Den kritikerroste Halo-serien har alltid bestått av en trofast kjerne med spillere. Da 343 Industries lanserte Halo 4 – deres første Halo-spill – var det mange av dem som skrek ut sin misnøye. Med Halo 5: Guardians forteller utviklerne at de ønsker å gå tilbake til røttene. Vil den harde kjernen godkjenne det?
Utviklerne velger å ha betaen over ni måneder før spillet faktisk kommer ut. Man kunne kanskje påstått at det er fordi de ikke vil gå på samme smell som The Master Chief Collection, men datoen for beta var satt før lanseringen av samlepakken.
Uansett gir dette 343 Industries god tid til å justere og finpusse spillet før lansering. En rask kikk innom det offisielle Halo-forumet, Halo Waypoint, ser man at det ikke akkurat mangler på tilbakemeldinger.
Omdiskuterte egenskaper
I Halo 4 bygde 343 videre på Halo: Reachs «armor abilities». For meg var Bungies innføring av rustningsegenskapene veldig kontroversiell, og det ødela så mye av sjarmen ved Halo. Det var sikkert et forsøk på å utvikle serien, men etter mitt skjønn feilet de på det området.
343 Industries gikk for en liknende tilnærming i Halo 4, men egenskapene var moderert litt. Det slo heller ikke an blant fansen, og heller ikke hos meg.
Det kan virke som om utviklerne har tatt lærdom av dette. Borte er «armor abilities», inn kommer «spartan abilities». Hver og en av dem tilbyr helt enkle tilpasninger til spilleren.
Spilleren kan velge mellom følgende egenskaper:
- Truster Pack: Tenk jetpack bare at du kan fly i alle retninger.
- Ground Pound: Skyt fart mot bakken, og knus spilleren under deg.
- Clamber: Klatre opp avsatser og hyller.
- Slide: Skli.
- Charge: Ta fart og bras inn i en fiende.
Førsteinntrykket er at ingen dem virker like dominerende som i Halo: Reach og Halo 4. Det er kanskje derfor mot- og medspillere ikke bruker dem like aktivt de gamle rustningsegenskapene. Her har det gått mest i clamber. Det er den egenskapen som passer best med måten jeg spiller på.
«Sprint» er en funksjon som har påvirket Halo-følelsen. Som i Halo 4 kan man løpe så lenge man vil i Halo 5, og dette gjør at tempoet er høyere enn de foregående spillene. Problemet for min del er at de ikke har noe ideelt kontrolleroppsett for det. Jeg foretrekker å slå med B og lade med RB. Da er jeg låst til å ha X for å løpe. Hvor tungvint er ikke det? Det er for så vidt ikke nødvendig å holde knappen inne for å løpe. Greit nok, men det er ikke optimalt. På ingen måte.
I tillegg har vi «smart scope», og dette er muligens enda mer kontroversiell enn sprint blant Halo-fansen. I de foregående Halo-spillene var det kun et fåtall våpen som hadde muligheten til å sikte inn – man var vant til å skyte fra hofta. Med smart scope i Halo 5 er det mulig å sikte inn med samtlige våpen. Dette gjør spillet mer likt spill for eksempel Battlefield og Call of Duty.
343 Industries forklarer smart scope med at man bruker hjelmen til å sikte inn. Det gir ingen store fordeler fremfor å skyte fra hofta – som fortsatt ikke gir rekyl. Hver gang man blir truffet går man imidlertid ut av siktet. Selvfølgelig var det litt uvant å sikte inn og skyte med rifle i Halo, det har aldri blitt gjort før, men det funker.
Våpen og kart
Utviklerne har uttalt at de ønsker å gå tilbake til røttene i Halo 5. Det innebærer blant annet at alle starter med samme våpen, noe som i og for seg er god løsning. I kjent Halo-stil er våpenfølelsen upåklagelig, men jeg skulle ønske det var litt mer smell i dem. Lydmessig virker de litt mer pinglete sammenlignet med for eksempel Halo: Reach.
Det er totalt åtte kart i betaen. Det legendariske Midship fra Halo 2 har fått enda en nyversjon og er spillbar i betaen. For å gjøre en ting klar: Jeg har aldri likt Midship. Ikke i Halo 2, 3 og heller ikke nå i Halo 5. Det kan godt være fordi jeg er svært dårlig på dette kartet, men det er bare et eller annet jeg ikke får tak på. For tilhengere av Midship er sikkert Truth – som det heter i Halo 5 – et veldig kjærkomment gjensyn.
Det er god variasjon mellom kartene i betatesten. Fra store til middels store, utendørs, innendørs, natt og dag. Det er for tidlig å si om man liker noen av kartene, til det trenger man mer enn to uker. Førsteinntrykket er uansett bra, og samtlige passer bra til fire mot fire-arenaspilling.
Ved betastart var «team slayer» den eneste spillmodusen. I uke to og uke tre fikk vi tilgang på to nye spillmoduser, Strongholds og Breakout. Strongholds er ganske lik territorier fra tidligere Halo-spill. Det er tre områder og et lag må holde minst to av områdene for å få poeng. Det første laget med 100 poeng vinner kampen.
Breakout har derimot aldri vært i et Halo-spill før. Modusen spilles over ni runder, der det er førstemann til fem seire. Siden hver spiller kun har ett liv, i tillegg til at radaren er fjernet, krever det en mer taktisk tilnærming til spillet. Trench var det eneste kartet som var spillbart i Breakout og man merker fort at kartet er laget for denne modusen.
Irritasjonsmomenter
343 forsøker å gi spartanerne litt mer personlighet ved å legge stemme på dem. Meldinger som «picked up a sniper» og «I’m reloading» oppleves imidlertid som unødvendig og masete i lengden.
I tillegg har speakeren begynt å annonsere når spesialvåpnene, for eksempel rakettkasteren, dukker opp. Å lære seg hvor og når våpnene var tilgjengelige var en del av sjarmen og det taktiske i tidligere spill. Nå vet alle det, og alle vet når våpenet er tatt.
Som vanlig kommer det en varseltone når helsen er lav. Pipingen er mer tydelig enn i tidligere Halo-spill, og faktisk ganske irriterende. Er man så uheldig at man er nødt til å løpe for å komme seg unna har man pipingen gående en stund til. Dette er kanskje flisespikkeri, men det må nevnes.
Ikke uventet opplever folk også problemer med serverne. Enten man blir kastet ut av kamp, eller så finner man ingen. I tillegg til at man plutselig bare blir stående i lobbyen uten at noe skjer. Det har også skjedd at kampene plutselig er ferdig midt i, men det er kanskje noe man må regne med i en beta.
Konklusjon
343 Industries er blant de utviklerne med mest press på seg. De forvalter et gigantisk spillunivers, og fansen forventer det beste ved hvert eneste spill. Mange av dem ytret misnøye etter Halo 4. Jeg var ikke en av dem. Spillet hadde den nest beste enspillerdelen, etter Halo 3, og flerspillerdelen har gitt meg timesvis med god underholdning. Jeg hadde faktisk lagt The Master Chief Collection på hylla en periode, ettersom det ikke var en egen spilleliste for fireren tilgjengelig.
Halo 5: Guardians' flerspiller minner meg veldig mye om Halo 4. Jeg får en god følelse når jeg spiller det. Dessuten ser jeg ikke helt problemet med sprint. Det gir meg flere muligheter, jeg liker å være høyt og lavt i Halo.
«Smart scope» er en av de mange nye funksjonene i spillet. For meg funker det veldig bra, og jeg har spilt Halo trofast siden Combat Evolved. Det at det er mulig å sikte inn, men ikke skyte, med rifle i Halo 1-4 har alltid irritert meg. «Smart scope» er definitivt en velkommen funksjon.
«Spartan abilities» er også omdiskutert. 343 Industries har heldigvis tonet det mye ned sammenlignet med Halo 4. Det er ikke lenger mulig å se gjennom vegger eller å gjøre seg usynlig. Egenskapene tilbyr i stedet små, taktiske muligheter. Det kan være frustrerende å skyte etter en fiende som plutselig bruker jetpack og fyker i en annen retning, men da er det min oppgave å tilpasse meg. Husker noen «armor lock» fra Halo: Reach? Det var en irriterende egenskap, det.
Alt får vi servert en god smakebit på Halos neste flerspillerkapittel. Det er ikke mye som irriterer ved betaen. Kommunikasjonen mellom spartanerne virker unødvendig og påtatt, og kanskje burde det være mulig å skru det av. Problemer med serverne må man kanskje regne med. På det området er det uansett mye bedre enn i Halo: The Master Chief Collection. Ellers er det litt småpirk her og der.
Den eneste ulempen med å ha betaen så tidlig, er at vi spillere må vente lenge før vi faktisk får spille det igjen. For dette gav absolutt mersmak.
Vi lyktes ikke å ta egne skjermbilder fra Halo 5: Guardian, men vi har publisert denne videosnutten. Bildene i artikkelen er levert av Microsoft, men de er representative for opplevelsen.
