Det enkle er ofte det beste
Tidvis støter du på såkalte "boss fights" - eller kjemper, om du vil. Disse er ikke så markante og typiske som i andre plattformspill, men de skiller seg ut fra de vanlige slemmingene du møter på. Disse er vanligvis veldig godt gjennomførte, og spillet gir deg albuerom til å utvikle dine egne teknikker for å slå disse. Dette er positivt og passer på at The Hobbit viker vekk fra de spillene hvor du må gjøre en bestemt handling for å til slutt seire over motstanderen. Men også underveis i brettene møter du på forskjellige fiender du skal beseire. Kampsystemet passer ypperlig inn i den plattform-konteksten The Hobbit befinner seg i. Det er ikke noe avansert over det, men det gir deg tilfredstillende mange valgmuligheter.
Foruten å kunne kaste stein på dine motstandere, får du i begynnelsen tilgang til en stav som vil bli din lojale kompanjong gjennom hele eventyret - til tross for at du også får hendene i Sting, det magiske alve-sverdet. Etter hvert åpner det seg forskjellige teknikker du kan bruke for både staven og sverdet, men staven kan også brukes til å hoppe ekstra langt med i de mange situasjonene det blir nødvendig. The Hobbit gjør det jevnt over lett for spilleren - brettene er eksempelvis proppet med spesielle kuler du kan bruke for å lagre spillet ditt, noe som gjør at The Hobbit sjeldent blir en frustrerende opplevelse, naturligvis på bekostning av at det muligens blir for lett for erfarne spillere.
Vakkert, vibrant og kreativt
The Hobbits grafiske presentasjon er utvilsomt veldig barnevennlig, og holder en lett, luftig og barnslig stil. Den har en slags tegneseriekvalitet til seg, med sterke og vibrante farger som lyser av liv og dybde. Bilbo er fremstilt som en koselig og rund hobbit, med barnslige trekk i ansiktet, noe som er en slags norm for The Hobbits mange skapninger. Også miljøene kan ofte bli veldig vakre, og utviklerne har skapt noen virkelige interessante lokasjoner som er selve manifestasjonen på kreativitet og godt håndverk. Selv om grafikkmotoren tydeligvis er begrenset, og horisontene ikke er noe annet en påmalte vegger ala eldre skytespill, ser det flott ut fordi grafikerne bak The Hobbit tilsynelatende er svært flinke til å skape levende bilder.
Spillets enkelhet illustreres godt gjennom grafikken som er enkel og funksjonell, men likevel veldig pen og se på - en direkte refleksjon på gameplayet som også er enkelt, men svært morsomt. Også musikken i The Hobbit er veldig vakker. Her har de tatt i bruk en erfaren musiker, og alt er fremført ved hjelp av et orkester. Resultatet er mye inntrykkssterk musikk som ofte fanger den episke rammen rundt historien. Overraskende nok er også stemmearbeidet i The Hobbit virkelig godt gjennomført, med engasjerte og talentfulle skuespillere som virkelig har lagt mye arbeid inn i dette - og selv om det ikke er ham, høres Gandalf skremmende ut som skuespiller Sir Ian McKellen, kjent fra Ringenes Herre-filmene.
Konklusjon
The Hobbits trumfkort er utvilsomt den svært enkle og derfor lett tilgjengelige spillopplevelsen. Det kan godt sammenlignes med alskens plattformspill gjennom tidene, hvor selve kjernen ligger i å hoppe rundt på fantasirike brett, samle inn krystaller og løse små oppgaver etter hvert som de blir servert. Spillets barnevennlige fremtoning, både når det gjelder grafikk, enkelhet og spillestil gjør at The Hobbit er et naturlig gavevalg i disse juletider. Det er likevel viktig å være klar over at The Hobbit er ingen nitidig tolkning av Tolkiens bok. Utviklerne har tatt seg mange friheter, mye slik som ble gjort i det langt dårligere Fellowship of the Ring, men alt er tilsynelatende gjort slik til fordel for et mer underholdende gameplay. Når alt kommer til alt er The Hobbit et spill som vil elskes av mange, men som vil møte svært mye motstand fra etablerte Tolkien-fanatikere og de som egentlig ser etter et rollespill basert på boken. Det er ikke The Hobbit. Her er Bilbo en fantasy-tolkning av Super Mario, hvor du skal hoppe rundt og samle inn fargefulle krystaller - men fordommer til side, dette er faktisk solid underholdning.
