Dette er tilleggspakken som får Sims-tilhengere til å juble med bløtkake og full rulle, mens bitre anti-simmer må finne frem gloseboken når de igjen gjør seg klar til å hamre løs mot spillet, hvilket bør kunne karakteriseres som en underholdende landeplage. Det er nesten litt merkverdig hvordan et spill har solgt så mange fantasillioner kopier i de få årene det har eksistert, når spillet tydeligvis ikke er spesielt populært blant de typiske kjernespillerne. Nøkkelen ligger hos hunnkjønnet. Aldri har et spill dratt så mange flettekledde skapninger mot PC-skjermen. I diverse ekspansjoner har simmene fått lov til å reise på solfylte ferier, flørte med hverandre på tvilsomme nattklubber og gått til anskaffelse av menneskets beste venn. Men nå er det altså berømmelse, penger og noe så underlig som Simlemannsprisen som står for tur.
Uakseptable lastetider
Du kjenner leksa. Inn med skivene, sitt gjennom en kjedelig installering mens du blar vilt frem og tilbake i manualen. Ekspansjonen er på heftige to skiver, og er blant annet tettpakket med snodig sim-prat (bedre kjent som "simlish"). Det er ingen tvil om at The Sims begynner å trekke på årene, og for å være helt ærlig er ikke teknologien som ligger i bakgrunnen noe særlig å skryte av. Selv på et releativt monster som anmeldermaskinen tar det gjerne et par minutter å fyre opp spillet, og selv om du blir underholdt med morsomme laste-beskjeder (slik som "sprer rykter"), er det ærlig talt ikke særlig vittig mer en én gang. Det er bare å tenke seg hvilken smertefull opplevelse det må være å starte The Sims opp på en maskin med mindre hestekrefter, og hvis du er så heldig, eller uheldig å eie alle ekspansjonene som har blitt lansert opp gjennom tidene, kan du forvente deg en ytterligere lengre ventetid. I dag er dette helt uakseptabelt, og neste punkt på Electronic Arts agenda burde være en ekspansjon som tar for seg de virkelige, fundamentale problemene som ligger til grunn for The Sims-seriens utvikling. The Sims Superstar gjør heller ingenting for å endre spillets grafikkmotor. Det går fremdeles tregere enn sirup, samme hva slags system du kjører på, og det er i bunn og grunn med på å trekke hele spillopplevelsen ned i et gigantisk dragsug. Og der ligger det å spreller til en blir lei av hele opplegget.
Men alt er ikke bare synd og skam med The Sims Superstar. Tvert i mot. Noen vil faktisk gå så langt som å si at det er den beste ekspansjonen hittil, og selv om den ikke retter opp i noen av spillets altfor graverende problemer, blåser det mer liv i en allerede svært livlig tittel. Det sier seg selv at hovedpoenget i Superstar, som vi nå velger å kalle det, er å bli en superstjerne. Veien til stjernestatus er i denne sammenhengen tre-delt, og de er alle åpne for deg når som helst. I Filmbyen, som er det nye området Superstar supplerer spillets allerede velvoksne verden, kan du prøve deg som skuespiller, musiker og modell. Dette er utvilsomt Hollywood i miniatyr-versjon, og blant de høyprofilerte filmstudioene og tett bevoktede plateselskapene, finner du noenlunde lumske spillebuler hvor eventyret kan begynne. Og hvis alt går som det skal, og du knytter de rette kontaktene, vil du snart se karrieren din vokse fra en spe begynnelse i røykfylte kaféer til blitzpregede filmpremierer. Men det blir ikke enkelt. Livet i Filmbyen er særdeles hardt, og du vil snart få føle hvordan det er å bli uriddelig avfeid av slibrige regissører, maniske platedirektører og krevende klesdesignere.
