LOS ANGELES (Gamer.no): Naughty Dog, som forøvrig holder til like nedi gata her, står blant annet bak den veldig populære Uncharted-serien. Nå har de latt Nathan Drake få seg en liten pustepause og satser på sin neste stortittel The Last of Us. Vi fikk se litt nærmere på hva som venter oss etter at samfunnet har kollapset.
På E3-messa viste utviklerne frem to demonstrasjoner av spillet. Den ene ble vist for alle under Sonys direktesendte pressekonferanse. Den andre ble vist bak lukkede dører. Begge det samme området av spillet, men viser hvordan man kan spille det på ulike måter. Jeg kan skrive under på at opplevelsen virket ganske ulik, og det var kun ved få tilfeller jeg kunne se at det faktisk var det samme stedet vi beveget oss gjennom.
En dynamisk duo
Vi får starte fra begynnelsen. Samfunnet slik vi kjenner det eksisterer ikke lenger. Det som en gang var urbane områder fulle av liv er nå på god vei til å bli gjenerobret av naturen. Plantelivet brer seg over høyblokkene og vann har begynt å fylle gatene. Dette er et godt eksempel på det mange spilldesignere kaller «broken beauty». De store høyhusene står for det meste tomme, men det finnes folk rundt forbi. Det virker som om menneskene har gått over i overlevelsesmodus og det hersker en skyt først, spør etterpå-holdning.
Du spiller som Joel. En hardbarket type med en tilsynelatende mørk fortid. Han er en barsk overlever, men har tydeligvis et hjerte av gull. Sammen med ham reiser nemlig den 14 år gamle jenta Ellie. Hun er smart og hjelpsom, men det er Joel som må ta seg av brorparten av de mindre hyggelige konfrontasjonene med den gjenlevende befolkningen. Forholdet mellom de to er ikke helt klart, men Joel har tydeligvis tatt på seg en forsørgerrolle for jenta.
Det er ingen samarbeidsmodus i spillet. Du kontrollerer bare Joel. Ellie følger etter deg og gir deg hint om mulige løsninger på problemer. Hun kan også brukes til å løse enkelte utfordringer som å kravle gjennom passasjer som er for smale for Joel, eller få tak i gjenstander som er utenfor hans rekkevidde. Vi fikk også se hvordan hun kan hjelpe til i kampene. Ved et tilfelle ble den røffe hovedpersonen holdt nede i bakke av en skummel type. Når det så ut som om Joel kom til å tape tvekampen kastet Ellie seg på ham, noe som ga Joel nok tid til å komme seg på beina og få overtaket.
Harde kår for å overleve
Naughty Dog ønsker å skape et emosjonelt bånd mellom spillets to protagonister. Det jeg fikk se så langt tyder på at de lykkes med dette. Jeg klarer ikke unngå å trekke paralleller til første episode av The Walking Dead-spillet. Her må hovedpersonen passe på ei lita jente, noe som fungerte veldig bra. Det er viktig at Ellie blir noe mer enn bare en irriterende etterdilter, og så langt ser det ut som om hun blir en viktig motivasjonsfaktor. Forholdet mellom de to kan være det som skiller dette fra å være et hvilket som helst actioneventyr.
Når Joel og Ellie beveger seg gjennom områder kommenterer de det de ser rundt seg. Dialogen føles naturlig og stemmeskuespillet holder høyt nivå. Disse korte samtalene gir også innblikk i omverdenen og hva som har skjedd med den. Man kan interagere med omgivelsene, eksempelvis en gammel filmplakat, for å trigge slike samtaler. Enkelte objekter lyser gult og disse kan interageres med. Det kan være en stige for å komme opp til et høyere nivå, et midlertidig våpen som for eksempel et langt rør, eller bruksgjenstander som bandasjer.
Bandasjene bruker Joel til å lappe sammen seg selv etter at han har blitt skadet. Tomflasker og mursteiner kan plukkes opp og kastes på områder for å lure bort fiender. Man kan også kaste de på en bevæpnet fiende for å distrahere ham et sekund eller to slik at du rekker å løpe bort å slå ned vedkommende uten å bli skutt.
Det kan se ut til at det å lete etter nyttige gjenstander blir en viktig del av overlevelsesstrategien. I tillegg til ammunisjon og våpen, kan du også finne gjenstander som kan settes sammen til nyttige verktøy. Vi fikk blant annet se hvordan Joel kombinerer flere ting for å lage en molotovcocktail. Denne virket svært nyttig når han ble trengt inn i et hjørne.
Sømløse bevegelser
Selv om du har muligheten til å snike deg rundt og forsøke å unngå fiender, virker det som om du kommer til å havne i en del kampsituasjoner uansett. Du finner skytevåpen, men har svært begrenset med ammunisjon. Du må være smart, bruke omgivelsene og forsøke å utmanøvrere fiendene. Du kan bruke fiender som levende skjold, snike deg opp bak dem og denge dem i bakhodet, eller storme frem bevæpnet med et tilfeldig våpen du har funnet. Du har også muligheten til lene deg frem fra skjulesteder og kikke rundt hjørner. På demonstrasjonen virket bevegelsene ut og inn av dekning veldig sømløse.
Noe som imponerte meg med The Last of Us var oppførselen til fiendene. De forsøker å finne dekning, og løper gjerne gjennom flere rom for å finne et område hvor de kan ha en strategisk fordel mot deg. Dersom de hører at du går tom for ammunisjon vil de bli mer aggressive og storme mot deg. Spesielt interessant er det hvordan de går sammen med andre fiender. Dette virker å være på et helt annet nivå enn de fleste andre actionspill. Det virker som spillfigurene, inkludert samspillet mellom Joel og Ellie, leverer en dynamikk som så langt er usett i andre spill.
Til tross for at du har med deg ei lita jente, er dette ikke et spill for hele familien. Faktisk er dette et av de mest brutale spillene jeg så på E3 i år. Ikke fordi du hogger hodet av folk eller fordi blodspruten står i taket fra døde fiender. Det gjør det nemlig ikke. Det oppleves brutalt og tidvis grusomt fordi det fremstår så realistisk. Når Joel etter et basketak har fått en fiende i et jerngrep og kveler ham, zoomer kameraet inn på fiendens ansikt. Du kan se desperasjonen i øynene hans, hvordan han gisper etter luft og kjemper desperat før livet sakte ebber ut. Når du i tillegg har ei 14 år gammel jente som står og ser på, og åpenbart er utilpass med det som skjer, har utviklerne klart å lage en post-apokalyptisk stemning som er så rå og nådeløs som den kanskje bør være.
Konklusjon
The Last of Us skapte oppsikt under E3 med god grunn. Det som har blitt vist frem så langt ser både flott og interessant ut. Ved første øyekast kan det ligne litt på Uncharted, men ikke la deg lure. Dette er ikke et pyntet opp Hollywood-eventyr. Dette er skittent, blodig og brutalt. Et dystopisk eventyr for voksne gamere.
Den kunstige intelligensen imponerer og spesielt samspillet mellom figurene. Forholdet mellom Joel og Ellie ser ut til å bli bærebjelken i spillet. Det er gjennom deres interaksjon at historien fortelles og denne styrer også fremdriften i spillet. Dersom bevegelsene og kampene er så glidende og brukervennlige som det fremstår, kan det se ut til at Naughty Dog virkelig har overgått seg selv.
Jeg var aldri en kjempestor tilhenger av Uncharted, men i The Last of Us ser det ut til at utviklerne gir oss følelsen av å skape vårt eget eventyr, samtidig som de leverer en filmatisk opplevelse. Den brutalt realistiske fremstillingen setter det hele i en veldig interessant kontekst. Jeg følte virkelig Joels tyngende samvittighet på kroppen etter å ha sett ham knuse ansiktet til en slemming gjentatte ganger med en murstein. Når spillet klarer å vekke et stort spekter av følelser i selv en kynisk spilljournalist, da gjør det absolutt noe riktig. Hold pusten, for dette kan bli en høydare.
The Last of US kommer i salg løpet av 2013, kun til PlayStation 3.
Les også: Kommentar: Imponerende spillsirkus fra Sony
Les også: Sniktitt på det lovende snikmorderspillet Dishonored
