Sherlock Holmes er et navn de fleste kjenner, enten gjennom bøker, film eller TV. Han har nylig blitt modernisert på det store lerret av mannen som foretrekker rollefigurer med forkjærlighet for å bruke knyttnevene som snakketøy. I The Testament of Sherlock Holmes er det derimot en mer dannet og velartikulert versjon av detektiven vi får stifte bekjentskap med. Dette er franske Focus Home Interactives tredje fortelling med base i 221 Baker Street, og de gir oss en intrikat sak å løse. Her er det bare å ta frem lupen og kaste seg i det.
Gåter og mysterier
Historien begynner med at vi ser noen barn som leker på et loft. De romsterer rundt der oppe, og finner et dukketeater og ei gammel bok. Dette viser seg å være en bok skrevet av Dr. Watson, Sherlock Holmes' venn og medhjelper. Barna begynner å lese høyt fra boka om en sak med et forsvunnet halskjede, og da er det vår tur.
Den første saken som skal løses er enkel og grei, og skal lære deg hvordan ting fungerer i spillet. Du skal lete etter spor i et gitt område, og disse markeres med blå forstørrelsesglass. Du kan inspisere de nærmere ved å trykke på de, og målet er å samle sammen nok informasjon til å finne ut hva som har skjedd. Når du har sett på et spor vil forstørrelsesglasset bli grønt. Når du beveger deg rundt kan du velge mellom å se ting enten i førsteperson eller tredjepersonvinkel. Jeg holdt meg for det meste til tredjeperson, da jeg syns det var lettere å bevege seg rundt på den måten. Kontrollene var noe stive, og det var vanskelig å få oversikt over eventuelle hindringer om jeg så ting utelukkende i førstepersonvinkel. Etter hvert valgte jeg å veksle litt mellom de to, for å få både overblikk og en nærmere kikk på de ulike sporene.
Du har også et inventar av ting som for eksempel fyrstikker og lommekniv som kan hjelpe deg på veien. Noen ganger må du plukke opp ting i rommet eller området du er i, og bruke disse for å komme deg videre i etterforskningen. Til tider kan disse objektene settes sammen og bli noe nytt. Om du for eksempel har et glass med gift og ei sprøyte kan du sette disse sammen og få ei giftsprøyte. Historien vil fortsette når du har klart å komme frem til en løsning. I denne første saken gikk det ut på å finne ut hvordan en tyv hadde klart å tilsynelatende stjele et halskjede og komme seg ut av et låst rom uten å ha brutt opp døren. Her måtte jeg ikke tenke så mye, kun samle spor. I denne innledende saken får vi også vite at Sherlock Holmes har en sjette sans, som er et slags hint-system du kan bruke hvis du står fast. I visse deler av spillet fungerer dog ikke denne; da må man bruke de små grå og klare seg på egen hånd.
Denne saken leder selvfølgelig til nye spor, da halskjedet de finner i rommet viser seg å være en forfalskning. Holmes nevner også at han ønsker å etterforske et bestialsk mord av en biskop, selvfølgelig uten at politiet blir informert. Biskopsaken gir oss et langt bedre innblikk i hvordan gåteløsingen fungerer, og for å løse mysteriet og komme oss videre er det en rekke ting som må gjøres.
Steg for steg
Når vi ankommer åstedet er liket av biskopen fortsatt i rommet, og vi må kikke både her og rundt på kontoret for å finne nok spor til å skaffe oss et bilde av hva som har skjedd. Etter hvert blir man også utfordret av ulike små spill inni spillet. Dette kan for eksempel være å dirke opp en lås, åpne kister med sofistikerte låsemekanismer eller sette sammen bitene av et ark. Disse spillene blir vanskeligere jo lenger ut i etterforskningen du kommer. Heldigvis er det mulig å hoppe over disse om de blir for vanskelige. Eksempelvis var en av gåtene basert på sjakk, og dette var håpløst å løse for meg som ikke er kompetent i sjakk.
I min søken etter sannheten om dette mordet fikk jeg for første gang se hvordan spillets «deduction board» fungerer. Dette er en liste Watson lager over de ulike tingene du har funnet ut, og hvert moment har flere undermomenter. I rommet fant jeg for eksempel en avkuttet finger, og denne ble et eget moment på brettet. Når du trykker på de ulike sporene du har funnet vil det komme opp en rekke valg. Her må du finne den rette konklusjonen, og den riktige sammenhengen mellom de ulike momentene du har oppdaget. Ved å velge riktig vil ruta bli grønn, og du får fortsette historien når alle rutene er grønne. Når du jobber med et «deduction board» har du ikke mulighet til å bruke den sjette sansen til Sherlock; her må du basere deg på det du har sett og plukket opp i din søken etter sannheten.
Etter å ha spilt en stund innså jeg at det var en bestemt gang i det når jeg skulle etterforske. Alt må gjøres i riktig rekkefølge, og du holdes i hånda mesteparten av tiden. Det virket på meg som om det skulle være mulig å velge fritt mellom de ulike sporene man kunne følge, etter hvert som man kom dypere inn i etterforskningen og fikk mange tråder å følge. Du har et kart i menyen, men her begrenser det seg til to eller tre steder du kan reise til enhver tid. En gang fikk jeg velge mellom to steder jeg kunne reise til, men da måtte jeg likevel dra til stedet jeg valgte bort på et senere tidspunkt i historien. I praksis gjelder altså denne valgfriheten kun for rekkefølgen man vil besøke de ulike stedene, og ikke at du får velge å følge en tråd fremfor en annen. Utviklerne kunne kanskje gjort noe mer spennende ut av det ved at man kunne få løse sakene på ulike måter, ved å velge forskjellige fremgangsmåter.
Dårlige kår
Historien i spillet er satt til London i 1898, og dette skildres på en god måte. Holmes blir nødt til å lete opp en del lugubre typer, og disse holder selvfølgelig til i fattigstrøket Whitechapel. Her er gatene fulle av lasaroner og prostituerte, og kombinasjonen av godt stemmeskuespill og vellagde miljøer gir meg følelsen av hvordan London var på den tida. Mørke og skitne gater, et sykehus med døende pasienter og et nedslitt fengsel er noen av stedene jeg fikk reise til. Disse er forseggjorte, og musikken skaper en illevarslende stemning gjennom det hele. Derfor er det synd at spillet er såpass lineært og ikke lot meg få mer ut av disse spennende miljøene.
I starten syns jeg historien og etterforskningen var spennende og hadde et godt driv. Etter hvert som jeg kom dypere inn i spillet viste det seg derimot at mye av spenningen gikk tapt, og at dette ble en pregløs og lett forglemmelig affære. Vanskelighetsgraden øker ganske kjapt, og mestringsfølelsen jeg hadde i begynnelsen ble erstattet med frustrasjon. De ulike minispillene og gåtene er morsomme når man får de til, men utover i spillet ble de for vanskelige og da var knappen for å hoppe over de dessverre veldig fristende. Et annerledes hintsystem kunne kanskje gjort dette bedre.
Det hjalp heller ikke at spillet frøs i perioder og at Holmes bestemte seg for å vandre for evig inn i en vegg, eller at lyden ble erstattet av en øredøvende skurring. En periode måtte jeg bruke mye tid på å skru spillet av og på for i det hele tatt å komme meg videre. Forsøket på å komme med en spennende vri mot slutten av historien syns jeg heller ikke var særlig godt gjennomført. Har du hørt noe som helst om Sherlock Holmes fra før så klarer du å gjette deg til hva som er enden på visa, og jeg skulle gjerne sett at de gjorde noe mer originalt. Det er mange gode intensjoner og gode idéer her, men det koker bort underveis og gjør at det etter hvert blir ganske kjedelig.
Konklusjon
I begynnelsen virket dette som et lovende eventyrspill. Godt gjennomført stemmeskuespill, gode og varierte miljø og spennende etterforskning satte tonen. Grafikken er kanskje ikke den vakreste der ute, og kontrollene er stive og tidvis vanskelig å håndtere. Likevel hadde det sin sjarm, og jeg ville se hva som skjedde videre etter hvert som etterforskningen åpenbarte en vev av ulike tråder som hadde en sammenheng jeg skulle få oppdage. Måten Sherlock portretteres på er tro mot originalen, og det passer godt i denne sammenhengen. Han er typen som ikke bryr seg om hva andre tenker, for han vet han har rett. Motparten hans, Dr. Watson, er også godt fremstilt, og dialogen mellom dem underholder.
Det å løse saker ved hjelp av «deduction board» syns jeg var en interessant måte å gjøre det på. Her fikk jeg virkelig brukt hjernen, og det ga en god mestringsfølelse når jeg skjønte sammenhengen. Dessverre var det ikke nok av disse, etter min mening. Jeg skulle gjerne sett at de lagde noen flere varianter av disse, og færre av minispillene som ble for vanskelige etter hvert. Om de hadde jevnet det ut slik at det ble mer likt mellom de forskjellige metodene for å løse oppgaver, så hadde nok opplevelsen vært mer underholdende.
The Testament of Sherlock Holmes er et ålreit tradisjonelt eventyrspill, som evner å underholde til en viss grad. Det er en del interessante momenter og mekanikker her, men dessverre er det ikke godt nok gjennomført til at det når helt opp for min del. En mer engasjerende historie, mer frihet og flere oppgaver med logisk tenkning hadde løftet denne detektivhistorien til nye høyder.
The Testament of Sherlock Holmes er i salg for PlayStation 3 (testet), Xbox 360 og PC.
