Grøsserspill-sjangeren har kommet med mange spennende opplevelser de siste årene. En av utviklerne som har forsøkt å spesialisere seg på dette er polske Bloober Team, som tidligere har utgitt gufne spill som Layers of Fear og Blair Witch. I likhet med disse er The Medium et psykologisk grøsserspill som legger mye vekt på utforsking og gåteløsing, denne gangen satt i et tredjeperson-perspektiv.
På tur til Niwa Resort
Du spiller som Marianne, som er et medium med evnen til å se og kommunisere med sjelene til de døde. Historien begynner med at Marianne får en mystisk telefonsamtale, hvor hun får beskjed om å komme til det nedlagte feriestedet Niwa Resort. Det er her mesteparten av handlingen utspiller seg.
I likhet med 90-tallets store grøsserspillserier, brukes det faste kameravinkler som spillet automatisk bytter mellom. Du må plukke opp gjenstander og løse gåter for å komme videre gjennom områdene, jevnlig avbrutt av snikesekvenser. Tilhengere av Silent Hill og Resident Evil vil raskt føle seg hjemme her. I motsetning til sistnevnte har du veldig begrensede muligheter til å forsvare deg mot sjeleverdenens farer. I de tilfellene hvor du møter fiendene direkte, må du derfor heller fokusere på å komme deg unna uten å dø.
Den unike vrien til The Medium er hvordan spillet drar nytte av kreftene til Marianne. I spillet utarter dette seg i praksis som at du må utforske både den fysiske verdenen og sjeleverdenen for å gjøre fremgang. Du hopper mellom disse verdenene på bestemte punkter, og noen ganger får du også muligheten til å navigere i begge verdenene samtidig. I disse segmentene deles skjermen i to, hvor du får presentert begge verdenene på hver sin halvdel av skjermen.
For å løse problemene må du ofte finne elementer i begge verdenene og nøste opp i hva som har skjedd på stedet tidligere. Sjeleverdenen har en egen visuelle stil hvor alt ser hjemsøkt og marerittaktig ut. Utover det visuelle er det i praksis ikke veldig stor forskjell å spille i den ene verdenen enn den andre, men gir et ekstra element til utforskingen som bidrar til å holde opplevelsen interessant.
Jeg hadde forventet at disse segmentene skulle miste litt av futten etter hvert, men de brukes ikke så ofte at man går lei. De holdes også varierte og interessante ved hjelp av et godt nivådesign. Det å se forskjellige representasjoner av objektene på tvers av de to virkelighetene er ganske stilig, og disse segmentene brukes også til å utvide bakgrunnshistorien til stedene du besøker. Du blir kjent med stort rollegalleri av tidligere beboere gjennom miljøene du utforsker.
Spillet tar også opp en hel rekke alvorlige temaer som sorg, psykiske traumer og seksuelle overgrep i noen av sidefortellingene du kommer over. Det er litt vanskelig å si om alle disse temaene blir behandlet med respekten de fortjener, men jeg sitter igjen med følelsen av at noen emner ble tilsidesatt før historien hadde rukket å si noe særlig om noen av dem. Det er beundringsverdig å prøve å ta opp vanskelig tematikk, men disse scenene hadde hatt godt av litt mer pusterom.
Hovedhistorien er i seg selv godt fortalt, og Marianne er en godt realisert og minneverdig rollefigur. Når de forskjellige trådene i historien begynner å nøstes opp, kommer det også frem tydelige koblinger mellom Mariannes historie og det som har utspilt seg tidligere på Niwa Resort. Skuespillerprestasjonene holder også et høyt nivå gjennom den snaut 8 timer lange historien.
Et teknisk vidunder
Det må også understrekes at The Medium er utrolig lekkert å se på. Områdene i spillet er store, varierte og detaljerte. De mørke gangene i Niwa Resort har en blytung stemning, som vitner om at noe dramatisk har utspilt seg før stedet ble lagt ned.
Det er noe veldig guffent med kombinasjonen av kameravinklene, lyssettingen og lyd-designet som fungerer veldig bra her. At musikken er komponert av blant annet Silent Hill-veteran Akira Yamaoka, som leverer som forventet, gjør også sitt for å sette stemningen. Det hele er rett og slett svært lite behagelig, men på en godt gjennomført måte.
Til tider blir mellomsekvensene holdt litt tilbake av noen stive ansiktsanimasjoner, som ikke står helt i stil til resten av omgivelsene. Men i det store og hele er det veldig mye som imponerer med med den tekniske kvaliteten. Dette forutsetter riktignok også at man har en kraftig maskin å kjøre spillet på.
God grafikk har aldri vært det viktigste for et spill, men i The Medium sitt tilfelle er den gode presentasjonen virkelig med på å løfte helhetsinntrykket. Det er nesten som om verdenen selv legger opp til å la seg utforske. Kombinert med et spillunivers som føles unikt, og en bekmørk historie er det vanskelig å ikke la seg engasjere.
De fleste av gåtene i spillet bygger opp under det pågående narrativet på en passende måte, noe som gjorde at jeg aldri følte at jeg kastet bort tid mens jeg holdt på med å løse et problem.
Konklusjon
The Medium er Bloober Teams mest ambisiøse spill så langt, og på et teknisk nivå er spillet veldig imponerende. Historien lever for det meste opp til presentasjonen, og måten utforsking, gåteløsing og historiefortelling er fordelt utover spillet er mesterlig gjort. Utviklerne har valgt å fokusere på de elementene de vet at de får til, og laget et engasjerende grøsserspill med en personlig historie.
Det å utforske de to verdenene samtidig er et stilig konsept som gjør mer ut av seg enn forventet. Hovedhistorien er godt fortalt, uten at det kommer i veien for resten av spill-elementene. Det er simpelthen et skikkelig bra grøsserspill, som leverer der det trengs.
Er du ute etter andre skumle spill? Vi anbefaler å sjekke ut fjorårets nyutgave av Resident Evil 3 eller Until Dawn.
The Medium er ute til Xbox Series S/X og Windows. Anmeldelsen er basert på Windows-utgaven. Om du har Xbox Game Pass, har du allerede tilgang til spillet.
