Du kan snart stille klokka etter EAs årlige slipp av sportsspill. I Norge er velkjente FIFA mest i vinden, men Tiger Woods’ golfspill blir mer og mer populært. Det er kanskje ikke så rart, siden sporten virkelig har fått et solid fotfeste i vårt langstrakte land. Golfbanene titter frem på de merkeligste plasser, mens Suzann Pettersen og Henrik Bjørnstad gjør det godt internasjonalt. Dessuten gror det godt i golfnorge, med unge Marius Thorp som det fremste eksempelet på nettopp det. I Tiger Woods PGA Tour 07 er det du som skal bli verdensstjerne og spille mot storheter på de virkelig klassiske banene.
Modusjungel
Tiger Woods 07 har blitt en jungel av golfmuligheter. Konsollversjonene har så mange tilgjengelige moduser når du vil svinge kølla, at du neppe blir lei med det første. PC-versjonen er kanskje ikke like omfattende i så måte, men tar til gjengjeld innersvingen på andre områder – det er nemlig et større (og bedre) simulatorpreg på PC. Essensen i dette spillet er å lage din egen golfer, gjerne en smellfeit som John Daly, for så å starte klatringen mot verdensherredømme. PGA-touren er hovedretten, men det finnes en rekke andre fristelser i denne buffeen. Så det er bare å løsne beltespenna, og svinge innpå.
Etter du har brukt 30 minutter på å lage den latterligste golfspilleren i universet, er du klar for action. Du kan trene med en profesjonell, spille for deg selv, gå gjennom ferdighetstester, lage et stjernelag, eller ta den lange veien på PGA-touren. Uansett hva du gjør, er det selve spillingen som gjør karakteren bedre – avhengig av hvordan du legger opp ditt eget spill. Spilleren din har nemlig en rekke evner som hele tiden blir bedre ved at du bruker dem. Slik som slagstyrke og putting – jo mer du lykkes jo stødigere blir du. Dette er en ganske sterk motivasjonsfaktor for i det hele tatt å ha en egen spiller, det er unikt å kunne følge hans/hennes utvikling.
PGA-touren er min favorittmodus som enspiller. Her tar du din urutinerte golfer gjennom banene vi kjenner så godt fra TV, og du får bryne seg på verdens beste spillere. I starten går det kanskje trått, men etter hvert som spilleren din blir bedre kommer også resultatene. Målet er selvsagt å havne høyest mulig på pengerankingen – bare synd de deler ut småsummer i Tiger 07. Teamtour er også morsomt, en modus inspirert av karrieredelen i FIFA Street. Her begynner du som solospiller, men skal samle et lag på til sammen fire spillere. Dette gjør du ganske enkelt ved å slå de aktuelle kandidatene. Til slutt møter du Tiger og hans lag, til en knokkelkamp av et golfoppgjør. Videre har du en rekke mindre moduser å boltre deg i, slik som ferdighetsutfordringer og flerspiller. Jeg lover deg én ting, her er det mye golf for gryna dine!
Blanda drops
Når det gjelder selve golfingen, er det en glad blanding av arkade og simulator, der fokuset helt klart er på førstnevnte. Mulighetene i slagene er nemlig ganske begrenset, selv om det finnes en "lightvariant" av de fleste slagtyper. Et eksempel er bruken av fade og draw (sideskru/bue). Dette er viktige elementer i et golfslag, men blir bare en klønete fotnote i Tiger 07. Til gjengjeld kan du legge skru på ballen når den er i lufta, noe som ikke er direkte virkelighetsnært. Du blir litt for avhengig av automatiske kølleinnstillinger i dette spillet, men vinnergleden blir ikke mindre av den grunn.
Greenene har blitt vanskeligere, men puttingen er likevel ganske lett. Her kan du til gjengjeld skru av hjelpemidler, slik som puttinglinjen. Det er for øvrig et paradoks at det er putting de datastyrte spillerne sliter mest med, men det er lite som imponerer når du får gleden av å se datamaskinen i aksjon – den kunstige intelligensen er ikke veldig god. Du kan stille på ganske mye for å skreddersy vanskelighetsgraden. Jeg savner likevel muligheten til å gi ballen enda mer underskru og overskru, her blir skruene for veike. Men Tiger 07 er like fullt skapt for å underholde, og slagteknikken vi ser hos spillerne er svært realistisk.
Som nevnt heller dessuten PC-versjonen litt mer mot simulator enn det konsollversjonene gjør, ha det i mente om du vurderer innkjøp av ulike versjoner. Til sist er det svært gledelig at gamebreakeren er borte vekk. Det er herlig å kunne slippe denne fristerinnen av en "juksemulighet", særlig i flerspillermodus.
Lisenser er det haugevis av i Tiger Woods 07, noe som rett og slett er salig. Du kan spille på en rekke baner som er en golfgutts uoppnåelige drøm i virkeligheten, samtidig som du deltar i den vaskeekte PGA-touren. Du kan dessuten delta i en modus der alle turneringer og annet småtteri skjer i sanntid (samtidig som den ekte terminlisten), spillet stiller seg etter klokken i systemet ditt – stilig. Antall ekte spillere har også blitt større, både på damesiden og hos herrene. Her er det ikke bare Tiger Woods som er klar for en runde eller to. Det som overrasket meg stort er at Henrik Bjørnstad alltid er å finne i toppen på touren. Han endte på en 11. plass på pengelista etter første sesong, bra Henrik! Bare synd at du ikke finner ham blant spillerne du kan ta kontroll over.
Klar fremgang
Visuelt har konsollversjonene tatt et nytt steg mot stjernehimmelen, og beviser hva som er mulig å gjøre med det som snart er skrapmetall/plast (Xbox og PS2). Banene er lekre, enkelte enestående, mens spillerne er seg selv like. Da snakker jeg ikke bare om utseende, men også animasjoner og oppførsel på banen. Dessuten er noe så trivielt som menyene veldig pene og funksjonelle. Spillet flyter som en drøm, men er likevel ikke feilfritt. Kameraet oppfører seg av og til som en katt med store mengder grov sennep i rompa – det flyr veggimellom uten mål og mening. Og hvor er tilskuerene på konsollutgavene? Jeg hører jubel, men ser ikke en levende sjel. Er dette et filmtriks, eller noe? Ballfysikken er heller ikke helt solid, spesielt på fairwayen. Noe som gleder stort er speedplay, som gir det muligheten til å hoppe glatt over nesten alle skriptede animasjoner som før var tvungen kost. Spillet går dermed langt kvikkere i det herrens år 2007.
Du føler virkelig at du er på en golfbane når du spiller Tiger Woods 07, i hvert fall om du skal tro dine egne ører. Miljølydene er fantastiske og blir godt akkompagnert av ivrige tilskuerbrøl (men folkene er som sagt borte vekk på konsollene). Dessuten er køllelydene svært realistiske, og varierer i forhold til hvilken type og merke som blir brukt. Kommentatorene er svært gode, her er det erfarne fagmenn som snakker. Dessverre avslører de ofte hvor slaget vil lande, og til tider bommer kommentatorene totalt med det de sier. En gang sa mannen i bua at jeg endte på 28 under par i turneringen, da jeg i virkeligheten lå tre under etter 15 hull. Musikken er ganske beskjeden, noe som er atypisk for et EA-spill. Men nå er golf en såpass "ordentlig" sport, at bråkete sanger ikke hadde gjort seg.
Du har selvsagt sjansen til å boltre deg på nett med Tiger Woods 07, men for meg er lokal flerspiller viktigere. Det er lite som får spilladrenalinet mitt til å pumpe mer enn når en gjeng kompiser samles til en skikkelig showdown i stua. Stroke play og 18 tilfeldige hull er alt som skal til for å fylle innelufta proppfullt av konkurranseinstinkt. I farten er det vanskelig å komme på noe som slår dette for en sosial sportsidiot, hvert sekund er et øyeblikks gnistrende nytelse. Det eneste som savnes er enda mer statistikk, dessuten er det knotete å skulle ha med sine egenkomponerte golfspillere rundt på mange ulike konsoller – det blir nok bedre med Xbox 360-utgaven.
Konklusjon
Europa har nettopp slått USA i sagnomsuste Ryder Cup, hva passer da bedre enn å gjøre Tiger Woods PGA Tour 07 til et nytt høydepunkt? Årets utgave av spillet gir deg utrolig mange gode sportsopplevelser i en pakke, da særlig i selskap med likesinnede kamerater. Tiger Woods 07 er suverent som et sosialt flerspillerspill, og har flere ganger frarøvet meg og kompiser for nattesøvnen (les: skjønnhetssøvn). Om du er ensom frister gode nyheter som flere nye spillere og baner, samt en ny og mye bredere PGA-tour. En annen spennende nyhet er en rykende fersk og underholdende lagmodus.
På minussiden finner vi en god del grafiske feil, blant annet med kameraføringen. Den kunstige intelligensen på dine motstandere er sviktende, og din påvirkningskraft på de ulike slagene er en smule for liten. Selv om statistikkdelen er god, savner jeg enda mer kjøtt på denne oksen av et spill. Til sist er det tider da arkadepreget tar litt overhånd, særlig på konsollversjonene - men Tiger driver tross alt med underholdning. I sum er det mye herlig spillglede å hente sammen med verdens beste golfer. Vi ses på første tee!
