Hvor mange av dere har hatt proffdrømmen? Det vil si, før dere fant ut at fotballtalentet kanskje ikke var så stort som det virket på småguttenivå. Det er en uhyre lav prosentandel som etter hvert får sjansen til å leve av fotballen, langt mindre bli styrtrik av sporten. Denne høsten er det imidlertid horder som kommer til å betale for å se seg selv spille for sitt eget favorittlag, ja med flagget på brystet til og med. Velkommen til smellfeite FIFA 09.

Masse innhold

Som vanlig er det mer enn nok å ta seg til å årets FIFA. Her kan du leke manager i 30 autentiske ligaer, spille en sesong med ditt favorittlag, kjøre en vennskapskamp mot en kompis eller spille ti mot ti over nett. En tjeneste ved navn «Adidas Live Season» skal sørge for at du hele tiden får oppdatert data fra de største ligaene i jevnlig sanntid. De som er i knallform i virkeligheten blir dermed vel så gode i spillet, noe som er en flott detalj.

Den aller beste enspillermodusen er imidlertid «Be A Pro». Her kan du lage deg selv og sette spilleren i den stallen du foretrekker. Du må først overbevise på reservelaget, men om du presterer jevn vil du etter hvert stige i gradene. På klubbnivå kan du jobbe deg opp til å bli kaptein, og da kan du faktisk påvirke lagets taktiske disposisjoner. Landslagsledelsen følger også med deg, og jeg fikk relativt tidlig sjansen av Åge Hareide, i en vennskapskamp mot selveste Italia. Etter en imponerende debut er jeg nå fast inventar på et Norge som endelig presterer slik folket forventer.

Poenget i «Be A Pro» er å prestere på sin posisjon, enten det er mellom stengene eller på topp. Hvis du er venstreback bør du holde posisjon, tenke pasningsskygger og treffe på så mange taklinger som mulig. Jo mer du gjør riktig, jo bedre karakter får du etter endt kamp. Det er denne karakteren som avgjør hvor mye skryt og oppmerksomhet du får.

I tillegg får du en rekke delmål du skal oppnå i hver kamp, slik som å score tre mål eller at laget skal vinne kampen. Om disse går inn får du ekstra erfaringspoeng. Disse poengene brukes til å utvikle spilleren din i et mylder av evner, slik at han til slutt blir en superstjerne. Det er viktig å oppgradere evner som er relevant for din posisjon, da får du også en større spisskompetanse – og blir dermed dominerende.

«Be A Pro» er dypere i år, og det er morsomt dele opplevelsen med andre, men det er noen par skår i gleden. Jeg synes medspillerne, ja for så vidt motspillerne også, er litt for statiske. Selv om du kan gi de beskjeder om hva det skal foreta seg blir det hele litt stillestående. Dette bedrer seg noe med de beste lagene, men potensialet for å spisse bevegelsesmønstre er så absolutt der.

Stor frihet

Når man skal beskrive banespillet for øvrig er det like greit å ta utgangspunkt i vanlige kamper, der du styrer spilleren som til enhver tid har ballen. Friheten i spillet er større enn noen gang. Du har større muligheter til å bevege deg slik du ønsker, i det tempoet som synes best – her kan du også stille farten slik du vil ha den, og i FIFA 09 synes jeg banespillet fremstår aller best på maksimal hastighet.

Det fysiske aspektet har også blitt bedre. Ballen lever mer sitt eget liv, og spillere smeller i bakken om de bommer med en takling eller dulter rett inn i en annen spiller. Friheten setter deg også i stand til å variere spillet i langt større grad, og da nærmer man seg også ekte fotball. Det er ikke noe som føles bedre enn å smelle ballen i nota etter et mønsterangrep med mange trekk.

De som liker en mer direkte spillestil kan glede seg over at gjennombruddspasningen har blitt langt bedre siden FIFA 08. Det har imidlertid blitt litt hardere enn i UEFA EURO 2008 å slå slike pasninger, men når de sitter kan du komme til svært store scoringsmuligheter. Man er nemlig ikke bundet til løpene i like stor grad som tidligere, og da er det en lek å tilpasse seg andres pasninger.

Kontrollfriheten er med andre ord ganske stor, men det er fortsatt noen irriterende begrensinger og forsinkelser. Mottak og vendinger tar fortsatt for lang tid. Dette strider rett og slett mot sportens natur, siden gode vendinger bør være et angrepsvåpen som sparer både tid og meter. Slik er det ikke alltid i FIFA 09. Balltap som følge av halvskriptede vendinger og mottak er nok den største akilleshælen til dette spillet.

Til gjengjeld har målvakten blitt enda mer troverdig i forhold til tidligere utgaver, både på godt og vondt. Han er enda mer aktiv i feltet, og bokser gjerne ballen ut på banen. Det fungerer også fint å heade ballen tilbake til keeper, da holder han ballen i fast grep. Hvis det røyner på blir sisteskansen også med opp på hjørnespark, noe som selvsagt kan slå ut begge veier. Tabber vil du garantert se fra mannen med hanskene, men de virkelig litt mer virkelighetstro i FIFA 09.

Varierende dataintelligens

Vanskelighetsgraden avgjører i stor grad hvor intelligente motstandere du får. På det aller vanskeligste er det kunstige intelligensen knivskarp og kalkulerende, her kan du faktisk lære mye av å se din rival i aksjon. Litt lavere ned på skalaen får du servert mye mer idiotisk oppførsel. Det er nesten slik at du spiller mot bedriftslaget til blindeforbundet, og slik blir det ikke veldig spennende kamper av.

En annen som varierer voldsomt i prestasjonene, er dommeren – som også må få blindestempelet innimellom. I FIFA 09 ser du i hvert fall dommertrioen ute på banen mens du spiller, noe som er en fin detalj. Kanskje det er nettopp fordi han blir sett at pipeblåseren har et så sterkt ønske om å markere seg. Jeg opplever dommeren som altfor streng, og kortene sitter løs i lomma på mannen i sort.

Selv om fordelsparagrafen fungerer noe bedre enn tidligere, er den fortsatt mangelfull. Her risikerer man å miste store målsjanser fordi fløyta blir brukt litt for aktiv. På plussiden er det meget velkomment at dommeren kan gå inn å gi kort for stygge taklinger etter at ballen er ute av spill – det gir et mindre oppstykket banespill.

Kvalitetsforskjellene på spillere er tydeligere i FIFA 09 enn de noen gang har vært. De største stjernene har langt større fart enn spillerne på de dårligere langene, og de som har tunge skudd i virkeligheten har også litt av et tilslag i spillet. Dermed kan du utnytte virkelige styrker i spillet, og slik har det ikke alltid vært i FIFA.

Taktikkbombe

Når det gjelder det taktiske kan du også fordype deg mye mer enn før, her har FIFA 09 fått en skikkelig ansiktsløftning. De taktiske mulighetene er langt mer detaljerte og anvendelige. Her kan du stille på alt fra farten man skal kjøre overganger i, til hvilken type pasninger man bør satse på – det påvirker selvsagt løpene til datakollegaene dine. Under kampene kan du som tidligere gir ordre om å kjøre kontring eller den populære offsidefellen.

Visuelt har EA alltid levert en knallsolid totalpakke i sine sportsspill. FIFA 09 er slett ikke noe unntak i så måte. Her stemmer det meste når det kommer til velkjente arenaer, drakter og spillere – selv om likhetene når det kommer til kjente spillere neppe vil slå deg i bakken på grunn av fotorealismen. Når du spiller sesongbaserte moduser vil du også oppleve værendringer, noe man kunne gjort enda mer ut av med tanke på hvordan vær påvirker spilleforhold.

Animasjonene er stort sett gode, selv om enkelte situasjoner fortsatt lider av for tung animasjonsskripting. Videre synes det noen ganger som om spillere løper på en tredemølle der de raser ned kanten, men dette er et problem som delvis løses ved å skru hastigheten til maks. Da har som nevnt spillet også den mest naturlige flyten. Jeg vil nok en gang gi kritikk for den kjedelige oppstykkingen av spillet hver gang det byttes spillere, det må det være mulig å gjøre noe med, EA!

Kommentatoren har imponerende nok maktet å fornye seg veldig fint i FIFA 09. Martin Tyler og Andy Gray er en knallsterk duo som høyner rammen rundt kampene med flere hakk – deres innsats setter jeg virkelig pris på. Stemningen blant klonepublikummet er som vanlig upåklagelig, ørene dine vil oppleve dette som ekte kamper fra de største ligaene på TV. Musikken holder også et fint nivå, selv om denne aldri blir en viktig del av spillopplevelsen.

FIFA 09 er en fryd å spille alene, men nærmest orgasmisk sammen med likesinnede i sofaen. Her kan dere prøve dere som proffer, spille mot eller med hverandre i turneringer eller utfordre andre sammen over nett. Du kan også spille alene på nett, og se deg selv stige i gradene på forskjellige rangeringslister. En nyhet i år er at man kan spille ti mot ti på for eksempel Xbox Live. Vi har dessverre ikke fått testet denne biten ennå, men jeg ser allerede nå for meg kaoset det vil bli om man ikke er disiplinerte i forhold til roller og posisjoner. Denne modusen kan enten blir fryktelig bra, eller knekke ryggen om samtlige spillere går for å blir matchvinner i hvert oppgjør.

Konklusjon

Det er ingen tvil, FIFA 09 er det beste i serien på lenge. Det ligger på samme nivå som UEFA EURO 2008 og Champions League 2006-2007 gjorde da de kom ut. FIFA 09 føles friskt, fritt og uhyre stort – her blir du neppe lei før neste utgave kommer om et drøyt år. Her kan du kose deg alene med «Be A Pro»-modusen, eller sammen med en venn eller tre i sofaen. Det blir også spennende å se hvordan ti mot ti over nett vil fungere når fotballhordene slipper til.

Noen minuser er det likevel å sette fingeren på. Skriptingen under kamper er fortsatt litt for synlig, noe som gir enkelte trege vendinger og mottak – og det er ikke noe som er mer irriterende enn å miste ballen når du faktisk ikke kontrollerer spilleren. Alt sett under et er imidlertid FIFA 09 et svært godt produkt, fotballelskere kan bare glede seg.

Anmeldelsen baserer seg på Xbox 360-utgaven av FIFA 09. Spillet kommer også på PC, Playstation 2, Playstation 3, DS, PSP og Wi, og utgis 2. oktober.