Et fristende møte
Til slutt er alle fiendene håndtert og jeg kan lete videre etter spor. Etter en stund blir jeg ledet mot en krypt hvor de nylig avdøde mennene har blitt lagt til hvile. Jeg finner et ferskt, men råtnende lik, og ser etter unormale ting som kan lede meg videre.
Ganske raskt blir jeg oppmerksom på at liket har store kloremerker på ryggen, spor av sulfur på seg, og noen små bitemerker på halsen. En mystisk metallbit sitter fast i likets arm, men jeg får den ikke løs uten en type verktøy som Geralt desverre ikke har. Etter å ha snudd på liket finner jeg også en bok med poesi som tilhører Geralts venn, poeten og damebedåreren Dandelion. Geralt konkluderer til slutt med at alle sporene tyder på at en succubus må være skyld i dødsfallene.
Etter å ha diskutert saken med Dandelion får jeg overtalt han til å hjelpe, og vi blir enige om å prøve å lokke frem morderen ved midnatt. I likhet med det første spillet kan man meditere for å få tiden til å gå, men en hyggelig nyhet er at man nå kan meditere hvor som helst så lenge man er trygg, noe som setter en stopper for lange omveier for å finne et leirbål slik man måtte gjøre i The Witcher.
Ved midnatt møtes de to vennene et stykke utenfor byen, og jeg gir Dandelion beskjed om å prøve å lokke frem fristerinnen med poesi. Her får spilleren ta rollen som poeten, og må da velge hvilke linjer som følger hverandre i et dikt. Siden vi hadde lest litt i poesiboken vi fant tidligere viste vi hvordan diktet lød, og vi greide å føre Dandelion gjennom diktets strofer uten store problemer. Dette førte til at Dandelion fikk en invitasjon til en hyrdestund nede i vesenets hule, noe jeg med litt rødmende kinn takket ja til.
Alt jeg kunne ha gjort
Etter en stund skjønner Geralt tegninga og stormer ned for å redde sin dumdristige venn, men når han møter vesenet virker det som om alt har gått smertefritt. Dandelion klimprer fornøyd på lutten sin og småhumrer for seg selv langstrakt i den nylig brukte senga, mens den kvinnelige demonen bedyrer sin uskyld i dødsfallene, og en snikende mistanke begynner å ta form: kanskje det er noen andre står bak mordene? Eller, kanskje hun lyver? Skal jeg drepe henne eller la henne gå fri? Jeg valgte å tro på vesenet, noe som utløste avslutningen på vår tid med spillet.
– Dette oppdraget kan gå helt anderledes enn det gjorde for deg, og metallbiten er en viktig brikke i hvordan dette oppdraget kan utvikle seg videre, men jeg vil ikke røpe hvordan dette ender, fortalte Gop med et lurt smil.
Jeg ble sittende å undre på hva som kunne ha gått anderledes. Hvilke skjulte detaljer ville metallbiten ha brakt frem i lyset? Hva hadde skjedd om jeg ikke greide å lokke frem fristerinnen med Dandelions poesi? Hva om jeg hadde sendt ned Geralt i vesenets hule i stedet for poeten? Hva skjer videre i spillet om jeg dreper vesenet, og hva skjer videre om jeg ikke gjør det?
Konklusjon
Å la The Witcher 2: Assassins of Kings passere forbi ubemerket når det slippes utpå vårparten en gang er nesten ikke mulig. Den vakre estetikken suger deg inn i en verden du gjerne vil se mer av, og lovnaden om en storslagen historie med betydningsfulle valg er svært fristende for enhver rollespillentusiast.
Nyvinningene skinner gjennom og tydeliggjør utviklernes ambisjoner om å skape et spill som skal være bedre enn sin forgjenger på alle områder, uten at det på noen måte byr på mindre dybde eller noen fjerning av rollespillelementer.
Det nye kampsystemet gjør spillet mye mer spillbart enn sin forgjenger, og flyten i kampene er mye raskere og dynamisk. Mengden utstyr som Geralt kan plukke opp er kraftig forbedret, og velkjente systemer for oppgradering og skaping av gjenstander har også fått en kraftig overhaling.
Selvfølgelig gjenstår det å se om alle løftene blir hold, og det er umulig å dømme spillet basert på den lille delen vi fikk se. Men om resten av spillet holder en minst like høy standard som dette sideoppdraget jeg fikk prøve er jeg ikke i tvil om at dette vil bli ett av årets mest interessante spill.
The Witcher 2: Assassins of Kings slippes for PC 20. mai. Testingen foregikk i Stockholm, og transporten ble dekket av Namco Bandai som distribuerer spillet i Norden.
