Endelig er våren i anmarsj, og det er snart på tide å børste støv av golfutstyret som er stuet bort i kjelleren. Lukten av sol som steker mot gress er nydelig, spesielt når det akkompagneres med den søte lyden av jern som treffer hardplast. Jeg slo 225 meter med driveren i fjor, målet i år får være 250. Det vil si, jeg har allerede klart det – før sesongen i det hele tatt har kommet i gang. Tiger Woods PGA Tour 07 på Wii gir deg nemlig en økt følelse av å delta, du må faktisk ta frem din beste sving for å sende den lille hvite ballen så langt som mulig.
Mye kjent
Tiger Woods 07 til Wii baserer seg først og fremst på versjonene som kom til Xbox og PlayStation 2 i fjor høst. Totalpakka med moduser, minispill, stjernespillere og kjente baner er, med små unntak, identisk. Den store gleden får du av å lage din egen spiller, gjerne i ditt eget bilde, og føre ham fra bunnen til topps. Her kan du delta i utfordringer som til slutt ender i et møte med selveste Tiger Woods, eller du kan slå ut på den vaskekte PGA-touren. Ah, livet er herlig, dere.
Vel ute på banen tilegner du deg erfaring når du gjør ting riktig, og disse erfaringspoengene kan brukes til å gjøre spilleren din bedre i ulike ferdigheter. På den måten kan du forme hvilken type spiller du ønsker å kontrollere. Videre kan du stikke innom Pro Shopen, der det stadig vekk kommer inn nye og prestasjonsfremmende gjenstander for salg. Alle vet at pengene rår i golf, men hvis du presterer på banen bør ikke sifferrike prislapper være en hindring for deg.
Likheter til tross, det er noe fundamentalt som skiller versjonen på Wii fra andre tigere av samme årgang. Den mest åpenbare og spennende forskjellen er de iboende kontrollmulighetene på Nintendos ferske konsoll. Selv om du kan bruke den tradisjonelle styrespaken på nunchucken når du slår, er det utvilsomt den bevegelsesfølsomme fjernkontrollen som får det til å rykke i den golfinteresserte loffen min. Et golfslag er en meget kompleks og marginal handling. Da er det vel naturlig å forvente at EA har klart å gjenskape denne på Wii?
Når du skal slå ballen kan du late som om du står på din lokale driving range. Flytt stuebordet, og fyr løs. Du kommer langt med en naturlig svingbevegelse, men titt og ofte får du likevel en unaturlig retning på ballen. Dessuten synes jeg fokuset på en kraftig baksving blir litt feil, da det fører til mindre presisjon. I denne utgaven av Tiger Woods 07 henger imidlertid stor kraft/fart og lengde sammen; en hurtig sving erstatter nemlig boost-muligheten vi kjenner fra de andre versjonene. Jeg vil forresten gi en liten neve skryt til EA for prøvesvingen du kan ta på Wii, det er fint å kunne teste ut om du er i sonen før du sender vår hvite i bane rundt jorden.
Et golfslag som går rett frem hører til sjeldenheten for oss amatørspillere, og det er hyggelig at dette spillet også har oppfattet dette. En liten vriding på kontrollen kan nemlig få dramatiske konsekvenser ved at ballen forsvinner ut i en slice eller hook. Med litt dyktighet kan dette problemet bli en fordel, da spesielt på såkalte dog leg-hull. Etter å ha trent en del har jeg blitt solid på å legge inn draw eller fade på slagene mine, og jeg makter dermed å komme meg rundt hindringer som høye trær uten problemer. Denne muligheten er unik for Wii, ingen av de andre Tiger-versjonene har en såpass godt implementert horisontal retningsmulighet for ballen.
Vinkelfritt
Vertikalt kommer ikke Tiger Woods 07 på Wii like heldig ut. Det å bestemme høyde på ballbanen virker helt avhengig av køllevalg, og du kan ikke rotere køllen for å endre vinkelen på køllebladet. Dette er et klart minus i forhold til versjonen på blant annet Xbox 360. Dessuten liker jeg ikke at det skal være så fordømt vanskelig å korrigere baksvingen din. På Wii har du nemlig ikke 100 prosent kontroll over køllen på sin ferd bakover, du kan ikke pause svingen. Dermed blir tilfeldighetene en litt for mektig faktor i slagfasen.
Den tradisjonelle boosten er kanskje borte, men den unødvendige "etterskruen" på ballen er fortsatt med oss. Du kan til en viss grad bestemme hvordan ballen skal oppføre seg etter at den har landet ved å legge skru på den. Dette gjør du ganske enkelt ved å riste på fjernkontrollen mens du bruker retningstastene for å bestemme skruretning. Selv om jeg ikke er noen tilhenger av denne funksjonen, har EA løst den godt på Wii – du blir i det minste satt på en liten koordinasjonsprøve når du skal småjukse litt.
Vel fremme på greenen er det puttingen som står for tur. Som i virkeligheten er putting en helt annen idrett hvis vi sammenligner med for eksempel utslaget. Her må du gå mer varsomt og rytmisk til verks, samtidig som du må ta hensyn til helninger i alle retninger. Når så mange parameter ligger til grunn for å få suksess, er det skuffende at kontrollen er litt ustabil på puttestadiet. Spesielt om du forsøker å putte med en noenlunde "ekte" teknikk. Likevel er det overraskende lett å få ballen i hullet, selv om man ikke tar i bruk den opptegnede puttinglinjen. Det virker nesten som om denne delen av spillet er halvskriptet. Hvis ikke er det jeg som er ekstremt god når hullets siste slag skal utføres.
Visuell sisteplass
Tiger Woods på Wii er på mange måter et unikum i serien, det gjelder også det visuelle. Jeg vil ikke gå så langt som å si at det er stygt, men samtlige av de andre versjonene jeg har testet ut av årets utgave ser bedre ut en dette. Selv med komponentkabel flyter de ulike nyansene av grønt over i hverandre og alle mulige kanter er hakkete som bare juling. Jeg må innrømme at jeg ikke fryder meg like mye over Wiis lisensierte baner, som de tilsvarende på for eksempel Xbox 360. Det viser at grafikk faktisk kan spille en betydelig rolle for totalopplevelsen.
Spillerne er imidlertid fint modellert, og måten du kan lage dine egne golfere på er omfattende og genial – selv om mine forsøk på å være Gud ender i noen uhyrelige misfostre. Ute på banen var det et par andre kosmetiske rariteter jeg la merke til. Publikum er borte vekk, og da er det merkelig at man helt tydelig hører at de skriker og skråler. Dyrene kjenner til gjengjeld sin besøkelsestid, og jeg har flere ganger chippet ballen over og gjennom (!) ekorn, ender og rådyr. Bikkja i bakken kan bare gå og legge seg.
Lydmessig er det lite som skiller Wii-versjonen fra sine søsken, med det unntaket at du får en herlig lyd i fjernkontrollen når du klasker til golfballen. Kommentatorene er gode, men humoren deres blir litt slitsom til tider. Videre savner jeg enda mer miljølyd, slik det er i blant annet 360-versjonen – den er her også, men den kommer liksom ikke like godt frem i det totale lydbildet. Det er slike detaljer som virkelig får meg til å føle at jeg er tilstede – og det er ikke alltid tilfellet på Wii.
Det er sammen med kompiser at et spill som Tiger Woods 07 slår ut i full blomst. Når man har såpass nyskapende kontroller, er det uhyre morsomt å være en gjeng nybegynnere på eksempelvis Pebble Beach. Jubelen og kranglingen blir desto mer høylytt når svingene blir til de grader personlige. Her spiller dine virkelige golfferdigheter inn, ikke bare en velrettet tommelbevegelse eller to. Dessverre mangler Wii flerspiller over nett, noe som er et klart minus i en såpass sosial sport som dette.
Konklusjon
Wii-eiere kan være stolte over å endelig ha et fullblods sportsspill på sin konsoll. Golf og Wii-kontrollen burde i utgangspunktet være en perfekt kombinasjon, og Tiger Woods PGA Tour 07 demonstrerer da også hvordan en datasport nærmest kan bli virkelighet på stuegulvet. Det er herlig å kunne drive med full kraft, slik du selv ville gjort det på golfbanen – følelsen er nesten den samme. Likevel er ikke kontrollen perfekt, noe som blant annet viser seg når du skal putte. Dessuten er det synd at du ikke har total kontroll over golfkølla di under hele svingen, da hadde avstandsberegningen blitt mye mer naturlig. Hvis du har et snev av konkurranseinstinkt innabords, er det imidlertid ingen tvil. Tiger Woods 07 bør være obligatorisk i alle Wii-hjem.
