Det finnes en god håndfull omtaler av Tiger Woods-serien her på Gamer.no, og selv om karakterene har gått litt opp og ned fra år til år, er det ingen tvil om at dette er serien som setter standarden når det gjelder elektroniske golfspill. PSP-utgaven er ikke veldig ulik de andre konsollversjonene, bortsett fra at selve innpakningen ikke er så forseggjort. Det gjør likevel ingen verdens ting når man er på farten.
Enkelt og effektivt
Som vanlig er det først og fremst legendemodusen som gjelder. Her lager du din egen golfspiller (med en litt enklere GameFace-teknologi enn den vi har sett i konsollversjonene) og prøver å ta ham til verdenstoppen. Mens konsollversjonene så byr på en lobby med beskjeder på telefonsvareren, utfordringer hengende på veggen bak disken og så videre, er PSP-versjonen befriende enkel: Alle motstandere er ramset opp i en liste, der hver av dem byr på seks utfordringer. Når du så har klart fem av disse, er det bare å gå videre til nestemann.
Utfordringene varierer lite, og ingen av dem (bortsett fra "putting frenzy") er mer fancy enn at det kun er snakk om å få ballen i hullet på så få slag som mulig. Det være seg for eksempel fem hull der du starter i en sandbunker et stykke fra greenen eller alle par 3-hullene på en bane. I "Putting frenzy"-utfordringen gjelder det å senke så mange putter du klarer på et gitt antall sekunder. Jo lenger unna hullet, desto mer poeng. Det kan også være at du må spille en to-mot-to-kamp med tre datastyrte spillere, eller at du må slå en motstander på bare fire hull.
Kjent og kjært
Selve golfingen er veldig lik det vi har sett før. Fortsatt har du mulighet til å velge både kølle og slagmåte (for eksempel å toppe slaget for å unngå at ballen går for høyt), for deretter å ta hensyn til både vind og bakkehelling når du skal sikte. Når alt er klart til å slå, drar du den analoge stikka tilbake og frem igjen, samtidig som du kan legge på turbo ved å trykke fort på høyre skulderknapp. Ikke helt realistisk er det også mulig å legge skru på ballen etter du har slått, men du kan ikke gjøre det før du slår, som var en av nyhetene i årets konsollversjon av spillet (!).
Høyre skulderknapp er kanskje ikke den mest egnede til intens trykking heller, men samtidig gjør det at du ikke får full turbo på alle slag, som i hvert fall undertegnende klarer på mer enn 95% av slagene på de siste års konsollutgaver. Den analoge stikka på PSP-en krever også mer presisjon enn for eksempel den på Xbox-kontrolleren, noe som gjør at det er vanskeligere å treffe akkurat der du hadde tenkt.
Som i konsollutgaven av Tiger Woods 2006, er det nye puttingsystemet også å finne i PSP-versjonen. Her sikter du via et virtuelt rutenett som legger seg over greenen, fremfor den gamle metoden, der caddyen ba deg sikte to meter til venstre og femti centimeter for kort. Det er litt vanskeligere enn før, men ikke så vanskelig at det er umulig å putte på første forsøk.
Og heldigvis - i denne versjonen er det mulig å trykke over alle mellomsekvensene for å få litt fortgang i spillet; en mangel jeg kritiserte Xbox-versjonen av Tiger Woods 2006 for. Dessuten er lastetidene forholdsvis korte, som gir en bedre flyt i spillopplevelsen.
Tiger Woods 2006 byr også på flerspiller over trådløst nettverk (men ikke over Internett) og opp til fire spillere på én maskin. Et lite knippe spillmoduser er tilgjengelig, som for eksempel "Bingo bango bongo", som gir poeng til førstemann på greenen, til den som kommer nærmest hullet første gang ballen havner på greenen og førstemann som senker putten. Dessverre fikk vi ikke anledning til å teste spillet i flerspillermodus.
Konklusjon
Spillmessig er PSP-versjonen mer eller mindre lik det konsollversjonen har vært de siste par-tre årene. Kraften i PSP-en er utnyttet til det fulle, og den tredimensjonale flyturen rett bak ballen i det du slår går helt uten rykk og napp. Man sitter dog med følelsen av at det er litt mindre av alt - færre animasjoner, færre kommentarer, enklere menyer og så videre; rett og slett en slags Tiger Woods light. Men sånn må det kanskje bli i håndholdt utgave?
