Etter en drøss med ekstrapakker og et oppfølgerspill har Maxis funnet ut at det kanskje er mulig å skvise konseptet om en livssimulator enda litt til. Sims-spillene passer som hånd i hanske med reality-trenden, og gir spilleren kontrollen over livene til en eller flere karakterer. I the Sims har fokuset i stor grad vært på å tjene penger og bygge hus, mens the Urbz legger seg på en litt annen linje.
Målet i the Urbz er å bygge opp et så godt sosialt renommé som mulig, noe som gjenspeiles i hvor mange "rep"-poeng (reputation) en klarer å tjene opp. For å få flere slike poeng er det viktig å være sosial, ha de riktige klærne, kjenne de rette folkene og gjøre de riktige tingene. Fokuset er med andre ord rettet på å bygge sosiale relasjoner og det evige jaget mot å passe inn, og utviklerne har dempet det materialistiske kjøret som preger the Sims.
Spillet utspiller seg i en by hvor det er flere forskjellige bydeler. En begynner spillet med tilgang til én bydel samt en egen leilighet, men etter hvert som en får mer "rep" vil nye bydeler og leiligheter bli låst opp. I hver enkelt bydel er det forskjellige folk du må møte, oppdrag som skal løses og jobber som skal utføres.
Et evig statusjag
Hovedmålet i spillet å lykkes sosialt. Det er med andre ord avgjørende at spilleren er sosial med de andre figurene som dukker opp rundt omkring i byen. Det er også en fordel om man klarer å opprettholde det gode forholdet en har fått til de andre urbene på sin vei. For å knytte til seg personer kan en både prate og bruke andre mer utspekulerte triks. I begynnelsen av spillet kan en bare kile de en prøver å sjarmere, men etter hvert lærer en seg stadig nye triks som for eksempel å danse breakdance eller spille hasard. Mye av den nødvendige sosialiseringen foregår på fester om natten, og i hver bydel er et av oppdragene å få et godt nok rykte til å kunne komme forbi dørvakten og inn på VIP-klubben.
I tillegg til disse "vanlige" sosiale triksene har en tilgang til noe som i spillet blir kalt for supersosialer. Disse er triks som bare kan brukes en gang før de må lades opp igjen, og gir en umiddelbar forbedring i forholdet til den figuren som blir utsatt for dette sosiale stuntet. Noen av disse lærer en av figurer i spillet, mens andre blir "låst opp" i forbindelse med oppdrag som skal utføres. Blant annet skal figuren din prøve seg som paparazzi, og da er det nødvendig å bruke supersosialen kjendis-blitz.
I hver enkelt bydel må rollefiguren til spilleren tilpasse seg en ny subkultur. Skal en infiltrere bikerbydelen Brenselsvingen er det viktig å være tøff i trynet og gå med skinnbukse og hanekam. Skal en derimot innfiltrere den mer laidback-bydelen Kosmogata må man iføre seg flagrende gevanter og ha en generelt mer avslappet stil.
Et av de elementene i spillet som i størst grad avslører hvilken målgruppe spillet sikter seg inn mot er det sterke behovet for å skifte klær. Har du ikke de moteriktige klærne kan du bare glemme å få deg jobb, og ingen skatere vil vel finne på å snakke med en som ser ut som en hiphop-gangster? I virkeligheten ville nok Arbeidstilsynet grepet inn om en ble nektet jobb på grunn av klærne, men i urbeland, der kan alt gå an.
Fra ildertemmer til sykkelslakter
Også yrkene varierer alt etter hvor man befinner seg, og i hver bydel er det en arbeidsplass med tre forskjellige stillinger. Jobbene varierer fra modell til motorsykkelreperatør, ildertemmer og bartender. Etter hvert som en trener opp figuren sin på forskjellige områder får man også bedre betalte jobber. Når man har gjennomført jobben kan man også få tips til hvordan en kan sosialisere seg i andre bydeler.
Det som er felles for alle jobbene er hvordan de utføres. I utgangspunktet skal man trykke på knappene på håndkontrollene i spesielle sekvenser som kommer opp på skjermen. Etter hvert som en blir flinkere og flinkere kommer sekvensene også kjappere og kjappere. Når en får jobb på de høyere nivåene er det gjerne flere ting en må passe på samtidig som en skal få tid til å trykke på disse knappesekvensene. Spilleren må for eksempel være hyggelig med kundene eller passe på sin egen personlige hygiene i små pauser i all knappetrykkingen.
For å kunne få jobber utenom det laveste nivået må man trene opp spesielle egenskaper ved spillfiguren sin. Dette gjøres ved å kjøpe spesielle treningsapparater som en senere kan kjøpe oppgraderinger til. Rent praktisk løses treningen på en lignende måte som det jobbene gjør. Spillfiguren tar plass i treningsapparatet, og så må spilleren hamre løs på en knapp helt til figuren har fått nok poeng til å få ny jobb. At denne måten å trene på ikke er direkte ergonomisk heldig for fingerhelsen ser ikke ut til å ha bekymret spillutviklerne nevneverdig; ofte må en sitte sammenhengende i et par-tre minutter og hamre løs på samme knapp før en har oppnådd tilstrekkelig med poeng.
