Begynte som en animasjon
Utviklingen av Lemmings startet egentlig ved en tilfeldighet. I 1989 jobbet den skotske utvikleren med et helt annet prosjekt, nemlig det innovative sideskrollende actionspillet Walker (som etter mye om og men endelig kom på markedet i 1993). Her styrte du en kamprobot, og naturlig nok ønsket man å vise at denne var rimelig stor. Derfor hadde man behov for å lage svært små menneskefiender, og utfordringen var å lage disse så små som mulig med datidens lave skjermoppløsning, samtidig som de ble animert på en naturlig måte.
En konseptanimasjon opprinnelig laget av DMA-ansatte Mike Dailly (i gode, gamle DeluxePaint) markerte starten på det som etter hvert skulle utvikle seg til å bli Lemmings. Hans små figurer var såpass vellykkede at utvikleren valgte å forsøke å implementere en videreutviklet versjon av dem i et spill.
Den første prototypen av Lemmings inneholdt rett og slett bare en gjeng små lemen som gikk botover et landskap i karakteristisk stil, og denne ble vist den britiske utgiveren Psygnosis i 1989. De takket i utgangspunktet nei, men hos DMA Design begynte ideene raskt å strømme på. Etter hvert ble det David Jones (også kjent som GTA-seriens far) som tok ansvar for prosjektet, og skepsisen til Psygnosis forsvant raskt da de fikk en spillbar versjon å leke med. Resten er historie.
Før Lemmings kom ut var de mest populære hjernetrimspillene inspirert av det russiske spillfenomenet Tetris, eller ofte mer abstrakte og logiske affærer. Sjangeren hadde selvsagt mange gode og unike spill, og inkluderte også en del spennende hybrider (for eksempel sideskrollende actionspill med tunge hjernetrimelementer), men Lemmings representerte likevel noe helt nytt. Etter som det i tillegg kunne skilte med svært god grafikk og lyd, var det kanskje ikke så rart at det fikk massevis av oppmerksomhet før lansering.
Da spillet først kom ut i februar 1991 solgte det 50 000 kopier den første dagen, noe som absolutt ikke var vanlig for et spill på Amiga-plattformen (som slet kraftig med piratkopiering). Versjoner til andre formater fulgte på løpende bånd – spillet kom til alt mellom himmel og jord, inkludert rariteter som FM Towns Marty og Philips CD-I. Commodore 64 fikk også en versjon, som kanskje virket utrolig enkel i forhold til storversjonene, men som faktisk var et teknisk vidunder på den enkle maskinvaren, og endte også opp som et av de siste virkelig gjennomførte spillene til formatet.
Suksessen fortsatte – en stund
Både Psygnosis og DMA Design var fast bestemt på å videreføre suksessen, og allerede samme år kom Oh No! More Lemmings ut på markedet. Dette var en samling 100 nye nivåer som ble solgt både som frittstående spill og utvidelsespakke, og også denne ble en suksess. Nivåene var riktignok ikke like spennende som i originalen, etter som de ikke hadde den samme «organiske» stilen som preget mange av de mest minneverdige originalnivåene.
Lemmings fikk også en haug oppfølgere. Lemmings 2: The Tribes bygde videre på originalens konsept, men inkluderte hele 51 forskjellige oppgaver for de suicidale småkrypene, og gav dem alt fra ski til hangglidere. Personlig synes jeg dette ble litt for mye av det gode, og at originalens mer enkle konsept fungerte bedre. Lemmings 2 fikk god kritikk, men aldri det samme klassikerstempelet som originalen. DMA Design forsøkte enda større endringer i All New World of Lemmings, hvor actionfokuset ble større og vi blant annet fikk fiender som måtte unngås. Spillet ble ingen stor suksess, og var det siste Lemmings-spillet utviklet av originalskaperne DMA Design.
Psygnosis fortsatte med spill som 3D Lemmings og Lemmings Revolution, samt avstikkere som det isometriske skytespillet Lemmings Paintball. Etter at den britiske utgiveren ble innlemmet i Sony Computer Entertainment Europe (som Studio Liverpool) forsvant de små raringene helt fra rampelyset, og kom ikke tilbake før Sony fikk Worms-veteran Team 17 til å lage et nytt Lemmings-spill for PS2 og PSP i 2006. Dette var relativt trofaste nyversjoner av originalspillet, med klassiske nivåer og de opprinnelige åtte egenskapene, men langt større figurer. PS2-versjonen inkluderte spennende støtte for EyeToy-kameraet. Team 17 laget også en nedkuttet versjon (med kun 40 nivåer) til PS3, som fortsatt er til salgs gjennom PlayStation Network.
Vi har ikke fått spesielt mange direkte kloner (selv om det har kommet noen), men konseptet om å redde figurer man i utgangspunktet ikke har direkte kontroll over har i årenes løp også dukket opp i mange spill fra andre utviklere og utgivere. Et av de beste er den ukjente perlen Benefactor, fra skaperne av Battlefield-spillene, men i senere tid har vi for eksempel fått Lemmings-inspirerte oppdrag i LittleBigPlanet 2 og den spennende hjernetrimmeren Clones (som er ute på Steam, og snart får butikklansering).
Det at vi fra tid til annen får Lemmings-inspirerte spill er selvfølgelig vel og bra, men jeg håper at Sony, som eier serien, snart gir oss en skikkelig fortsettelse på sagaen om de små, vandrende smurfekrypene. Jeg er overbevist om at det finnes mange utviklere som hadde hoppet på sjansen til å lage det neste Lemmings-spillet.
