Anmeldelse

Thief: Deadly Shadows

Vi har sitret. Vi har grått. Vi har fortalt alle som ville høre (og de fleste som ikke ville) om hvor flott det kom til å bli. Da vi endelig satt med spillet i hendene, torde vi knapt å bevege fingeren over til eject-knappen for å putte den hellige disken inn. Men siden Deadly Shadows for første gang lyste opp på våre skjermer, har vi kun gjort én ting - spilt.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5

Utagerende audio
Til slutt litt om det feltet hvor Thief: Deadly Shadows utklasser så godt som all motstand. Lydbildet er (trekk pusten): fyldig, atmosfærisk, frenetisk, dramatisk, involverende, melankolsk og småguffent. Hvis du trodde de to første spillene i serien hadde god lyd, har du mer å glede deg til her. Her er så mange lag med lyd, og så mange ulike, gode temaer at det bare er å sette seg ned og nyte. Ikke overraskende kanskje, hvis man er klar over at det er samme mann som er hovedansvarlig for lydbildet denne gang som sist, Looking Glass-geniet Eric Brosius.

Dette blir ikke akkurat gjort verre av at spillet sporter et enormt bibliotek av dialoger, utbrudd, monologer, plystring, mumling til seg selv og lignende. Stemmene i Thief: Deadly Shadows er varierte, tilsynelatende spilt inn med overskudd, og de leser noen herlige monologer, replikker og ellers forunderlige eller artige ord og vendinger. De få unntakene som finnes klarer ikke å hindre at her er det mye å glede seg over.

Konklusjon
På sitt beste er Thief: Deadly Shadows blant årets desidert beste, og mest spennende titler. Det har en unik, tyngende stemning og et fenomenalt regissert lydbilde, som kombinert med sterke oppdrag og en god historie bidrar til at det alltid er spennende å spille videre. I tillegg er det verdt å merke seg at spillet varer i minst 20 timer effektiv spilletid (uten restarter og omlastinger), og at det tåler nye gjennomspillinger for ytterligere varighet. Dessverre må det også sies at det til tider kan oppleves som noe svakt, når den vanligvis velfungerende fiendeintelligensen streiker, under de svake nærkampsekvensene og når man løper litt retningsløst fra bysone til bysone og irriterer seg over at by-aspektet ikke er så godt gjennomført som det burde ha vært. Likevel, ultimat sett er det eneste som virkelig betyr noe, at spillet er godt. Og det er det. Svært, svært godt.

Har du noen gang kjent på lysten til å kle deg i en mørk kutte, armere deg med dolk og bue og simpelthen snike deg rundt i mørke grotter og i store hus, bør du kjenne din besøkelsestid. Thief: Deadly Shadows er så definitivt et godt kjøp.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5

Siste fra forsiden