Peter Molyneux regnes som en av de mest erfarne spillutviklerne i verden. Under hans ledelse produserte spillstudioet Bullfrog den ene klassikeren etter den andre, og titler som Popoulus, Syndicate, Theme Park, Theme Hospital og Dungeon Keeper er spill de fleste har hørt om. Etter at Bullfrog ble slukt av EA, startet Molyneux studioet Lionhead, som debuterte med ambisiøse Black & White (som snart får en etterfølger). Nå jobber de med nok et ambisiøst strategispill; The Movies.
Velkommen til Hollywood
I The Movies får du rollen som sjefen for et filmstudio. Jobben din består av å bygge opp studioets fasiliteter, leie inn skuespillere, regissører og andre nødvendige personer og kombinere disse for å skape filmer som får folk til å strømme til kinosalene. I utgangspunktet høres det med andre ord ut som et rimelig vanlig forretningsspill, og selve grunnlaget for spillet er langt fra revolusjonerende. Forskjellene på The Movies og vanlige spill i sjangeren ble imidlertid rimelig klare når vi fikk sett spillet i aksjon.
Enkelt kan vi si at fokuset i The Movies er på menneskene og ikke bygningene - i vanlige spill i sjangeren går store deler av utfordringen på hvor du skal plassere bygningene i forhold til hverandre for å gjøre virksomheten din så effektiv som mulig. Kundene, innbyggerne eller de ansatte beveger seg rundt som roboter som hele tiden prøver å finne raskeste vei fra a til b, og som automatisk vet hvor de skal gå. I The Movies er ting litt annerledes. For det første er alle folkene dine små simulerte personer med egne ønsker, behov og problemer, og for det andre kan du (som en slags filmskapergud) plukke dem opp og droppe dem der du mener det er hensiktsmessig å ha dem.
Kombinasjonen av disse to tingene gjør The Movies svært interessant. For å sende en skuespiller til å jobbe på en spesifikk film plukker du han bare opp og slipper ham ned på settet. Men denne skuespilleren kan for eksempel ha problemer med å takle berømmelsen sin, og når du kommer for å plukke ham opp kan det være du finner ham ravende rundt med en vinflaske i hånden. Da kan du dra ham til en avrusningsklinikk for å prøve å ordne opp i problemene hans.
Er du kynisk kan du i stedet velge å plukke opp et medlem av pressen og droppe ham i nærheten av den fulle stjerneskuespilleren din, slik at han får et lite bilde eller to. All publisitet er god publisitet, er det noe som heter, og avisoppslag om skuespillerne er en glimrende måte å skaffe blest rundt produksjonene dine på. Men vær oppmerksom på at uheldige avisoppslag sannsynligvis ikke fungerer særlig oppbyggende på stakkaren, så hvis planen din var å bruke mannen også i fremtiden bør du kanskje prøve å verne om ham i stedet.
Skuespillerne kommer i alle former og fasonger (apropos; det er naturligvis mulig å sende skuespillere til både plastisk kirurg og treningssenter, hvis du synes puppene er for små eller magen er for stor), og Lionhead har klart å dekke alle Hollywood-klisjeene. Her har du alt fra selvopptatte stjerner til nymfomane modeller, og potensialet for romanse, fiendskap og skandale er alltid til stede. Hvis du går seriøst til verks er det mye å holde styr på, men samtidig er det kanskje morsommere å la ting flyte litt ut og se hva som skjer.
Superintelligent sandkasse
Peter Molyneux beskriver selv spillet som en superintelligent sandkasse, og basert på det vi fikk se, er dette langt fra noen dårlig beskrivelse. Et av utviklernes mål har vært å skape et spill der spilleren kan eksperimentere og leke seg, og la fantasien fritt få utløp. Det er lenge siden vi har sett et spill som ser ut til å fokusere så mye på å gi spillerne muligheter til å slå seg fullstendig løs og bare ha det morsomt. For å bygge opp under dette fokuset, er brukergrensesnittet gjort så enkelt som overhodet mulig, samtidig som datamaskinen stadig kommer med hint og tips.
Spillet starter i stumfilmenes tid, og følger Hollywood sin historie rimelig nøyaktig. Det vil si at etter hvert som tiden går, får du nye teknologier og muligheter, slik som virkelighetens studioer fikk. Filmpublikumets krav og ønsker forandrer seg også med tiden, og det samme gjør verden rundt deg. På sekstitallet begynner for eksempel kampen om verdensrommet å ta av for alvor, og folks lyst til å se science-fiction-filmer øker dramatisk. For å lykkes må du hele tiden utnytte deg av slike hendelser i den virkelige verden. Du må også konkurrere med andre studioer, og om du får en kassasuksess vil du raskt oppleve at de andre prøver å imitere deg.
Det er filmene som er det sentrale i The Movies, og hvis du ønsker det, kan du i praksis lage dem selv. For å demonstrere hvor stor frihet spilleren får i forhold til det å lage sine egne filmer, viste Lionhead-folkene oss en hjemmelaget musikkvideo der ei stakkar jente kjempet mot en gruppe syngende zombier. Sangen, som het "You won't survive" (basert på Gloria Gaynors "I will survive"), var laget av Lionhead-folkene selv, og vi så blant annet hvordan munnene til zombiene beveget seg korrekt i forhold til de importerte stemmene. Det er liten tvil om at The Movies inneholder enorme muligheter for de kreative, og naturligvis kan du lagre og distribuere filmene dine slik at andre kan se dem.
Konklusjon
The Movies er helt klart et spill verd å se frem til. Takket være utviklernes "sandkassefilosofi" ser det ut til å bli et perfekt spill for de som liker å eksperimentere og leke seg, samtidig som forretningsaspektet ser ut til å være dypt nok for tilhengere av sjangeren. Mulighetene for å lage egne filmer virker også svært spennende, og det blir virkelig morsomt å se hva kreative folk klarer å få til. The Movies har for øyeblikket ikke fått en fastsatt lanseringsdato, men planen skal være å få i alle fall PC-versjonen ut før jul. Det vi fikk se så egentlig rimelig ferdig ut, i forhold til funksjoner og brukergrensesnitt, men det er selvsagt en del "bugs" som må rettes ut før lanseringen.
