Som suksessen til spill som "Enter the Matrix" beviser betyr nemlig et kjent navn på coveret mer for de aller fleste spillkjøpere enn kvaliteten på spillet, og et spill som kan skilte med "The Simpsons" på forsiden er en sikker vinner praktisk talt uansett kvalitet. Dette er slett ikke det første spillet som baserer seg på The Simpsons, men det er faktisk et av de beste, noe som uten tvil er godt nytt for alle Simpsons-tilhengere som løp ut og kjøpte dette spillet uten å sjekke omtalene først. The Simpsons: Hit & Run kan egentlig best beskrives som en litt begrenset versjon av GTA: Vice City hvor handlingen foregår i Springfield. I spillets syv hovedbrett får du spille som Homer, Marge, Bart, Lisa og Apu (innehaveren av det lokale Kwik-E-Mart), og slå deg løs i ulike deler av Springfield. Marge, Lisa og Apu har ett brett hver, mens Homer og Bart har to.
Historien begynner en helt vanlig dag i Springfield. Homer skal på jobb, men først må han kjøpe iskrem (den typen med små mini-paier i), levere tilbake en hel haug greier han har tjuvlånt fra naboen, og en rekke andre ting. Mens han driver på med alle disse småoppdragene legger han merke til at Springfield ser ut til å ha blitt invadert av en type mekanisk veps utrustet med filmkamera. Etter hvert blir det klart at det er Montgomery C. Burns, den onde eieren av byens atomkraftverk (og Homer Simpsons arbeidsgiver) som står bak vepsene. Men hva er planen hans, er den ond, og hvordan kan den eventuelt stoppes?
GTA: Springfield
Gameplayet minner som sagt mye om gameplayet i GTA 3 og Vice City. Mesteparten av tiden sitter du bak rattet på en eller annen bil, og suser rundt i Springfields gater. Oppdragene får du av kjente Simpsons-karakterer, og de består stort sett av å komme seg fra punkt a til punkt b, helst før en tidsfrist går ut eller en konkurrerende bil kommer dit. Av og til må du plukke opp en rekke saker og ting (ved å kjøre over dem) på veien. Noen oppdrag går ut på å ødelegge andre biler (ved å krasje i dem) eller unngå at din bil blir ødelagt.
Variasjonen er litt større enn som så, men ikke så fryktelig mye. Når du har spilt i noen timer vil du ha opplevd det meste spillet har å by på, i forhold til gameplay. Det betyr imidlertid ikke at spillet automatisk blir kjedelig. Spillets versjon av Springfield er full av små og store detaljer, og hvor enn du kaster blikket vil det være ett eller annet som får deg til å flire. I det ene øyeblikket står du på toppen av den gigantiske smultringemannen, og i det andre spinner du i stykker Mr. Burns sitt menneskelige sjakkbrett med bondeknølen Cletus sin pickup.
Springfield inneholder mange små hemmeligheter, og som i GTA-serien har du mulighet til å dra på oppdagelsesferd mellom historieoppdragene. Det kan lønne seg, for ved å snuse litt rundt finner du snarveier som kommer godt med når du har dårlig tid. Dessuten er det en hel rekke små "gags" (vitser) rundt om på kartet. I Kwik-e-mart kan du for eksempel se Frostillicus stå i fryseren, og i bakgården til Homer kan du aktivere den ildsprutende totemguden. Det er kanskje en klisjé, men dette spillet blir utrolig mye morsommere hvis du har sett en del episoder med Simpsons på TV.
