Filmen kommer, en film som helt sikkert vil nå opp blant Spider-Man og Batman-filmene (la oss ikke nevne Daredevil), og actionspillet kommer på samtlige stasjonære konsoll, i tillegg til Game Boy Advance. Under E3-turen i år fikk vi muligheten til å ta en prat med en av de flittige arbeidsmaurene som fiklet på tittelen, og vedkommende var særdeles entusiastisk over spillet om den store, sterke grønne mannen. Nå, en liten stund senere, er det kanskje litt vanskelig å se hvor entusiasmen fant rot. Selv om The Hulk står frem med et tidvis underholdende gameplay, er store deler av spillet fryktelig platt. Det ironiske er at samme hvor godt eller dårlig The Hulk er kvalitetsmessig, kan du regne med at det vil håve inn store penger. Ja, det er lett å bli grønn av misunnelse. Vi lufter våre synspunkter, i denne uvanlig grønne omtalen.
Historie for grønnskollinger
Mens Xbox-versjonen av spillet som vanlig kommer på en skive, kommer PC-versjonen på hele tre. At et såpass banalt plattformspill skal kunne rettferdiggjøre bruken av hele tre skiver er kanskje vanskelig å forstå, men dette har formodentligvis grunnlag i at spillet er fylt til randen med ekstramateriale. Som i de fleste spill basert på filmlisenser, finner du klipp fra filmen, trailere, stillbilder, og dokumentarer fra selve produksjonen av både filmen og spillet. Slikt tar naturligvis plass, og etter hvert som du kommer videre i spillet, vil mer materiale bli tilgjengelig for deg. Du har også tilgang til spesialmoduser, slik som "Hulk Smash" hvor du skal ødelegge så mye som mulig innen en viss tid. Spillet lar deg også åpent ta i bruk juksekoder du tilegner deg. Selve spillet baserer seg på fiktive hendelser som finner sted etter Ang Lee-filmen som slippes på norske kinoer i sommer. Selv om spillet plukker litt opp fra det som formodentligvis kommer frem i filmen, sier utviklerne selv at de låner litt fra både filmen og tegneserien. Flere av figurene Hulk-lesere finner i bøkene kommer frem i spillet - der i blant den mest fremtredende: The Leader. For alle oss andre som ikke har hatt en spesiell interesse for mannen med grønne muskler, og heller ikke har sett filmen enda, er det slett ikke et selvfølge å forstå historien slik spillet serverer den. Du blir kastet rett inn i det, og du får ingen basis-forklaring på hvorfor hovedpersonen plutselig blir en gressfarget kjempe straks han blir sint.
Hovedpersonen er naturligvis Dr. Bruce Banner. Han har vært involvert i et forskningsprosjekt, og det er stort sett alt du får vite. Noe går galt, og herr Banner blir der etter en muskelape straks noe gjør ham irritert eller direkte sint. Det er denne forbannelsen, eller hva en burde kalle det, som han på død og liv skal kvitte seg med. Kreftene ville ha gitt ham muligheter til å vinne all verdens styrkekonkurranser, men Banner er tydeligvis ikke interessert i dette. Historien i spillet er simplere enn simpel, og er kun der for å gi en mening rundt hvorfor Banner hele tiden jobber seg mot en mulig kur og alskens annet. Du sliter deg gjennom nivå etter nivå, hvor noen av dem faktisk er ganske underholdende, og blir etter hvert introdusert til nye fiender som skal beseires. Mange av disse kjempene er relativt interessante, og det er som alltid en tifredstillende følelse når du har kjempet deg frem til slemmingen over alle slemminger, utøver en del kjempemessige kamptriks, for så å stå triumferende over den forslåtte stakkaren. Kjempene er kanskje ikke like episke og varierte som i spill slik som The Legend of Zelda: The Wind Waker, men de fungerer rimelig godt i og for seg. Nivåene i spillet kan deles opp i to typer: Hulk-nivåer og Banner-nivåer. Førstnevnte er spillets soleklare kvalitetsbevisste moroside, mens Banner-nivåene med sin søvnfremkallende fremtreden gjør deg helt grønnsak.
