Oppfølger med mange forbedringer
Summer Games ble som nevnt en stor suksess for utgiver Epyx, og det tok dem ikke lang tid å finne ut at de ville lage en oppfølger. Summer Games II kom i 1985, og inkluderte åtte nye øvelser. Denne gangen var øvelsene enda mer taktiske, og grafikken fikk seg også et kraftig løft. Blant annet la Epyx inn en mengde små animasjoner og påskeegg, en praksis de kom til å bli kjent for i årene som fulgte.
Et ekstra interessant element ved Summer Games II var at man kunne slå det sammen med originalen, og dermed få opp til seksten forskjellige øvelser. Dermed kunne man velge favorittøvelsene fra begge spillene og kose seg med dem. Summer Games II var ellers strukturert akkurat som originalspillet, men med enda større variasjon i øvelsene.
Fra tresteg til sprangridning
Først ut av oppfølgerens øvelser var friidrettsklassikeren tresteg, som krevde presis timing og koordinerte bevegelser. Her var det mange rom for feil, både i det første og de påfølgende hoppene. For å oppnå lange hopp måtte man ha is i magen og raske reflekser, for når man først startet hoppet skjedde veldig mye på kort tid.
Øvelse nummer to var roing, og her var målet enkelt og greit å komme før motstanderen i mål. Ved å bevege joysticken fra side til side beveget man årene, og riktig rytme var essensielt. Man måtte sørge for å utnytte hvert åretak maksimalt, samtidig som man ikke lot årene stå stille et sekund. Roing var en forholdsvis enkel øvelse, men det var likevel mye rom for perfeksjonering.
Etter å ha lekt litt i vannet bar det inn på friidrettsbanen igjen for en annen klassiker: Spydkast. Her måtte du få opp løpehastigheten ved raske knappetrykk. Så måtte du styre kastevinkelen ved å bevege joysticken oppover, og sørge for å kaste før det er for sent. Selv om spydkast var litt enklere enn tresteg var det ble det fortsatt ganske hektisk like før selve kastet, og det kunne være vanskelig å kombinere god kraft (løpshastighet) med den perfekte kastevinkelen.
Deretter var det tid for en langt mer eksotisk øvelse, nemlig sprangridning. Her viste Epyx hvor gode de var til å animere, med realistiske bevegelser hos hest og rytter. Målet var selvsagt å komme seg raskest mulig gjennom en løype full av ulike, fargerike hindre, og underveis måtte du både tilpasse farten og time hoppene og landingene for å unngå problemer. Det var lov å gjøre noen feil, men for mange tabber ledet til diskvalifikasjon.
Spillets siste friidrettsøvelse var tradisjonelt høydehopp. Nok en gang var det snakk om en kombinasjon av å øke farten og time hoppet riktig, med det ekstraelementet at du også måtte velge hvordan du skulle nærme deg selve hoppet. Det var mye som måtte gjøres riktig for å lykkes med et godt hopp, så dette var en av flere øvelser i spillet hvor man helst burde øve litt på egenhånd før man begynte å konkurrere.
Fekting er en idrett som nok har fått litt ekstra oppmerksomhet her til lands etter OL-sølvet i forrige uke, men det er fortsatt en liten idrett og det at den ble med i Summer Games II er et eksempel på hvor viktig det å kunne tilby varierte øvelser var for Epyx. Spillets representasjon av fekting er enkel men ganske autentisk – du fikk ikke mange ulike bevegelser, men i stedet var fokuset på timing og riktige valg. I motsetning til i London-OL var det ikke slik at begge fekterne får poeng hvis de treffer samtidig. Her fikk ingen poeng, og de fikk i stedet fortsette å fekte etter en liten pause.
Banesykling var den av øvelsene i Summer Games II som ligger nærmest de gamle joystickdreperspillene. Her beveget du joysticken rundt og rundt for å simulere pedaltråkking, men ikke så raskt man kunne. I stedet måtte man gjøre bevegelsene i takt med hvordan beina til syklisten på skjermen beveget seg. Det var viktig å komme inn i en god rytme.
Sist ut var nok en «smal» øvelse, nemlig elvepadling. Her så du båten ovenfra, og måtte navigere deg utfor en serie stryk mens du kom deg gjennom portene i tur og orden. Noen porter måtte tas baklengs, og hvis du misset porter eller gjorde andre feil ble du straffet med ekstra tid.
Stor suksess
Summer Games II ble, i likhet med sin forgjenger, svært godt mottatt. De fleste klarte å finne en eller flere favorittøvelser, og mange av de mer tekniske øvelsene inviterte til stadig gjenspilling for å slå rekorder. Mange regner fektingen og syklingen som litt svake, men fortsatt spillbare.
Etter suksessen med de to Summer Games-spillene fortsatte Epyx å lage sportspill med flere øvelser. Det neste spillet i serien var Winter Games, hvor vi fikk skiskyting, skøyteløp, hopp, bobslede og kunstløp. Så kom World Games, som inkluderte mer eller mindre eksotiske idretter fra hele verden – fra vektløfting til klippestuping. Sist ut av de store sportspillene deres var California Games, hvor vi blant annet fikk surfe, skate, sykle BMX og gå på rulleskøyter.
På slutten av åttitallet fikk Epyx dessverre omfattende finansielle problemer, blant annet fordi de var ambisiøse – eller dumme – nok til å prøve å lage sin egen bærbare konsoll. Prosjektet gikk i vasken og de gikk konkurs i 1989. Selv om de så vidt klarte seg gjennom konkursen kom de aldri tilbake til storformen. I 1993 var de kun en skygge av sitt tidligere selv, og la ned virksomheten. Konsollen deres ble forøvrig solgt til Atari og lansert som Atari Lynx, men selv om den var både avansert og kraftig ble den aldri noen suksess.
Les også: Tilbakeblikk: Winter Games
Les også: Bokanmeldelse: Barndommens TV-spill
Les også: Historiens største konsollflopper
