Magi i fokus

I tillegg til å bruke hardtkløyvende våpen kan Gerlat vise til magiske evner også. Han kan nemlig dra nytte av tryllekunster fra forskjellige magiske skoler, som et supplement til sverdsvingingen. Denne delen av kampene er ikke sentral, men riktig bruk her kan vippe vektskålen i din favør i tette oppgjør. En velrettet flammevegg gjør underverker når du egentlig virker dødsdømt. Legg merke til at du ikke har en utømmelig kilde av magi, så bruk dette partytrikset med omhu.

Den kunstige intelligensen i The Witcher vil aldri bli aktuell for Mensa-klubben, men den fungerer helt greit i kampsituasjoner. Fiendene er som regel halvaggressive, og du sliter når det er flere av dem som angriper samtidig. Likevel kan deres passivitet til tider bli litt i overkant latterlig, og med et gruppeangrep klarer du som regel brasene. Datastyrte karakterer er dessuten kløppere på å finne veien i vanskelig terreng, så du ser ikke idioter som sitter fast i gjerder og dører i dette spillet.

Det å utvikle en karakter står helt sentralt i et hvert rollespill, og The Witcher er ikke noe annerledes i så måte. CD Project har imidlertid laget sin egen vri på hvordan du gjør Geralt bedre. Hver gang du har tjent inn nok erfaringspoeng får du et visst antall talentpoeng. I starten er dette bronsepoeng, men etter hvert får du disse både i sølv og gull.

Ulike ferdigheter krever forskjellige typer av disse poengene, og du må hele tiden foreta valg i forhold til hvilken retning du vil ta spillfiguren din. Skal han være god med sølvsverdet, eller bør han være ekspert på flammemagi? Det er opp til deg hvordan Geralt spesialiserer seg, og med 250 ulike grader av ferdigheter er det nok å ta av. Du kan nemlig ikke få maksimalt ut av alle, så spesialisering er en nødvendighet. Dermed blir det aldri et evig jag etter å justere tall, og jeg liker den visuelle stilen man former Geralt på. Igjen ser man hvordan utvikleren har forenklet noe som kunne vært avansert og tungvint – uten at det mister elementer av utfordring.

Tornerose

Du vil aldri oppleve nivåhevninger uten å hvile. Geralt må nemlig ha sin søvn, og det får han hvor enn det er et bål. Her kan han slappe av og få nye krefter for fremtidige slag. Hvis du nettopp har gått opp et nivå er det ved leirbålet du fordeler ferdigheter, og du må hvile et visst antall timer før disse trår i effekt. Bålene er fordelt såpass sjenerøst rundt i landskapet at du aldri må reise milevis for en lur. I byene kan du sove i vertshus og hos gode venner.

Mer eller mindre magiske drikker er en viktig del av universet Geralt ferdes i. Disse kan kjøpes eller lages selv. Oppskrifter på drikker finner du både her og der, det gjelder bare å ha de rette ingrediensene. Slik sett spiller bøker og formularer en sentral rolle i spillet. Du kan nemlig ikke finne ingredienser på planter og dyr før du har lest deg opp. Geralt må lære seg alt om visse monstre hvis han skal kunne slakte dem riktig. Derfor blir bøker en ganske betydelig utgift for vår helt. Flere av oppdragene går ut på å samle slike ingredienser, så det lønner seg å ha bred naturkunnskap.

I kamper er det hendig å ta seg en styrkende helsedrikk eller to, men dette er ikke ufarlig. Geralt blir nemlig litt forgiftet hver gang han tar seg en tår, og hvis drikkingen overdrives vil han til slutt dø. Fremmende drikker blir dermed et taktisk valg i forbindelse med kamp, du kan ikke supe deg ut av enhver krise. Forgiftingsnivået synker sakte men sikkert, og forsvinner helt når du tar deg en lengre lur.

Smellvakkert

The Witcher kan best beskrives som slående vakkert, og spillets modifisering av Aurora-motoren (2007-utgaven) er fenomenal. Du føler at du befinner deg i en organisk verden når du trasker rundt i skog og by, det er levende og pulserende. De ulike seksjonene du ferdes gjennom er varierte og tjener mye på glimrende lyssetting. I kampene er det animasjonene som imponerer mest, og Geralts sverdsvinging er ikke annet enn fantastisk.

Tre unike kameravinkler gir gode valgmuligheter når du skal styre din helt, her kan du gå fra over skulderen til over tretoppene. Dynamisk vær og døgnsyklus bidrar ytterligere til at du slukes inn i dataskjermen, og det er søtt å se at bønder løper under tak og skur når det begynner å pøse ned.

Flott grafikk har imidlertid sin pris. Lastingen er hyppig og ikke alltid like rask, noe som stykker litt opp i spillopplevelsen. Du kan også se hvordan objekter og natur et stykke foran deg plutselig dukker opp fra intet når du beveger deg, ikke ulikt det vi så i Oblivion. Et likhetstrekk i samme klasse er persongalleriet. Dette universet er fullt av kloner, noe som ser relativt idiotisk ut. Når viktige personer ligner såpass mye på hverandre blir det bare for dumt, her burde variasjonen vært langt større. Enkelte dialoger blir også litt rare når han du snakker med plutselig forsvinner bak en stolpe eller en vegg, men slike småfeil er ikke annet enn kosmetisk skjemmende.

Du vil også høre at veldig mange av dem du møter på har prikk like stemmer. Dette er som regel klasse-/raseinndelt. En dverg snakker med skotsk aksent, mens alle prestene har den samme nedlatende tonen – med samme stemmeskuespiller, selvsagt. Skuespillet generelt er variabelt, og går fra det latterlig dårlige til ganske overbevisende. De mange historiene holder likevel på sin troverdighet, kvalitetsvariasjonene til tross. Det største høydepunktet for ørene er utvilsomt musikken. Den er så flott at du bare har lyst til å legge deg på en blomstereng og fantasere om Galadriel fra Ringenes Herre. Stemningen i spillet går hånd i hånd med det glitrende lydsporet.

Konklusjon

The Witcher er et rollespill som fanger på flere nivåer. I det ene øyeblikket blir du oppslukt i vakre miljøer og en historie, full av moralske valg, som trollbinder deg. Likevel er den samme historien veldig førende og sender deg frem og tilbake i mil etter mil for å ordne opp i detaljer. Progresjon betyr også at du mister flere av oppdragene dine, dermed må du gjette hva som er riktig rekkefølge for et oppdrag om du skal få med deg alt. CD Project kan imidlertid være stolte av produktet sitt, dette er både underholdende og engasjerende – hvis du ikke er en svoren motstander av figurkloning. Med opp til 100 spilletimer bør du imidlertid sette av noen uker om du vil ta kontroll over Geralt av Rivia.