JENS ERIK VAALER
Har jobbet som frilanser for Gamer.no siden 2012, og drømmer om å drive med spilljournalistikk på heltid. Jens Erik Liker for det meste spill med velskrevne historier, en ikke alt for seriøs tone og litt fart og spenning. Han anser seg selv som altetende, men holder seg vanligvis unna sportspill, skrekkspill og virkelighetstro simulatorspill. Noen av hans spillfavoritter er Chrono Trigger, Golden Sun, Super Mario Galaxy, Crash Bandicoot 2, og The Legend of Zelda: Link's Awakening.
Juleribba er fortært for lenge siden, restene av nyttårskalkun råtner i kjøleskapet, og alle spillene vi kjøpte på Steams julesalg ligger og godgjører seg i backloggen. 2015 er over. Lenge leve 2016!
2015 var et ganske godt år for dataspill, med både store og små utgivelser som virkelig satte blodpumpa i gang. Undertale ble årets indie-yndling. Rocket League gjorde fotball til en eksplosiv fest. Cities: Skylines viste seg å bli bybyggerspillet vi både trengte og fortjente.
Men nå er vi ferdige med å se tilbake. Det er på tide å se framover, mot nye høyder, nye muligheter og forhåpentligvis nye gode spillopplevelser. I den anledning, her er ti spill som visstnok skal komme ut i 2016 jeg gleder meg til.
That Dragon, Cancer
Sjanger: Førstepersonseventyr
System: Windows, OS X, Ouya
Utvikler: Numinous Games
Kommer: 12. januar, 2016
Hva gjør du når barnet ditt får en kreftdiagnose, og legene gir ham bare et par måneder igjen å leve? I That Dragon, Cancer må du ta stilling til akkurat dette spørsmålet. Spillet er basert på opplevelsene til Ryan og Amy Green, som i 2010 ble fortalt at deres ett år gamle sønn Joel hadde fått en uhelbredelig kreftsykdom. Alt foregår utelukkende fra et førstepersonsperspektiv for å skape både innlevelse og refleksjonsmuligheter i spilleren, slik at man kan tenke over hva en selv ville gjort i en lignende situasjon.
That Dragon, Cancer har vært et interessant prosjekt å følge med på. Green-paret har måttet ta stilling til om det er riktig å lage et spill basert på sønnens sykdom og påfølgende død, og rent personlig synes jeg det blir spennnende å hvordan emnet vil bli behandlet i en spillkontekst. Vi har sett nok av TV-serier, filmer, bøker og tegneserier om kreft, men jeg tror dette er det første tilfellet av en interaktiv formidling av slike hendelser. Det synes jeg er en bragd i seg selv.
Darkest Dungeon
Sjanger: Roguelite, taktikk, grotteutforsking
System: Windows, OS X, Linux, PlayStation 4, PlayStation Vita
Utvikler: Red Hook Studios
Kommer: 19. januar, 2016 (Windows, OSX, Linux), Q2 2016 (PS4, Vita)
Selv om Darkest Dungeon har vært tilgjengelig i Early Access i snart ett år er det først i 2016 en fullstendig versjon blir lansert. Og det må jeg innrømme at jeg gleder meg til. Darkest Dungeon kombinerer roguelite-sjangeren med grotteutforskning og et turbasert kampsystem, der galskap, stress og traumer stadig setter kjepper i hjulene for spilleren.
I begynnelsen av spillet arver du en gotisk og forfallen herregård, men grottene under huset er infisert av monstre. Dermed må du samle sammen en gjeng tapre helter som kan sløye monstrene og potensielt redde dagen. Etter hvert som heltene dine utsettes for flere og flere påkjenninger vil de utvikle ulike fobier og redsler som potensielt kan ødelegge det neste eventyret de sendes ut på. Mørkeredsel, alkoholisme, religiøs fanatisme, paranoia og sult kan ha både positive og negative effekter på spillfigurene, og jeg gleder meg til å se hvor langt strikken faktisk kan tøyes når ting virkelig begynner å gå til helvete.
Også har spillet en skikkelig overdreven og kul fortellerstemme, som gir dusinvis av bonuspoeng.
The Witness
Sjanger: Gåteløsning
System: Windows, iOS, PlayStation 4
Utvikler: Thekla, Inc.
Kommer: 26. januar, 2016
The Witness er det neste spillet til Jonathan Blow, utvikleren av indie-yndlingen Braid fra 2008. Der Braid var et plattformspill sentrert rundt navlebeskuing, anger og tidsreiser ser The Witness ut til å være et helt annet beist. Spillets mest åpenbare inspirasjonskilde er klassikeren Myst, et gåtespill der du reiser rundt på en enorm øy for å løse forholdsvis obskure oppgaver.
Det sies at det kan ta alt fra 20 til 80 timer å se alt The Witness har å by på, avhengig av hvor stødig du er på å løse spillets gåter. Rent personlig synes jeg dette høres ut som en ganske formidabel opplevelse, men jeg håper det lekre utseendet og finurlige designet vil holde på interessen utover de første par timene.
Blow er en viktig stemme innenfor uavhengig spillutvikling til tross for at han kun har utgitt ett spill tidligere. Om hans neste spill får like mye slagkraft som hans forrige gjenstår å se, men jeg velger å ha trua på at han kan få det til.
Digimon Story: Cyber Sleuth
Sjanger: Rollespill
System: PlayStation 4, PlayStation Vita
Utvikler: Media Vision
Kommer: 5. februar, 2016
Jeg var nok rundt tolv år gammel da jeg så den første episoden av Digimon på TV3. Anime var fortsatt en forholdsvis ny greie i Norge. Pokémon gikk på TV2, men Digimon var noe helt annet. Hovedpersonene var eldre enn Ash Ketchum og den generelle tonen i hele serien virket mye mørkere enn hva Pokémon hadde å by på. Digimon var science fiction, vennskap, velskrevne figurer og kule slåsskamper. Så du kan si at jeg har et ganske nostalgisk forhold til noe som strengt tatt ble til kun for å selge leker og spill.
Digimon Story-serien er absolutt ikke ny, men dette er det første spillet i serien som slippes til en ikke-håndholdt konsoll. Rent mekanisk virker det som ganske typiske japanske rollespill, med turbaserte kamper, erfaringspoeng og nivåsystem, mens handlingen tar for seg spionasje, etterforskning og reiser mellom den virkelige verden og cyberspace. Også alle de digitale monstrene, selvfølgelig. Jeg gleder meg.
XCOM 2
Sjanger: Turbasert taktisk rollespill
System: Windows, OSX, Linux
Utvikler: Firaxis Games
Kommer: 5. februar, 2016
XCOM: Enemy Unknown var ett av mine favorittspill fra 2012, mest på grunn av hva det fikk meg til å føle. Frustrasjonen da soldatene mine bommet på et åpenbart mål. Redselen da fiendens styrker var totalt overlegne mine egne. Gleden av å sette et par ordentlige kraftsalver midt i panna på nærmeste romvesen, og den enorme lettelsen av å forlate slagmarken med hele mannskapet i god behold.
I stedet for å være i en forsvarsposisjon, de som svarer på utenomjordiske trusler, er man denne gangen angriperne som driver en geriljakrig mot romvesenene som okkuperer jorda. Det taktiske elementet har blitt hevet et par hakk, med mulighet for å planlegge og utføre bakholdsangrep før ting virkelig blir hektisk.
Hvis XCOM 2 klarer å levere de samme følelsene som forgjengeren vil det garantert være å finne på min personlige toppliste mot slutten av året.
På neste side fortsetter jeg med et japansk rollespill, et førstepersonseventyr og et skikkelig vanskelig plattformspill »
