OSLO (Gamer.no): – Beklager at jeg moste hodet til faren din.
– Det går greit, han var en drittsekk.
– Jeg er derimot ikke lei meg for at jeg lot deg bli igjen i skogen.
– Jeg forstår. Det er mange som sier unnskyld til meg for det.
Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle åpne et intervju på denne måten, men så har jeg heller aldri trodd jeg skulle sitte ansikt til ansikt med personen bak stemmen til Lilly Caul fra Telltales Walking Dead-serie, Nicki Rapp. Ved siden av sitter Melissa Hutchinson, bedre kjent som stemmen til en av hovedpersonene fra serien, Clementine.
De to stemmeskuespillerne deltok på et seminar under By:Larm i slutten av februar og tok seg gladelig tid til å snakke med Gamer.no om yrket sitt, og jobben med et av de mest kritikerroste spillene de siste årene.
Bestemte seg tidlig
De fleste har antageligvis på et eller annet tidspunkt i livet ansett det som fristende å bli en superkjent skuespiller som kan bade i penger, glamour og luksus. Brorparten innser sine begrensninger og finner seg en annen sti i livet. Melissa og Nicki har imidlertid holdt drømmen levende til voksen alder, men på sett og vis har de også funnet en annen sti.
– Hele min barndom hadde jeg lyst til å bli skuespiller. Jeg klarer ikke å huske øyeblikket det skjedde, men det var definitivt en drøm. Så jeg begynte med sceneteater, musikaler for det meste, og gjorde det gjennom hele skolegangen. I midten av tyveårene gikk det opp et lys for meg om at jeg kunne begynne med stemmeskuespill. Jeg gikk på videregående med han som nå er agenten vår, så jeg ringte han og spurte hvordan jeg kunne komme inn i bransjen. Han fikk meg med på noen auditioner og det funket. Fordi jeg kjente han slapp jeg unna mange hindringer som folk flest må gjennom. Jeg har vært veldig heldig, forteller Hutchinson til Gamer.no.
Stemmeskuespill var heller ikke i tankene til Rapp med det første, men ble inspirert av tegnefilmer i helgene.
– Mine foreldre ville helst at jeg skulle drive med ballett, men jeg er ingen ballerina. Dessuten var ballettøvelsene på lørdagsformiddager, akkurat da de beste tegneseriene gikk på TV. Jeg tenkte aldri på stemmeskuespill, selv ikke da jeg gikk på dramaskole. Det var en av lærerne der som foreslo stemmeskuespill for meg. Jeg begynte på en skole i nærheten av San Francisco og det var som et lynnedslag. «Her hører jeg hjemme. Dette er min verden». Jeg brukte mye penger på forskjellige kurs og etter hvert ble jeg valgt ut som en av ti som fikk agent. Jeg kan nesten ikke tro at det har gått så bra, sier Rapp.
Mange stemmer
Du har nesten garantert hørt stemmene deres før uten at du vet det. Melissa står blant annet bak stemmen til Toad Junior og Beauty i The Wolf Among Us, Stinky i Sam & Max-spillene og ikke minst Ashe i League of Legends.
Rapps stemme har figurert i Tales of Monkey Island-serien som Morgan LeFlay og hun er stemmen bak Lili Zanotto i Psychonauts. Spillet hvor flest mennesker har hørt stemmen hennes er nok derimot i The Sims, hvor hun blant annet gir stemme til barna i spillene.
Selv med en etter hvert fyldig CV er begge to mest fornøyd med sin egen innsats i Walking Dead-spillene.
– Jeg må nok nesten si at Walking Dead har vært den morsomste jobben jeg har gjort, på grunn av hele prosessen med det og mengden intens og råkult skuespill som ble lagt i prosjektet, sier Hutchinson om rollen som skaffet henne en BAFTA-nominasjon.
– Walking Dead har vært det mest belønnende når det gjelder mitt eget skuespill. Men min favorittopplevelse er nok å jobbe sammen med Tim Schafer på Psychonaut og Broken Age. Han er en av de morsomste personene på planeneten. Jeg jobbet med Psychonauts i fem år og det var gøy hele tiden, mimrer Rapp.
Kjenner seg igjen
Hutchinson forteller at til tross for å være en voksen dame er barnet i henne fortsatt intakt. Hun ser mye av seg selv i Clementine, og det hjelper henne når hun står foran mikrofonen for å gi lyd til den unge år gamle jenta.
– Det er egentlig ganske lett å leve seg inn i den figuren, og det føles behagelig. Jeg liker å være et barn. Selv i min alder har jeg nok mentaliteten til en 13 år gammel jente. Clementine er nok mer moden enn meg sånn sett. Det er en skummel verden, men det er ganske oppfriskende, fordi hun fortsatt har uskyldigheten sin. Utover i sesong to har hun blitt eldre, og ting har ikke forandret seg. I første sesong kan man kjenne på følelsen av at ting kanskje blir bedre, at det er håp. Hun var et lys blant alle de nedtrykte voksne, mener Hutchinson.
Videre forteller hun at hun ser mye av sitt unge selv i Clementine.
– Jeg tror jeg var ganske som Clementine da jeg var et barn. Bortsett fra hennes forferdelige situasjon så klart. Hun er høflig, og jeg kan absolutt relatere til manerene hennes. Jeg var sånn da jeg var barn, og det var nok grunnen til at jeg kunne leve meg helt inn i figuren så mye. Jeg kunne gjøre det realistisk fordi jeg «fant mitt indre barn». Hvis det ikke var en figur jeg kunne relatere til, ville de antageligvis ikke hyret inn meg, sier Hutchinson.
Likte å være skurk
Nicki, på andre siden av bordet innrømmer at hun ikke så veldig mye av seg selv i sin rollefigur, Lilly Caul – heldigvis. Likevel synes hun det var gøy å få være den relativt mørke figuren.
– Lilly er veldig annerledes fra meg. Det er litt rart å si at jeg nøt å være henne, men jeg likte kraftigheten og besluttsomheten hennes. Hun tok ikke imot dritt fra noen. Jeg synes det var gøy å spille en skurk, fordi jeg har latt muligheten til det før. Men jeg har ingenting tilfelles med Lilly, forteller Rapp.
Begge de to damene anser seg selv og hverandre som blide og hyggelige personer. Derfor krevde det litt forbereding før innspillingsdagene.
– På vei til studioet forsøkte jeg å komme inn i tankegangen til Lilly ved for eksempel å unngå lystig musikk. Jeg visste at med Lilly er det ikke solskinn, regnbuer og valper. Antageligvis ville det bli intenst og mye skriking. Jeg vet ikke helt hvordan jeg forberedte meg, for manuset var så bra skrevet. Jeg kunne i grunn bare følge instruksjonene og ta det derfra, forteller Rapp.
Under panelet på By:Larm kom det fram at skuespillerne sjeldent så manuset til Walking Dead mer enn ti minutter før innspillingen skulle starte. Melissa skulle gjerne sett manus tidligere, men Nicki foretrekker å jobbe på den måten.
På vei til studioet forsøkte jeg å komme inn i tankegangen til Lilly ved for eksempel å unngå lystig musikk.
— Nicki Rapp
– Jeg har alltid vært en sånn person som liker å bare hoppe i det. Hvis jeg tenker for mye pleier jeg å ødelegge for meg selv. Det er grunnen til at jeg likte så godt å jobbe med The Sims. De viste meg animasjonen, også skjønte jeg hva de var ute etter. Det er bedre for meg, for når jeg overtenker går det skeis, sier Rapp.
– Vi har blitt så vant til slike arbeidsforhold, og det har blitt helt vanlig. Men det kan også være frustrerende noen ganger. Jeg har hørt innspillinger i etterkant, og innsett at det kunne blitt bedre om jeg bare hadde visst hva jeg skulle gjøre på forhånd. Hadde jeg kjent til konteksten, kunne jeg gjort en mye bedre jobb. I slike situasjoner er jeg veldig selvkritisk. Som regel høres det jo greit ut, men noen ganger hadde det hjulpet å se manuset på forhånd, mener Hutchinson.
Håper på videre Telltales-samarbeid
Det er travle tider for Melissa Hutchinson om dagen. I tillegg til sesong to av Walking Dead er hun også med i The Wolf Among Us og en ny tegnefilmserie kalt Space Racers som kommer i løpet av året. Drømmerollen ligger et sted i animasjonsland, men hun håper Telltales husker på henne i senere prosjekter.
– Jeg tror de fleste i bransjen, kanskje bortsett fra de som bare stemmelegger reklamer, ønsker seg en jobb i en animert serie. En jobb hos Pixar er en stor drøm for meg. Animerte filmer og tegnefilmer henger høyt. Jeg likte veldig godt å være Trixie Trotter i Tilbake til Fremtiden-spillene til Telltales, så det hadde ikke gjort meg noe om de lagde et nytt spill i den serien. Det hadde heller ikke gjort noe om jeg fikk være med på Game of Thrones når Telltales kommer så langt med det, sier Hutchinson.
– Alt jeg ønsker meg er en jevn strøm av jobber. Det er fortsatt vanskelig. Det er egentlig min drøm. Jeg jobber fortsatt i en kafé for å spe på lønningene, men det har jeg ikke lyst til lenger. Jeg vil jobbe med stemmeskuespill på fulltid. Det kommer jeg til å jobbe hardt for å få til dette året, sier Rapp.
Hun legger til at det frister med flere mørke roller:
– Jeg har lyst til å gjøre flere roller som Lilly. Jeg vil fortsette å være litt slem. Fordi det er så motsatt av det jeg egentlig er, liker jeg å spille mørke roller. Det er en slags tilfredsstillelse og en form for terapi. Alle deler av meg var involvert i Lilly. Den rollen er så forskjellig fra meg, men jeg levde meg så inn i henne. Det var tungt og mørkt. Jeg har alltid likt mørke filmer, og det er nok en del av meg som er litt mørk som aldri vises. Det kom nok fram gjennom Lilly. Jeg er heldigvis ikke like sprø som Lilly da.
