Tilbakeblikk

Tilbakeblikk: Starflight

Vi tar en titt på Mass Effects glemte forfar.

1: Side 1
2: Side 2

Et mystisk puslespill

Ettersom du utforsker nye planeter, møter nye vesener og finner informasjon i ruiner, vil du gradvis danne deg et klarere bilde av hvorfor menneskenes gamle imperium falt sammen. I tillegg vil du oppdage en ny trussel som truer med å utslette ikke bare Arth, men også resten av livet i den lokale delen av universet. Det viser seg til og med at du har en tidsfrist, og klokka tikker ubønnhørlig mot undergangen. I praksis har du heldigvis nok av tid, og spillet slutter faktisk heller ikke om Arth går under.

Starflight er et ekstremt åpent spill. Du får ingen føringer overhodet, og hvis du vet nøyaktig hva du skal gjøre kan spillet fullføres ved hjelp av en håndfull enkle steg – og uten en eneste romkamp. Det er selvsagt det å finne disse stegene som tar tid. Om du saumfarer manualen og leser alle beskjedene du får i hovedkvarteret vil du finne en rekke potensielt interessante steder å utforske, og når du utforsker disse vil du igjen finne hint om andre steder du kan gå for å få mer informasjon. Noen ganger føles det litt som å følge brødsmuler gjennom rommet, men ved jevne mellomrom belønnes du med verdifulle gjenstander og historiemessige gjennombrudd.

Fly hvor du vil (DOS).

Da jeg fullførte spillet endte jeg opp med flere sider med håndskrevne notater. Her var det alt fra koordinater til informasjon jeg hadde skaffet meg i samtaler med de mange romrasene i spillet. Det var jeg selv som valgte hvilke av tipsene jeg ville fokusere på og i hvilken rekkefølge jeg skulle gjøre det. Ved flere anledninger endte jeg opp uten å vite hva jeg skulle gjøre videre, men da hjalp det som regel å oppsøke noen av spillets raser for videre samtaler. Når jeg først fikk ett gjennombrudd kom det sjeldent alene.

Rike dialoger

Et av Starflights mest imponerende aspekter er interaksjonen med de andre rasene i spillet. Hver rase har sin egen unike stil og væremåte, og spillutviklerne har stappet mye humor inn på de to diskettene spillet opprinnelig kom på. Insektrasen Velox har for eksempel svært høye tanker om seg selv, og snakker som en ikke helt vellykket men veldig sjarmerende Google Translate-tekst. De superfeige Spemin presenterer seg som utrolig mektige og den ypperste rasen av dem alle, men med en gang du viser tegn til aggresjon er det ikke måte på hvor høye tanker de har om deg og hvor små og ubetydelige de selv er.

Kommunikasjon innledes alltid ved at du støter på et eller flere romskip. Noen ganger er de fientlig innstilt fra starten av – avhengig av hvilken rase de representerer og hvordan du har behandlet dem tidligere. Men de mer siviliserte rasene vil som regel svare på anrop og utveksle ord i stedet for laserstråler og missiler. Kommunikasjon er i utgangspunktet enkelt. Du velger mellom tre forskjellige holdninger – vennlig, fientlig eller underdanig – og så kan du komme med enkle utsagn eller stille spørsmål om en serie generelle emner. Hvilke svar du får avhenger igjen litt av hva de du snakker om mener om deg, og hvis de misliker deg vil de neppe gi deg statshemmeligheter.

Her er det bare å krysse fingrene (Amiga).

Det eneste skåret i gleden er at det virker litt tilfeldig hva de individuelle kapteinene du møter har å si, og når du har snakket med dem en stund vil de som regel avbryte kommunikasjonen fordi de har andre ting å foreta seg. Dermed ender du opp med å måtte snakke med representanter for samme rase om og om igjen, for å melke dem for nyttig informasjon. Om du setter deg fast i spillet er sjansene store for at du ikke har fått en eller annen bit informasjon fra noen – men heldigvis er det som regel slik at viktig informasjon kan skaffes på flere forskjellige måter.

Stor innflytelse på mediets utvikling

Det er flere grunner til at Starflight fortsatt evner å engasjere. Jeg har allerede nevnt det vanedannende samlerelementet – det er rett og slett gøy å reise rundt på jakt etter ressurser, selv om du strengt tatt ikke behøver å spille spillet i så mange timer før du har kjøpt og oppgradert det meste som er tilgjengelig. Men vel så viktig er nettopp friheten og måten du pusler sammen mysteriet på. Det er noe eget over å løse et spill ved hjelp av notater og egne teorier, i stedet for å følge ordre og pekere som forteller hvor alt det viktige du trenger befinner seg. Man får et større eierskap til det som skjer når man selv har fått ansvaret for å drive handlingen videre.

Måten Starflight forteller sin historie på har i stor grad vært med å påvirke utviklingen av senere åpen verden-spill og rollespill, og de gjenglemte loggene fra en fordums tid vekker minner om alt fra BioShock til Deus Ex. Spillet har også vært en direkte inspirasjonskilde til flere andre klassikere. BioWares Casey Hudson har for eksempel trukket frem Starflight som en av de viktigste inspirasjonskildene for Mass Effect-serien. Starflights DNA kan blant annet spores i det første Mass Effects utforskning av planeter og det relativt åpne universet serien tilbyr. I tillegg leverte Starflight et tidlig eksempel på dataskapte miljøer, en funksjonalitet spill som for eksempel Minecraft er helt avhengig av for å fungere.

Fanatiske, religiøse fisker. Akkurat det vi trenger (Amiga).
Les også
Journey-utvikleren lengter etter storsuksessen

DOS, Amiga eller MegaDrive?

Skal du spille Starflight i dag kan det være lurt å velge riktig versjon. EGA-versjonen for MS-DOS er tilgjengelig på GOG, sammen med oppfølgeren, og det er den letteste versjonen å få til å fungere på en moderne datamaskin. Kjøper du GOG-versjonen er oppsettet gjort for deg, og du installerer og starter spillet som et vanlig Windows-spill.

Samtidig er det et par problemer med DOS-utgavene. For det første er de skikkelig ondsinnede. Du har kun én lagrefil, og når du dør slettes den. Det er nærmest uutholdelig å spille spillet slik i dag, ikke minst fordi du kan treffe på fiender som er så godt som uslåelige uansett hvor mye du har oppgradert skipet ditt. Det å manuelt manipulere lagrefilene slik at du har sikkerhetskopier betyr merarbeid. For det andre oppleves brukergrensesnittet kraftig foreldet – spillet bruker ikke mus, så det meste er hakket mer tidkrevende enn det behøver å være.

Et alternativ er versjonene til Amiga, Atari ST og Mac, som kom et par år senere. Alle disse har et oppgradert grensesnitt som benytter seg av musen, og det fungerer mye bedre enn DOS-grensesnittet. De har også langt mer detaljert grafikk, selv om Mac-versjonen er i sort/hvitt. Personlig gikk jeg for Amiga-versjonen, som kunne kopieres til harddisk og spilles derfra for å kutte ned på lastetidene. Det å få denne versjonen til å fungere krever imidlertid at du har litt kjennskap til plattformen og emulatorene som finnes for den, for med feil emulatorinnstillinger kan du se frem til å stadig plages av Amiga-plattformens notoriske «Guru Meditation»-feilmelding.

Sega-versjonen er den nyeste og kanskje beste (MegaDrive).

Det siste reelle alternativet er versjonen for Sega MegaDrive, som kom enda noen år senere. Dette er den klart peneste versjonen av spillet, og selv om musen byttes ut med kontroller fungerer grensesnittet greit. MegaDrive-versjonen har også en rekke nye funksjoner, slik som ekstra oppgraderingsmuligheter. Versjonen kommer også med flere andre endringer, så om du er ute etter den originale opplevelsen i best mulig innpakning er Amiga-versjonen et bedre alternativ. Hvorvidt MegaDrive-versjonen er et bedre spill enn originalen strides de lærde om, men den er i alle fall snillere. En siste versjon som kanskje bør nevnes kom til Commodore 64, men kun fordi det var en imponerende teknisk bedrift å skvise spillet inn på maskinvare fra 1982.

Det krever litt å sette seg inn i et retrospill av Starflights kaliber, men hvis du har anledning og tid vil jeg absolutt anbefale at du gjør et forsøk. Det er et spill som har vært med å forme mediets utvikling, og det er fortsatt underholdende på tross av sin høye alder. Om du synes konseptet i Starflight virker spennende, men at selve spillet virker litt for primitivt, vil jeg i stedet anbefale at du sjekker Star Control 2. Denne nittitallsklassikeren bygger på samme konsept, men har et langt mer strømlinjeformet grensesnitt og er på de aller fleste måter et bedre spill. I mine øyne er faktisk Star Control 2 en av tidenes store spillklassikere, så du bør definitivt ta en titt. Men uten Starflight hadde det neppe eksistert.

Starflight 1 og 2 kan som sagt kjøpes på GOG. Det kan også Star Control-spillene, og Star Control 2 har i tillegg fått en gratis nyversjon laget med originalskapernes velsignelse. Et nytt kommersielt spill i Star Control-serien er også på vei.

1: Side 1
2: Side 2

Siste fra forsiden