Settlers-serien har alltid vært unik i forhold til innsamling av ressurser, noe som helt sikkert har vært med på å sikre serien velfortjent popularitet. Heritage of Kings forsøker å forsette i det samme sporet, et spor som i dagens spillmarked kan fremstå som i overkant opptråkket. Du får nemlig servert en blek kopi av de gamle klassikerne, der stridsmakten har fått økt fokus. Grunnideen som vi husker fra de tidlige spillene er god, men betydelige mengder entusiasme og sjarm har uheldigvis forsvunnet til fordel for pen grafikk og en historie fylt til randen av trivielle klisjeer.
Stokk og stein
Heritage of Kings er altså et oppdragsbasert sanntidsstrategispill som setter ulike former for ressurssankning høyt. Du har to typer enheter, de som kan kontrolleres og koster deg penger (soldater og håndlangere) og de du ikke har kontroll over men som til gjengjeld betaler skatt (bønder, arbeidere, og så videre). Kunsten er å finne en balanse mellom vitenskapelig avansement og konstruksjon på den ene siden, og militær makt på den andre siden. I dette spillet virker det altså som det militære har fått en noe større rolle enn tidligere, og mye av spillet går ut på å styre styrkene dine mot forhåndsbestemte slagmarker.
Enspillerdelen består av en kampanje og spilling av enkeltkart. I tillegg til dette kommer flerspiller, både lokalt og over nett. Kampanjen er antagelig det du først vil prøve deg på. Husk bare på å fyll opp kaffekanna, for dette er tidvis søvndyssende saker. Du får servert en bakgrunnshistorie som det trolig har tatt 20 minutter å koke sammen, blottet for originalitet og så fylt av sukkersøte selvfølgeligheter at man nesten brekker seg. Oppdragene som blir gitt er uinteressante og utrolig enkle; alt er såpass forutsigbart at spillopplevelsen ikke gir deg annet enn gjespeanfall. Enkeltkartene er faktisk noe bedre, og her kan du i hvert fall nyte ressursstyringen i større grad.
Flerspillerdelen er ganske pregløs den også, bortsett fra èn modus. Teknologikappløp er spillvalget du bør teste, det tilbyr et snev av underholdning mot menneskelig motstand. Dessverre er det tvilsomt om du finner så veldig mange andre som vil spille dette med deg etter at enspillerdelen er testet, antall brukere på nett ser ut til å være relativt begrenset.
Tilbake til selve spillet og hvordan det er bygd opp. Innsamling av ressurser er som nevnt sentralt, det være seg jern, treverk, stein, svovel, og leire. Disse brukes selvsagt til konstruksjoner, forskning og opprustning. Både håndlangerne ("serf") og arbeidere kan sanke disse ressursene, med bygg som gruver og sagbruk som det mest effektive. Det gjelder å frigi håndlangerne så mye som mulig, og dermed samtidig ha mange skattebetalende arbeidere.
Kravstore arbeidere
Arbeidere jobber ikke for lut og kaldt vann, disse har bestemte krav. Nå kommer vi inn på en liten spire av genialitet i dette spillet, så våkn opp! Arbeidere må nemlig pleies for å kunne produsere mest mulig. De vil ha husly og mat, noe som besørges gjennom at håndlangerne bygger hus og bondegårder. Dessuten gidder de ikke å gå særlig langt når de skal på jobb, sørg for at boligene ligger nærme arbeidsplassen. Du må hele tiden følge med på status når det gjelder sengeplasser og mat, hvis ikke vil det sakte men sikkert slå sprekker på idyllen. Nettopp dette tilbyr en grei utfordring i Heritage of Kings.
Et vellykket samfunn er avhengig av forskning og teknologisk fremgang. Vil du ha nye bygg (eller oppgradere disse) og muligheten til å justere skattenivået, er skolebygget viktig. Her samles dine klokeste menn for å se på løsninger som kan være fordelaktig for byen din. Igjen er det ressursene som avgjør hva du kan forske på, så pass på å hugge nok ved og stein. Går det for tregt? Om ønskelig kan alle dine arbeidere og forskere settes på overtidsjobbing, noe som selvsagt kan føre til misnøye i neste instans.
Rotete krig
De militære enhetene i Heritage of Kings er svært begrenset, men det skal visstnok være fordeler og ulemper forbundet med dem alle. Skuffelsen er derfor stor når du finner ut at hvilke enheter du bruker egentlig spiller mindre rolle, har du flest enheter pløyer du som regel over motstanderen uansett. En fin liten vri er at hver lille tropp ledes av en kaptein (som krever penger og får veteranstatus), som igjen kan dra tilbake til militærbygget for å få nye soldater etter strid.
Selve striden er som antydet ikke særlig spennende. Den fremstår som rotete og tilfeldig, da med unntak av utfallet. Etter mange timers spilling har jeg fortsatt til gode å tape en eneste kamp, og da fremstår spillet etter hvert som en nitidig rutine. Det eneste du trenger å gjøre er å høyreklikke på musa, deretter er det bare å vente. Dermed er spillet blottet for taktiske militære utfordringer, og "action" er faktisk en mer dekkende term en "strategi" i så måte. Avansert og utfordrende er kanskje ord som ikke var i vokabularet til utviklerne bak spillet.
Heltene er historiens midtpunkt, og fremstår som nærmest udødelige supermenn uten personligheter. Disse er de eneste som kan snakke med "oppdragsgivere" rundt på kartet, og det lønner seg å sende helter rundt på sporadiske speidingsoppdrag for å lette på krigståka. Alle heltene har unike trekk og spesialiseringer som kan brukes i forbindelse med strid, noe som egentlig føles overflødig.
Bra på avstand
Grafikken i Heritage of Kings er ved første øyekast overraskende god, i full 3D og med dynamiske værforhold. Du kan rotere og zoome som du selv vil, noe som ikke alltid er flatterende for spillet. En liten zoom med musehjulet forverrer nemlig grafikken betraktelig, og til tider ser den direkte billig ut. Videre er grafikkmotoren sjenerøs med feil, spesielt i scenene mellom brettene. Et lite pluss gis til grensesnittet, som er pent, oversiktelig og enkelt i bruk.
Dynamiske værforhold er en god ide i sanntidsstrategispill, da dette gjør at spilleren må ta været i betraktning når han skal løse problemstillingene han stilles overfor. Regn gir begrenset sikt på avstand, og snø gir nye transportruter over frosne vannmasser. En fin tanke hvis det lå noe taktisk i det militære aspektet fra før, men det gjør det jo som sagt ikke. For øvrig er det også mulig å bygge en værmaskin for dermed å oppnå liksomfordeler i forhold til motstanderen din. Det skal nevnes at enkelte kart krever frosne vannmasser, men da er det også likt for begge parter av konflikten.
Stemmegivningen er helt forferdelig, faktisk på grensen til parodisk. Engelsken er av meget lav standard, og det som blir sagt er så dumt at man nesten bare må le. Igjen er selve historien skadelidende, og den mister det siste den hadde av troverdighet når dialogene settes i gang. Musikken er fin, og passer godt til det visuelle. Sammen med øvrige lydeffekter makter den å holde et anstendig nivå.
Konklusjon
Selv om det til tider glimter til, preges Heritage of Kings vel så ofte av middelmådighet. Det eneste som fungerer tilfredsstillende er ressursinnsamling og arbeidernes krav om komfort. Bortsett fra dette aspektet er spillet altfor banalt og nærmest uinteressant, mye av "Settlersfølelsen" er vekk. Har du spilt alle spillene i serien til nå, vil du selvsagt prøve dette. Men vær inderlig advart, for du vil antakeligvis bli skuffet (og trøtt).
