Glimrende bruk av Game Boy Advance
Alle store eventyrere har en trofast følgesvenn, men i Wind Waker får du to. Kort tid etter å ha møtt den snakkende båten King of Red Lions, støter du på enda en karismatisk kar. Tingle er en noe misforstått alv, innelåst i et fengsel og forlatt til seg selv. Etter å ha frigjort ham fra hans ufrivillige fangenskap, blir du tildelt en Tingle Tuner. Dette er rett og slett en Game Boy Advance (GBA) som du kan bruke for å tilkalle Tingle hvor som helst i spillet. Du må ha en GBA koblet til GameCube-en for å kunne utnytte dette, og det er absolutt anbefalt. Ved å skru din Tingle Tuner på, vil du få opp et 2D-kart på GBA-en. Du har nå muligheten til å flytte Tingle rundt i spillet ved å bruke denne, og Tingle kan hjelpe deg plassere bomber, men også gi deg verdifulle tips hvis spillet begynner å bli vanskelig. Likevel er ikke dette et enkelt hjelpemiddel.
Tingle hjelper deg ikke alltid, og noen ganger gir han deg bare beskjed om å løse situasjonen selv - ellers blir du aldri voksen! Tingle kan også gi deg eksklusive hemmeligheter som ikke er tilgjengelig ellers. Han vil kanskje spørre deg om å løpe til forskjellige steder, og hvis du greier alt uten å rote det til vil han kanskje gi deg en pen belønning. Det er slettes ikke nødvendig å bruke Tingle i Wind Waker, men han er en suveren følgesvenn, og kommer ofte godt til bruk. Spillet bruker håndmaskinen på en nydelig måte, og passer på å gi deg mange fordeler uten å påføre ulemper til de som ikke er så heldige å eie en GBA. En kan kanskje argumentere med at du aldri vil kunne spille den hundre prosent komplette versjonen av Wind Waker uten GBA, men hvis du virkelig er så dedikert til å gjøre akkurat det, burde det ikke herske noen tvil om at du burde skaffe deg en. Det er en suveren spillmaskin i seg selv, og Gamer.no fører nå om dagen en omfattende feature om godsaken. Wind Waker er en god grunn til å skaffe seg en!
Som det ble nevnt helt i begynnelsen, er Wind Waker helt perfekt når det gjelder grafikk. Stort sett alle som har vært kritiske til bruken av "cel-shade"-grafikken har snudd på hælene etter å ha prøvd det i aksjon. Bruken av denne grafikkstilen gir en varm følelse av å oppleve den stemningen en fikk i Monkey Island-spillene. Det gjør deg lettere til sinns, og skaper en forlokkende og useriøs atmosfære. Ansiktsutrykkene til figurene er også enestående, og de skjærer alle grimaser alt etter som hvilken situasjon de er i. Lyseffektene er midt i smørøyet - måten figurene kaster skygger, den tegneserie-aktige måten lyskasterne fungerer på og alle de fine fargene er med på å skape en solid bildeopplevelse. Her er det bare å dra frem den største TV-en i huset, legge ut et teppe på stuegulvet, pakke med seg niste og bruke Wind Waker som en fortryllende utsikt til en koselig piknik.
Ytelsen er også bunnsolid, og etter å ha spilt det hele i et ualminnelig antall timer kan jeg ærlig si at jeg ikke har kommet over en eneste teknisk feil. Dette er gjennomarbeidet fra begynnelse til slutt, og oser av den kvaliteten Nintendo er kjent for å framstille. Også lydmessig er spillet komplett. Her finner du mange av de klassiske Zelda-låtene, spesielt forskjellige versjoner av tittellåten, og de skaper alle en rørende ramme rundt eventyret. Selv om ingen av figurene har stemmer, kommer de alle med uforglemmelige lyder som får deg til å le og smile. Kombinasjonen av måker og havets sløve dønninger er nok til å gjøre deg sjøsyk! Wind Waker er ganske enkelt et audiovisuelt mesterverk uten sidestykke.
Konklusjon
Tom for ord. Tom for tanker. Tom for ros. The Legend of Zelda: The Wind Waker er utvilsomt et av de beste spillene noensinne. Jeg har spilt hopetall av enestående spill opp gjennom tidene, men dette er toppen på kremkaken. Det er vanskelig å beskrive hvor enestående det er uten å skrive en hel avhandling om det. En enkel måte å gjøre det på er å samle sammen alle de komplimenterende ordene i det norske språk, lage salat ut av dem, for så å servere det hele sammen med sprudlende champagne. Grafikk, gameplay, lyd - alt er enestående perfekt, og det eneste (les: det eneste!) det går an å utsette på er varigheten. Til og med denne er nesten perfekt, men noen drevne spillere vil kanskje finne det litt for enkelt eller litt for kort. For majoriteten av oss er dette langt i fra et problem, og vi nyter det så lenge det varer.
Historiemessig er Wind Waker er super-eventyr av episke proporsjoner. Og når eventyret er slutt, verden er reddet og du plutselig innser at det hele bare var et spill, sitter du igjen med en merkelig følelse. Det er en god, tilfredstillende følelse. Kvelden kommer, TV-en slås av og du går ut på veranden for å føle vinden. Det blåser en frisk bris fra havet. Når du legger deg den kvelden og til slutt sovner, vil du drømme om den lille gutten og det eventyret dere har opplevd sammen. Og for et øyeblikk, men bare et øyeblikk, sitter du der i King of Red Lions med vinden i ryggen. Der sitter du, i måneskinnet med stø kurs for nærmest øygruppe. Og langt der ute i det fjerne, som et eventyr i seg selv, vil du igjen skimte den vakre Outset Island. Hvorfor må alle drømmer ta slutt?
