Det er flere viktige forskjeller mellom the Urbz og the Sims som på mange måter gjør the Urbz til et mer interessant spill. Som allerede nevnt er det lagt større vekt på de sosiale aspektene ved spillet, og målet om å bygge hus er dempet kraftig ned. I the Sims har en heller ikke mulighet for å være med figurene sine på jobb, og i originalspillet skjer all handlingen hjemme hos figuren din. I the Urbz er det spilleren som utfører jobben ved å trykke på knapper på håndkontrollen, og heller lite av spillets handling skjer hjemme hos Urb’en din.
Man har til en hver tid en egen leilighet i spillet som det er mulig å innrede slik en vil, men det er rett og slett litt upraktisk å bruke denne leiligheten. I alle bydelene en kommer til har en tilgang på et rom med de mest nødvendige fasilitetene, og da er det ikke noe poeng i å dra rundt halve byen for å komme til en halvshabby og tom leilighet bare for å ta en liten blund.
Like oppdrag og morsom oversettelse
I tillegg er det positivt at spilleren får oppdrag som må løses. De moralske aspektene ved flere av disse oppdragene kan diskuteres, da en blant annet skal sjekke opp noen og kline med dem for å få tak i noe informasjon for en venn. Uansett bidrar oppdragene til å gjøre spillet mer målrettet enn the Sims. Her er det hele tiden noe en skal strebe etter, og man har hele tiden noe en kan gjøre, selv om noen av oppdragene etter hvert blir veldig like.
Alle de forskjellige oppdragene og relasjonene en har bygget administreres ved hjelp av mobiltelefonen som en har tilgang til hele tiden. Denne kan også brukes til å ringe til folk, lese meldinger og en del andre småting. Mobiltelefonen gjør at spillet blir oversiktlig og greit. Hjelpfunksjonen som er på denne er også til god hjelp i begynnelsen av spillet da manualen til spillet er en smule tynn i forhold til alle funksjonene en skal mestre.
Spillet er oversatt til norsk i PlayStation 2-versjonen, og den norske oversettelsen er utrolig rar og til tider direkte morsom. Det er helt klart at det har vært et mål å forsøke å gjøre språket så hipt som mulig, men oversetterne har kledd spillet i en flau fjortiss-språkdrakt fremfor å bruke en moderne og korrekt språkbruk. Det er fullt mulig å forstå hva som menes i spillet, men det er litt åpenbart hva som har vært de engelske vendingene i originalversjonen, siden store deler av spillet er mer eller mindre direkte oversatt fra engelsk. Ikke helt heldig.
For lange lastetider
Et annet problem med spillet er de litt for lange lastetidene. Hver gang en går fra en bydel til en annen må en vente rimelig lenge mens spillet laster. I tillegg må en faktisk også vente på at spillet skal laste hver gang en går inn i en klesbutikk. Siden noe av det første en gjør når en kommer til en bydel, er å skifte klær for å passe inn, blir dette ganske kjedelig. Å måtte først laste bydelen, for så å laste klesbutikken, for så å laste bydelen igjen er veldig langtekkelig.
Gamer.no har testet the Urbz til både PlayStation 2 og Xbox, men forskjellene på de to plattformene er små. Grafikken er en smule bedre på Xbox, mens på PlayStation 2 er det lagt inn støtte for EyeToy. Denne innebærer at det er mulig å legge inn bilde av seg selv, og etter hvert som figuren din blir mer og mer populær vil ansiktet dukke opp på plakater rundt omkring i byen. Ingen grunn til å kjøpe seg kamera for kun å bruke det på the Urbz, med andre ord.
Spillet kjører på en flunkende ny grafikkmotor som kjøre rimelig knirkefritt på tross av et høyt antall figurer som skal holdes rede på samtidig på hvert brett. Utviklerne har lagt seg på en litt tegneserieaktig stil, og grafikken er i og for seg veldig brukbar. Det er litt vanskelig å kjenne figurene ute i verden igjen på profilbildene som blir lagret på mobiltelefonen, og dette kan til tider skape en del forvirring hos spilleren.
Handlingene figurene utfører i spillet er forhåndsanimert. Om en da får i oppdrag å grille mange pølser blir det litt kjedelig å se på at figuren gjør dette helt likt hver gang.
På begge plattformer er det mulig å spille to spillere sammen ved hjelp av to håndkontrollere. Dette har blitt løst på en ekstremt dårlig måte ved å la de to spillerne spille samtidig med delt skjerm. Hver gang den ene personen drar til en ny bydel må begge spillerne vente på at spillet laster, og det at flerspillermodusen er så tidkrevende å spille og nesten identisk med enspillermodusen gjør den helt meningsløs.
Konklusjon
The Urbz er en rimelig vellykket, men litt meningsløs videreføring av Sims-konseptet. Ideen fra moderspillet blir videreutviklet og forandret litt for å klarere treffe en bestem målgruppe. Samtidig dreier spillet fra å være en ganske nøytral livssimulator til å bli en litt fjasete elektronisk versjon av det å leke med dukker. Teknisk sett fungerer spillet fint, men det har som nevnt forunderlig lange lastingstider. Spillet kan ved første forsøk være gøy for de aller fleste, men det er tvilsomt om noen andre enn jenter i aldersgruppen 12 til 16 som noen gang kommer til å spille igjennom the Urbz.
