Magien var sterk og de klarte bare å bryte det opp i seks ulike biter. Seks krigerfamilier tok ansvar for hvert sitt merke. De ble voktere og utsatt for en kraftig forbannelse: Hver førstefødte sønn får merket tatovert på kroppen. Hvis disse seks tattisene igjen blir satt sammen til ett symbol betyr det slutten på alt. Etter hvert som århundrene gikk glemte menneskene og de seks vokterfamiliene oppgavens betydning. Men mørkets krefter glemte ikke, og lette i det skjulte for igjen å kunne eie the Mark of Kri. Uhuu.
Snik og stikk
Noen som husker klassikeren Barbarian til Commodore 64? Da har du også en viss formening om hva konseptet bak the Mark of Kri går ut på. Kort fortalt: Å kutte av hoder, armer og bein på folk mens de skriker og spreller og spruter masse blod. Du spiller den høyreiste og omfangsrike helten Rau i kampen mot tallrike fiender gjennom ulike landskaper. I tillegg til voldsomme sverdkamper, er Mark of Kri også et klassisk snikespill hvor du beveger deg lydløst og overrasker fienden med bakholdsangrep. Både sniking og slåssing utføres med en original og oppfinnsom bruk av knappene hvor du for første gang i historien kan angripe flere fiender på en gang (produsentene har visst nok tatt patent på systemet).
Ved å rotere høyrestikka kan du plassere Raus fokus. Når du markerer fienden tildeles den en av de fire knappene (sirkel, firkant, trekant eller kryss). Avhengig av hvilket våpen Rau bruker kan han også fordele flere fiender på hver knapp, med øksa kan han for eksempel ha tre fiender på hver knapp. Angrepet startes med knappen som tilhører fienden, så kan du bruke de andre ledige knappene til å lage kompliserte kombinasjoner. Systemet er veldig fleksibelt og gjør det mulig å holde det gående med et stort antall skurker og monstre på en gang. Selve rosinen i pølsa er de fete kombinasjonsangrepene Rau kan utføre, og som har fullstendig ødeleggende effekt på myke kroppsdeler. Kombinasjonsangrepene er helt nødvendige når du møter 10 fiender på en gang.
Ett angrep kan være nok til å kutte gjennom rustning og dele kroppen i to, og sørge for at de andre angriperne trekker seg unna i redsel og usikkerhet slik at du får et effektivt pusterom. Rau bruker stemmen for å signalisere når du skal trykke på knappene så det er også viktig å spille med maskulint volum for å høre de magiske ordene. Hvis Rau legger bort våpenet beveger han seg mer lydløst, og kan snike seg langs vegger, hoppe overraskende som en panter ned fra tak og musestille trekke intetanende fiender bak hjørner og varsomt halshugge dem. Hvis han blir overrasket uten våpen kan Rau også bruke et spesialtriks for å avvæpne motstanderen og drepe ham med eget våpen, selv om dette trikset blir vanskeligere å utføre jo flere ganger du bruker det. The Mark of Kri er et ekstremt blodig spill, men volden er så overdreven og tegneseriaktig at den nesten får et komisk preg. Nøkkelen til å løse ethvert brett er å finne balansegangen mellom sniking og åpen kamp. Det lønner seg alltid å bevege seg fremover med varsomhet og kaldt hode, og speide et stykke fremover for å finne ut hva som venter en stakkars barbar.
Våpen til tennene
Rau er i utgangspunktet utrustet med et sverd, men i løpet av spillet får han også pil og bue, taiaha og øks. Sverdet er hurtig, men mangler tyngde, buen er flott når du skal plukke ned snikskyttere og folk på avstand, taiaha er et raskt og kraftig maori-våpen og lar spilleren fokusere på flere fiender og øksa er det ultimate slakteverktøy. For hver gang Rau får utdelt nytt arsenal kan han teste det ut på en øvelsesbane under kyndig veiledning fra læremesteren Baumusu. I tillegg til øvelsesfeltet kan Rau kose seg på en rekke arenaer hvor utfordringen enten er å drepe rekordraskt eller rekordmange. Hvert oppdrag skjuler en utfordring fra mester Baumusu - de ulike arenaene låses opp etter hvert som du klarer å fullføre disse.
Oppgavene er også en fin måte å lære spillets ulike finesser på. Hvis du igjen behersker arenaene låser du opp annet ekstramateriale (for eksempel nye klesdrakter for Rau). Hoveddelen av The Mark of Kri er likevel historiedrevet og handler om en ung kriger som langsomt skjønner hvem han egentlig er, og hvor viktig hans oppgave i livet er. Fortellingen drives fremover av kuttscener i en spesiell tegneteknikk (en slags håndskisser) kombinert med rendringer i spillmotoren. Resultatet er en svært flytende overgang mellom fortelling og handling. Fortelleren er Raus følgesvenn Kazu ? en kråke. Kråka Kazu fungerer som et ekstra par øyne for helten og kan sendes foran til spesielle utsiktspunkter for å rekognosere og gjøre det enklere å handle strategisk. Som fortellerstemme fungerer Kazu ekstremt godt, med en av de beste skuespillerprestasjonene på PS2 til dags dato.
The Mark of Kri er velsignet med godt skrevne tekster som fremføres av ekstremt kompetente skuespillere. Følelsen av å sitte rundt et indianerleirbål og høre på stammens eldste er ikke langt unna. Spillet er basert på en original kultur, en slags blanding av tradisjonell barbar- og eksotisk indianer/maori-mytologi. Rau trasker inn i regnskog, opp til snødekte fjelltopper, gjennom et slags veneziansk øyrike og inn i et slott befolket av onde zombier.
