Den siste tiden har det vært en stor entusiasme for romfart, spesielt etter at «Curiosity» landet på Mars og kjørte litt rundt der oppe. Nylig har forskere oppdaget at det finnes en planet i vårt nærmeste solsystem, Alpha Centauri, bare fire lysår unna. Da stiller man gjerne de ambisiøse spørsmålene; er det liv der ute? Er det mulig å kolonisere andre planeter? Dette er også grunnleggende spørsmål for strategispillet Sid Meier’s Alpha Centauri.
Navnet på spillet er for øvrig litt misvisende da det var Brian Reynolds, og ikke Sid Meier, som ledet utviklingen. Slik var det også på spillets spirituelle forgjenger, Sid Meier’s Civilization II.
Fra sivilisasjonens vugge
Dersom du har spilt noen av spillene i Sid Meier’s Civilization-serien vet du at det finnes flere måter å vinne spillet på. En av måtene er å vinne det såkalte «space race». Med andre ord, å være den første sivilisasjonen som bygger et romskip og sender dette av gårde for å kolonisere en planet rundt vår nærmeste stjerne, Alpha Centauri. Da Brian Reynolds, Sid Meier og en håndfull andre forlot Microprose og grunnla Firaxis, hadde de ikke fått med seg rettighetene til Civilization-spillene. Derfor ble et futuristisk strategispill, bygget på mange av de samme prinsippene, en av de første titlene til det nystartede selskapet.
Alpha Centauri er et turbasert strategispill som på mange måter minner om Colonization og Civilization-spillene. Ved å bygge og utvikle baser, utforske planeten, forske frem ny teknologi, og kommunisere med, og gjerne krige med, de andre grupperingene, skal du sørge for at din ideologi blir den dominerende på den nye planeten. I motsetning til mange andre spill i denne sjangeren forsøker Alpha Centauri også å formidle en historie som spiller seg ut etter hvert som du gjør nye fremskritt. Spillets utløp fra Civilization bakes også inn i historien.
I det menneskeheten er på randen av kollaps, makter FN å få sendt av gårde et romskip med et internasjonalt mannskap. Målet er å kolonisere en planet i Alpha Centauri-systemet og dermed sikre menneskets videre eksistens. Reisen går fint, men når romskipet kommer inn i bane rundt planeten går noe galt. Det oppstår et mytteriforsøk om bord som ender i en brann, og man mister kontrollen over skipet. Mens det enorme romskipet er på vei mot en ukontrollerbar krasj med planeten, klarer mange overlevende å skyte seg ut i redningsmoduler. Det er syv slike moduler om bord på skipet og de lander på ulike steder på planeten. Uten noen måte å kommunisere med de andre på, opprettes derfor syv ulike grupperinger med vidt forskjellig ideologi.
Ulike barn leker best
Lady Deidre Sky leder Gaia's Stepdaughters som er miljøaktivistene på den nye planeten. De kjemper for at man skal behandle planeten skånsomt, leve i harmoni med den fremmede naturen, og ikke utnytte dens ressurser på samme måte som de mener man gjorde på jorden. Chariman Sheng-Ji Yang leder Human Hive som er en kollektivistisk og nærmest kommunistisk fraksjon. De ønsker et totalitært samfunn der hvert individ kun har en verdi dersom det bidrar til samfunnet. Academician Prokhor Zakharov leder The University of Planet, og fokuset deres er forskning og fremgang. Disse teknokratene setter det meste til side, inkludert etiske begrensninger, for å nå nye forskningsmål.
CEO Nwabudike Morgan leder Morgan Industries og han mener at en ny sivilisasjon bør drives som et firma. Han kjemper for det frie, uregulerte markedet hvor kapitalismen rår og det er opp til hvert enkelt individ å bane seg frem i samfunnet. Colonel Corazon Santiago styrer den militaristiske Spartan Federation. De mener at den beste måten for menneskeheten å overleve på er å dyrke disiplin, styrke og våpenteknologi.
Sister Miriam Godwinson leder The Lord's Believers og er menneskehetens religiøse alibi. Med en fundamentalistisk tro på mennesket som guds ypperste skapning kjemper de for tradisjonelle verdier og et kristent samfunn. Den siste fraksjonen i spillet er The Peacekeeping Forces som ledes av Commissioner Pravin Lal. De søker å opprettholde det originale FN-mandatet og ønsker å skape et samfunn bygget på fredelige løsninger og demokratiske prinsipper.
Et av de viktigste elementene i Alpha Centauri er at de ulike fraksjonene du kan styre virkelig skiller seg fra hverandre. De starter med ulike typer enheter og teknologier, men de har også unike fordeler og handikap. Kapitalistene klarer eksempelvis å tilerverve seg rikdom mer effektivt enn andre. Samtidig er deres innbyggere mer vant til luksus og god plass, og dermed kan ikke basene deres ha like mange innbyggere.
Gjennom et eget system som kalles «social engineering» setter du opp hvordan din fraksjon skal drives. Ved å implementere ulike politiske styringsprinsipper påvirker du tydelig i hvilken retning du vil at samfunnet ditt skal gå. Implementerer du et demokratisk samfunn sammen med et fritt marked og et fokus på rikdom vil følgene bli ekstremt annerledes enn dersom du går for en politistat med planøkonomi og et fokus på kunnskap. Det er svært tilfredsstillende å forme fraksjonen din slik du vil, og det gjør det også mye mer aktuelt å spille gjennom spillet flere ganger. Det er nemlig skikkelig moro å forsøke seg på svært ulike strategier.
We come in peace?
Det er ikke bare de andre menneskene på planeten som vil stikke kjepper i hjulene for deg. Etter kort tid finner du ut at noe var til stedet på planeten før dere. En livsform eksisterer allerede på den nykoloniserte planeten, et liv det tar lang tid å forstå hva er. Det er dette som blir den narrative delen av spillet. Etter hvert som du oppdager mer av denne ukjente rasen får du presentert tanker og opplevelser til fraksjonslederen du kontrollerer. Formidlingen av dette foregår via tekst. Det fremmede livet manifesterer seg først som rød soppvekst som dekker store områder av planeten. Ut fra disse dukker det opp ormesvermer som sprer terror blant menneskene med psykiske angrep.
Disse svermene innehar en intelligens, og etterhvert som du gjør teknologiske fremskritt vil du finne opp bedre måter til å beskytte deg mot dem, bedre måter å drepe dem på, men også hvordan du kan kontrollere dem. Et av spillets beste øyeblikk er når du plukker ut en spesielt flink student til et hemmelig forskningsprosjekt. Denne studenten skal transformeres til å bli en slik sverm, og gjennom hennes erfaringer lærer du også mye om dette underlige livet og hvordan planetens økosystem egentlig henger sammen. Ved å satse mye på miljøet vil du etter hvert kunne gjøre planeten til en alliert i stedet for en fiende.
En av måtene du kan vinne spillet på er å fullt utforske planetens liv. Deretter kan du ta menneskeheten til neste skritt i evolusjonen og forene deg med planeten. Dermed blir du ett med plantenes felles intelligens og transenderer fra din verdslige kropp.
