Knappeoppsettet er identisk, de ser faktisk ut til å være støpt i samme form. Til og med navnet er bevart. Det er selvfølgelig en fordel å bruke et design de vet fungerer, samtidig som de kan lokke til seg en og annen kunde som lot seg sjarmere av PC-utgaven. Jeg har tidligere drømt om at Thrustmaster skulle lage en PS2-utgave av nettopp denne gamepaden, så det var med store forhåpninger jeg startet testingen.
Ved første øyenkast ser de to versjonene så godt som identiske ut. PS2-versjonen har fått en finish i mørk blå transparent plast, og en annen merking på noen av knappene, ellers er det ingen synlige forskjeller. En stor skuffelse melder seg imidlertid med det samme den tas i hendene. PC-utgavens overflate er produsert i myk gummi, noe som sikrer et svært behagelig grep. Dette har Thrustmaster av uforståelige grunner gått bort fra. Det er to sannsynlige grunner til dette; enten ville de spare penger, eller så syntes de det var viktigere med transparent plastikk enn et godt grep. Dårlig valg var det uansett. Gamepaden får en langt simplere og billigere følelse, ikke bra. Når det er sagt må det også sies at plastikken ikke er dårligere enn på andre vanlige gamepader.
Dårlig plassering av start og select
Knappenes layout ligner på de originale PS2-kontrollerne. D-pad på venstre siden, fire knapper på venstre side, og to analoge stikker mellom disse. Midt på gamepaden sitter en liten knapp som lar deg velge mellom analog og digital modus, og den har dessuten to knapper på hver pekefinger. Svært lik den originale med andre ord. En forskjell er det likevel, start og select sitter ikke mellom de analoge stikkene, men under kontrolleren på to triggere beregnet for langefingrene. Disse knappene fungerer utmerket til for eksempel gir på PC, men å plassere start og select her på PS2-utgaven var ikke noe sjakktrekk. Langefingrene hviler hele tiden på disse knappene, og de er alt for enkle å komme borti. Det hadde vært bedre å utnytte disse til noe som brukes oftere. I mange spill er ikke dette noe problem, men i hurtige spill med mye trykking (les: Tekken), kan det bli problemer. Det er fort gjort å trykke på start ved et uhell. Kjedelig og irriterende. På PC har de analoge stikkene overflate av myk gummi, det har de ikke på PS2-utgaven. De er heller ikke teksturert, slik at de blir litt glatte og lette å glippe. Knappene er produsert i hardplast, og disse mangler også tekstur. De er intuitivt plassert og har god respons, selv om et par av dem kan virke en anelse skranglete og litt billige.
Ergonomisk er gamepaden svært god. Den er stor nok til at den ligger godt i hånden, uten at den blir stor og klumpete. Tomlene hviler godt på stikker, d-pad og knapper, samtidig som pekefingrene ligger naturlig på knappene foran på kontrolleren. Sporene til langefingrene på undersiden er meget behagelige, og alle kanter er godt avrundet, slik at gamepaden blir en drøm å holde i. Grepet føles naturlig, og du blir ikke sliten med det første, i alle fall ikke fysisk. Psykisk kan det ta på at start trykkes inn titt og ofte, og at d-paden er i dårligste laget. De forskjellige retningene er dårlig definert, og d-paden gir ingen god respons. Det gjelder å holde tungen rett i munnen når den skal brukes, et trykk til venstre blir lett registrert som et diagonalt trykk. Faktisk er dette så fremtredende at det til tider kan være vanskelig å navigere skikkelig i menyer. Da sier det seg selv at det blir for upresist for mange spill. Spesielt problematisk er dette i spill som krever hurtige kombinasjoner på d-paden, slik som flere kampspill.
Thrustmaster Firestorm Wireless Gamepad har en rekkevidde på ca. 10 meter, noe som burde holde lenge for de fleste. På tross av at den er trådløs har den likevel støtte for vibrasjon, og kan skilte med opp til 50 timer levetid på 2 AAA batterier. Vibrasjonen er imidlertid svært svak, så effekten av denne er ikke mye å regne med. Gamepaden opererer på 868MHz, og skal takle to kontroller på samme konsoll uten forstyrrelser. Den er også kompatibel med forrige generasjons PlayStation. Den trådløse teknologien gjør jobben godt, det ble ikke registrert en eneste antydning til forbindelsesproblemer eller forsinkelser under testingen. Kontrolleren kommer ?vakuumpakket? sammen med mottakeren, men ekstra dilldall, slik som manual og batterier, glimrer med sitt fravær. Installasjonen er idiotsikker, så manual er strengt tatt ikke nødvendig, men et par batterier kunne de godt kostet på seg.
Konklusjon
Thrustmaster Firestorm Wireless Gamepad er ergonomisk sett svært god, nærmest enestående. Litt bittert er det at den kunne vært enda bedre om Thrustmaster hadde bevart materialene fra PC-utgaven, men har du ikke prøvd sistnevnte vil du trolig ikke savne noe. De analoge stikkene er litt glatte, men fungerer godt. Motstanden er god, og de føles en anelse mer presise enn stikkene på den originale PS2-kontrolleren. Det er likevel to klare problemer som dessverre ødelegger mye. For det første er d-paden ikke god nok, for det andre er start og select mildt sagt idiotisk plassert. Alt i alt virker det som Thrustmaster bestemte seg for å konvertere en gamepad fra PC, og gjennomførte dette nærmest på sparket. Resultatet er derfor langt fra så godt som det kunne vært, men heller ikke helt katastrofalt, takket være det gode utgangspunktet. Denne gamepaden er ikke å anbefale til spill der d-paden brukes mye, men til spill der analoge stikker er viktigst, slik som bilspill, gjør den en god jobb.
