak har bestått av at "Macho spesialsoldater er kule!" og "Pang-pang er moro, det!" Misforstå meg rett, jeg takker sjelden nei til pang-pang og spesialsoldater, men ethvert godt spill er større enn summen av sine bestanddeler.
En billig plastfølelse gjennomsiver absolutt alt. Overspillende skuespillere med brevkurs fra Ottars Skuespillerskule i Lom, menyer laget i Paint, og kjennemerker fra flere av de største FPS-titlene de siste årene. Drakten fra Crysis, favelaen fra Call of Duty, Nailgun fra F.E.A.R. 2 – listen er lang.
Nyhet:Enormt fokus på Kinect på TGS (X360)
Dårlig avtrekk
Spillet er av de første skytespillene til å implementere Playstation Move-støtte, og etter å ha spilt gjennom Metroid Prime 3 til Wii, vet jeg godt hva gode bevegelses-kontroller kan tilføre et spill. Man sikter på skjermen med Move-kontrolleren og et siktemiddel forteller deg hvor du peker. Forflytter du siktemiddelet mot siden av skjermen tilter, eller panorerer kameraet der etter. Eller, det er vel snarere det som er meningen. Jeg opplevde til stadig at siktemiddelet forflyttet seg langt til siden for der jeg pekte. I tillegg er det ikke tatt høyde for differanse i følsomhet i y-aksen, samt avstand til TV-skjerm. Noe som gir opphav til en opplevelse som kan sammenlignes med å løpe rundt med promillebriller og sammenknyttede skolisser mens du forsøker å balansere en potet på en skje i koffeinoverdose. Det er lite annet enn grusomt, og river fra meg det lille jeg hadde av innlevelse fra starten av.
Anmeldelse:Playstation Move - Målet om presisjon er i sikte
Heldigvis lider de fleste fiendene av sceneskrekk og står gjerne bom stille en god stund før de tar til med å skyte absolutt alle andre steder enn der du står, og da aller helst rett i veggen foran dem. I de tilfellene hvor disse amøbene skulle bli litt i overkant av hva du klarer, kan du huke deg ned bak kasser ved å peke Move-kontrolleren i taket. En helt hårreisende dårlig idé som fem av ti ganger ender opp med å kjøre kameraet rett opp, og vekk fra fiendene, og det aller helst når det står på som verst. Jeg vet helt enkelt ikke hvordan jeg skal uttrykke med ord hvor frustrerende det er.
Det tar imidlertid ikke mer enn fire timer før dette ensformige marerittet er over – glasset er halvfullt.
Spillet har også en flerspillerdel hvor du kan dele frustrasjonen din med andre spillere. Også her har Namco Bandai lånt fra vår gode venn Modern Warfare. Ved å delta og vinne i fire høyst ordinære modi – blant annet i favelaen – med opp til åtte spillere, kan du tjene opp erfaringspoeng, som igjen låser opp ferdigheter. Blant disse ferdighetene kan du til enhver tid kun bruke tre i kamp. Dessverre er de så vanvittig dårlig balanserte at de i seg selv er nok til å ødelegge en runde potetbalansering blant venner. I tillegg opplevde jeg også enkelte merkelige server-problemer som forverret opplevelsen ytterligere.
Skomaker, bli ved din lest!
Så har vi slått fast at Time Crisis ikke er helt klar for den tradisjonelle FPS-modellen, men fortvil ei, kjære leser – det er ikke bare sorgen. Sammen med makkverket som er Razing Storm, har Namco Bandai vært så sjenerøse å sende med både Time Crisis 4 og Deadstorm Pirates på samme platen. To arkade-spill i rail shooter-sjangeren som i seg selv kan by på litt enkel, men kort moro. Har du en ekstra Move-kontroll kan du be med bestemor på reisen, som er enkel nok for folk i alle aldre; pek og skyt.
Også i denne modusen har du flerspiller-elementer over nett, men da bare som en global toppliste over de høyeste poengsummene.
Konklusjon
Er du en slik som elsker å slite av deg håret i ren frustrasjon? Rusle gjennom endeløse grå ganger i jakt på fiender som har intelligensen til en muggen loffskive? Prøve å finne den røde tråden i en historie skrevet av en apekatt som må ha vært høy på sopp? Spille en billig kopi av tidligere titler, som innehar sjarmen til en skabbete chihuahua med underbitt? Da er virkelig Razing Storm noe for deg. 
Dette spillet burde være pensum i spilldesignkurs om hvordan ikke lage spill. Det er infantilt, grunnt og unødvendig. Flerspillerdelen er omtrent like underholdende som en episode av "Full House", med motstandere som kunne vært forbikjørt av pensjonister på plomberte rullatorer.
Skulle du allikevel snuble over dette spillet til en snau femtilapp på skrapsalg (og det kommer du til å gjøre), så kan du rive det med deg hvis du vil ha noe å spille med småsøsken eller lignende. Ellers, legg kursen godt utenom, og finn et skikkelig spill.
