Flere baner
Antallet baner har blitt større. På PC får du 18x18 hull å kose deg med, mens du på PS2 får hele 19 forskjellige baner. De aller fleste er hentet fra eksisterende baner. Virkelige spillere i bøtter og spann er også med på å gjøre opplevelsen troverdig. Når du kan alle de medfølgende banene ut og inn (som om det kommer til å skje med det første) kan du skape dine egne. På PS2 er selvsagt denne funksjonen langt mindre fleksibel enn på PC. Du kan ikke skape noe nytt selv, men setter sammen forskjellige hull til en ny bane. På PC står du langt friere. Er du ikke av det kreative slaget kan du laste ned baner fra nettet, men det er strengt tatt ikke vanskelig å skape sine egne virtuelle lekeparker. Det som imidlertid er veldig vanskelig, er å få det til å se bra ut, det krever en solid dose tålmodighet og innsatslyst hvis du vil realisere din drømmebane på skikkelig vis.
Grafisk var Tiger Woods 2003 meget tiltalende, og det gjør derfor ikke spesielt mye at forbedringene i årets versjon er relativt små. Spesielt på PS2, som kun ser ut til å ha fått litt småpuss. PC-versjonen har blant annet fått publikum i 3D, og ser fortsatt svært bra ut. På denne fronten kommer det også tydelig frem at konsollutgaven satser mer på action og arkade enn PC-versjonen. På PS2 har du en mengde forskjellige effekter som vises hvis du treffer ballen godt. For eksempel kan ballen ta fyr, kameraet snurre 360 grader rundt spilleren før ballen forlater utslagsstedet, eller hele slaget blir vist i slow-motion. De første gangene kan det være ganske heftig, men etter en stund kan det gå på nervene løs. Det kan gå med ganske mye tid på disse fullstendig unødvendige effektene.
De samme tendensene kan sees på musikk og gameplay også. På PS2 kan du for eksempel kontrollere ballens spin mens den er i lufta. Ved å trykke hurtig på L2 oppnår du rotasjonen, og ved hjelp av en analog stikke velger du hvilken vei den skal være. Ser du at ballen går en anelse for langt til en av sidene kan du kanskje rette opp dette litt ved å legge inn en spinn motsatt vei. Litt juks synes kanskje mange, men det er med på å gjøre tilgjengeligheten og underholdningsfaktoren høy. Musikken er livlig, lisensiert popmusikk i menyer (og over alt ellers hvor det lar seg gjøre) på konsoll, mens ordinær, ubestemmelig bakgrunnsmusikk preger PC-versjonen. Lydeffektene er meget gode på begge plattformer, en klokkeklar treff etterlater for eksempel en nydelig lyd som forklarer med all tydelighet at du har gjort ting riktig.
Konklusjon
Selv om du i utgangspunktet ikke liker golf kan det godt tenkes at du vil elske Tiger Woods PGA Tour 2004. At tittelen samtidig presterer å sende golfentusiaster til den syvende himmel sier ikke rent lite. Serien har blitt perfeksjonert over flere generasjoner, og begynner nå å komme farlig nær målet; det ultimate golfspill. I skrivende stund er det vanskelig å forestille seg hvordan Tiger Woods 2005 kan komme til å fremstå som noe annet enn et stort antiklimaks, det er rett og slett vanskelig å se hva som skal forbedres. Det skal sies at mange tenkte det samme om Tiger Woods 2003, og likevel er årets versjon klart verdt oppgraderingen. Alle de nye banene er for eksempel et argument som nok kan overbevise en del hobbygolfere til å oppgradere. Systemet som lar deg skape din egen golfer er rett og slett utrolig imponerende.
Mulighetene er så mange at dette nesten er et lite spill i seg selv. Vi krysser fingrene for at dette blir implementert i mange flere spill fremover. Det mest negative å si er at multiplayer over Internett ikke er støttet i den europeiske PS2-versjonen. Dette er selvsagt synd, og føles en anelse urettferdig, men spillet er likevel så bunnsolid at det bare blir en liten ripe i lakken. Det er bare å ta av seg hatten og fiske fram lommeboka. Konsollversjonen er best egnet for deg som vil ha et actionfylt spill med underholdende multiplayermuligheter, mens PC-utgaven har mest å by på for den som søker høyest mulig grad av realisme, og ikke minst mulighet til å spille online. Hole-in-one!
