Sett ny rekord i antall virtuelle drap
Det du sannsynligvis kommer til å bruke mest tid på i spillet er å knerte slemminger. Kampene skiller seg ikke dramatisk ut fra andre lignende spill, og er i all hovedsak mer avhengig av figurens egenskaper enn spillerens ferdigheter. Dersom du har valgt ut en god kombinasjon av angrepsegenskaper, vil du kunne dra nytte av at noen angrep fyller opp et barometer, noe som videre gir deg muligheten til å benytte enda kraftigere angrep. Enkelte fiender har områdespesifikke angrep, og da gjelder det å manøvrere figuren din unna før du blir truffet.
Kampene blir dessverre litt repetitive. Selv om du hele tiden forbedrer dine egne egenskaper, møter nye fiender og spiller på lag med ulike spillertyper, må du regne med at en del kamper vil ha lav intensitet og føles mer som et hverdagslig gjøremål enn adrenalinpumpende kamper for overlevelse. Det er så mange fiender i spillet og fremgangen handler primært om å drepe monstre. Da er det uunngåelig at man etter hvert trenger en pause fra kampene.
Mitt største problem med kampene er likevel det å sikte seg inn på en fiende. Du bruker musa til å markere en fiende på skjermen, og når fienden er markert kan du iverksette dine angrep så sant du er innenfor rekkevidde. Problemet er at du kan ikke angripe fiender som står bak deg eller på siden av deg. Selv om du som spiller ser fienden du har markert, gjør ikke nødvendigvis figuren din det, og da må du flytte på figuren din før du får lov til å angripe. Når fienden du har markert dør markerer spillet automatisk en annen fiende. Dette har jeg ofte opplevd tar for lang tid og det ender opp med at jeg febrilsk trykker på fiender for å få markert dem så jeg kan angripe de som gnafser på meg. Dette er problematisk i hektiske kamper, og dermed blir det ofte mye figurrygging for å få oversikt over hvem det egentlig er jeg har markert, og for å komme i en posisjon hvor jeg faktisk kan angripe. Dette er uheldig, og avslører at spillet ikke egentlig er egnet for store intense kamper med mange fiender.
For å få maksimalt ut av de ulike kampegenskapene må du også bruke en del tid på å sette deg inn i spillets terminologi. Spillet bruker de fire uttrykkene «Impaired», «Weakened», «Hindered», og «Afflicted» som for meg i utgangspunktet høres ut som det samme. Mange egenskaper gir bonusangrep mot fiender som lider av en av disse tilstandene, og personlig synes jeg det var litt slitsomt å skulle holde styr på dem under en hektisk kamp. Tanken er at du skal måtte variere taktikken din mot fiender med ulike immuniteter. Vi har sett en rekke andre rollespill gjøre tilsvarende, men de bruker da for eksempel ild og is for å gi en mer tydelig visuell representasjon av hvilken tilstand fienden din er i. Da blir det litt enklere å forholde seg til.
Det er mye utstyr du kan finne rundt omkring i verden, både på nedkjempede fiender, og som belønning for utførte oppdrag. Dessverre føles alt utstyret ditt generisk og uinteressant. Du kan ofte velge mellom tre varianter av det samme utstyret som gir litt ulike bonuser på angrep, helse eller andre ting som påvirker figuren din. Ingenting av dette utstyret, med unntak av våpnene, er synlige på figuren din, og det byttes ut så hyppig at du ikke rekker å tenke over det en gang. Når du skaper figuren din velger du hvilke klær du ønsker å ha på deg, men disse har, som i Age of Conan, ingen påvirkning på spilleren ut over det estetiske.
Som seg hør og bør tilbyr The Secret World også et system for å mekke ditt eget utstyr eller forbedre det du allerede har. I dette systemet får du et rutenett hvor du kan plassere materialer i et satt mønster for å lage det du ønsker. Mønsteret for å lage et sverd ser med litt godvilje ut som et sverd. Dette er for så vidt greit, men jeg opplevde ikke dette som et spesielt godt system. Jeg synes det var litt knotete og jeg ser liten vits i å forbedre utstyret mitt når jeg kommer til å få noe som er mye bedre ganske snart uansett. Kanskje er det nyttig når du har nådd toppen og ønsker å forbedre ditt allerede supre utstyr, men personlig kommer ikke jeg til å benytte meg av muligheten til å lage egne våpen i særlig grad.
Alt blir bedre sammen med andre, eller…
Dersom du blir lei av å mekke utstyr, drepe skumlinger eller reise rundt på de ulike områdene og ønsker en annen utfordring, kan du ty til samarbeid med andre spillere. Hvert av spillets områder har en grotte som er beregnet for en gruppe samarbeidende spillere, og disse byr på en intens opplevelse. Ikke bare blir det kastet mange sjefsfiender på deg, men du blir også bombardert med flerfoldige inntrykk. I et av grotteoppdragene, The Darkness Wars, var det så mye rart som skjedde at jeg ikke klarte å holde styr på historien. Du ble slengt tilbake i tid for å hjelpe en koalisjon av indianere og vikinger med å bekjempe svære mayamonstre ved kraften til Excalibur. Forstå det den som kan.
Om historien her er litt pussig er i hvert fall kampene skikkelig intense. Dere møter på mange store sjefsmonstre, alle med ulike evner som gjør at gruppen hele tiden utfordres til å endre taktikk og veksle mellom egenskapene sine. Skulle du være så uheldig å dø i grotta starter du på nytt igjen utenfor, og kan ikke hoppe inn igjen før lagkameratene enten har klart oppdraget eller har strøket med. Dette hjelper med å skape en følelse av spenning, og siden døden ellers i spillet har få konsekvenser er det deilig å komme til et område hvor du virkelig er redd å dø.
Dersom du foretrekker å denge andre spillere i stedet for datastyrte monstre har The Secret World tre ulike spiller mot spiller-soner. Disse er El Dorado, Stonehenge, og Fusang Projects. I motsetning til mange andre spill i MMO-sjangren har du ikke mulighet til å sloss mot andre spillere utenfor disse separate sonene. De ulike sonene har litt forskjellige regler og ulike oppdrag man skal prøve å løse. I bunn og grunn blir det likevel til at spillere fra tre ulike lag løper sammen i ei mølje og prøver å knerte flest mulig fiender før de selv kreperer og må starte på nytt igjen.
Personlig hadde jeg liten sans for disse spiller mot spiller-sonene. Kanskje det nå i starten er i overkant kaotisk fordi så mange vil inn å prøve det ut uten å egentlig sette seg inn i det. For de som liker den slags kan det hende det hele blir mer organisert når spillet får satt seg, men jeg vil tro at det må gjøres noen endringer for å få til mer sofistikert spill.
Må du kjøpe ny PC?
Som de gjorde med Age of Conan har Funcom valgt å lage et massivt onlinespill som ser bra ut. Min snart to år gamle datamaskin klarte fint å kjøre spillet med innstillingene på topp, selv om vifta fikk testet ut høygiret. Bygninger og figurer ser veldig godt ut, og skogsområdene er heller ikke vonde å se på. De åpne landskapene ser raskt litt tomme og detaljløse ut, men slikt må man vel forvente fra et spill i denne sjangeren. Du har også muligheten til å skru ned kvaliteten ganske dramatisk slik at det kan kjøre på eldre maskiner. Det ser ikke særlig pent ut – men det fungerer.
Det beste med utseende til The Secret World er ikke hvor detaljerte omgivelsene er. Det er hvilke omgivelser de har valgt å portrettere. De har et bredt spekter av ulike områder som både ser og føles annerledes ut. De har valgt ut ikoniske elementer som fornøyelsesparker, fyrtårn, pyramider og gamle slott. Det er rett og slett en opplevelse å traske rundt og se på de ulike omgivelsene spillet har å by på. Du trenger nemlig aldri å gå langt for å finne noe nytt, og de stedspesifikke kartene er også en fin vri som hjelper med å skape innlevelse. Lydbildet er det heller ingen ting å utsette på, og spesielt stemmeskuespillet er stort sett svært bra.
I tillegg til å traske rundt som charterturist og bivåne ting, vil Funcom gi deg ekstra oppmuntringer til å utforske spillet i form av utmerkelser. Når du oppdager nye steder, dreper tilstrekkelig med fiender, og samler informasjon om verdenen rundt deg kommer det en deilig lyd som indikerer at du nå er på vei mot en ny utmerkelse. Du kan hele tiden følge med på en egen meny som viser hva du trenger å gjøre, eller hvor mye du mangler for å oppnå denne utmerkelsen. I tillegg til et bevis på hva du har oppnådd vanker det også ekstra erfaringspoeng om du samler nok utmerkelser. Dette skal oppfordre deg til å utforske de ulike områdene, og til å fordype deg mer i historien i spillet. Jeg synes systemet fungerer glimrende, og for folk som meg, med samlemani på grensen til tvangslidelse, er dette enda en ting å fokusere på i den store verdenen som er The Secret World.
Konklusjon
Massive onlinespill er ikke det de en gang var, og takk skaperen for det. Funcom har med alle sine tidligere spill forsøkt å trå nye stier, og det gjør de også denne gangen. Målet er å gjøre spillefiguren din så dynamisk som mulig, slik at du skal kunne spille gjennom spillet akkurat slik du selv ønsker. De har også satset hardt på å utvikle spennende oppdrag med gode filmsekvenser som gir deg nødvendig kontekst, slik at du føler at oppdraget du gjennomfører har en større betydning.
Best av alt liker jeg settingen i spillet. Den kvasirealistiske samtiden som portretteres kombinerer referanser til historie, mytologi, sagn og popkultur til ei stor og deilig smørje. Det blir aldri kjedelig å se hva som venter bak neste sving, og det er mange oppdrag jeg har tatt to ganger, rett og slett fordi jeg ønsket å returnere til de flotte omgivelsene. Når jeg reiser rundt i The Secret World føler jeg at jeg er i en godteributikk og at jeg fråtser i alt jeg liker av magiske skapninger og mystiske konsepter. Selv om du ikke skulle være en stor fan av sjangeren, er det like fullt verdt å spille, om så bare for å oppleve den hemmelige verdenen.
Spillet er likevel ikke helt feilfritt. Mine største innvendinger er rettet mot kampene, og de er det tross alt mange av. Siktesystemet henger ikke alltid med i svingene, og kamper mot flere fiender blir ofte kaotiske og uoversiktlige. I tillegg blir kampene generelt litt for repetitive. Det er gjort forsøk på å gjøre kampene litt varierte ved å gi fiender ulike taktikker og forskjellige typer angrep å ta hensyn til, men i det store og hele er ikke dette nok til å friske opp et kampsystem som begynner å bli utdatert.
Men på tross av at kampsystemet ikke overbeviser er The Secret World like fullt absolutt verdt å besøke. Funcom viser at de mestrer denne sjangeren, og leverer en moderne onlineopplevelse som ikke skuffer. Selv i hard konkurranse med andre store aktører er det ingen ting med dette produktet som tilser at det ikke kan bli en stor suksess. Jeg håper Funcom fortsetter å utvikle den hemmelige verdenen i lang tid fremover, for jeg vil gjerne se mer av hva den har å by på.
