Det virker som om eventyrspillsjangeren igjen er i ferd med å blomstre opp, etter en lang tørkeperiode der det ene etter det andre prosjektet er blitt kansellert. Og mens man i gamle dager måtte skrive ting som "open door" og "put the soap into the bikini top" manuelt, er det i dag langt lettere å interagere med spillet - både på godt og vondt. Det er jo ikke til å stikke under en stol at pek-og-klikk-oppskriften gjør det betydelig lettere å spille enn det var før.
Voksent publikum
Når det er sagt, er allikevel ikke The Moment of Silence et spesielt lett spill, og henvender seg uten tvil mot den mer voksne delen av spillermassen. Uten å si for mye om handlingen er den lagt til New York førti år frem i tid, der ytringsfrihet og sensur er innskrenket; blant annet med en lov som forbyr ikke-offentlig litteratur, og der kryptografi er et hett tema for debatt. Vår helt jobber i et reklamebyrå som leverer storskjermreklame rundt om i byen, men er sykmeldt etter en familietragedie for en tid tilbake. Naboen, omtalt i ingressen, viser seg å være en journalist, som etter all sannsynlighet har fått nyss i noe han burde holde seg unna. Det blir det opp til deg å finne ut av.
Som antydet ovenfor, følger The Moment of Silence den tradisjonelle pek-og-klikk-stilen. Et museklikk angir hvor man ønsker å gå, og når pila endrer seg til et forstørrelsesglass, en hånd eller en snakkeboble, har man mulighet til henholdsvis å se, ta/manipulere og føre en samtale. Innerlomma (som som i alle eventyrspill må være spesialsydd) er lett tilgjengelig ved å føre pila mot nederste kant av skjermen. Derfra kan du sette sammen ting du allerede bærer på, eller bruke dem med objekter i skjermbildet.
Strukturerte samtaler
Konversasjon foregår ved at du velger hva du vil si til den du prater med. Replikkene er samlet i en slags katalogstruktur, der "there is something else I want to ask you" alltid går en katalog tilbake. Replikker du allerede har spurt om har en mørkere farge enn det som er usagt, som gjør det lett å holde styr på hva du har spurt om og ikke, og ettersom du som regel må snakke flere ganger med en person underveis i spillet, er det kjekt å få antydet hvor den nye replikken befinner seg i treet.
Historien i The Moment of Silence er av ypperste klasse. Den dystre stemningen reflekteres godt både av bakgrunnslyd, musikk og profesjonelle skuespillerstemmer, som virkelig gir følelsen av å være med i en science fiction-roman. Ulempen er at det nesten blir litt for mye av det gode. Samtaler drar ut i det lengste (over åtte timer med replikker er mye!), og siden en ikke vet hva som er relevant informasjon, blir man pent nødt til å høre på alt som blir sagt. Det går riktignok an å klikke seg igjennom replikkene, men hovedpersonen husker det ikke på egen hånd dersom en kode blir nevnt i samtalen. Den må du skrive ned selv.
