Vi har sett hybrider av rollespill og strategispill før, men sjelden har vi sett et spill som prøver å være begge deler samtidig i like stor grad som The Guild 2. Her får du detaljstyre tre familiemedlemmer, men samtidig må du bygge og oppgradere bygninger, skaffe råvarer, følge med på markedsprisene og produsere etterspurte varer. Her ligger også mye av styrken og svakheten til spillet. Det er alltids noe å ta seg til, men det kan fort bli for mye å holde styr på.
Blod er tykkere enn vann
Det overordnede målet i The Guild 2 er å skape sitt eget familiedynasti. Det viktigste er ikke hva du gjør, men at du gjør det så godt at du oppnår makt, innflytelse og status. Ikke bare for deg selv, men for kommende generasjoner. Som i den virkelig verden finnes det mange veier til suksess. Noen mer lovlige enn andre. Målet helliggjorde tydeligvis middelet i middelalderen også.
Du starter som en enslig kar, uten arbeidsplass og fullstendig uten makt og innflytelse. Det eneste du har er en liten slump penger, som må sparke i gang karrieren. Av karrieremuligheter kan du velge mellom baker, bonde, brygger, smed, skredder, snekker, kjemiker, prest, tyv og ransmann. I tillegg kan du velge å satse på å klatre i den politiske verdenen.
Du kan selvsagt ikke være smed uten smie, baker uten bakeri eller bonde uten gård, så noe av pengene må investeres i en arbeidsplass. Disse bygger du enkelt ved å velge bygningen fra en meny, og plassere den på brettet. Med denne på plass kan du begynne å bekymre deg for produksjon. Tilgang og priser på råvarer varierer, og det samme gjør etterspørselen etter produktene dine. For maksimal lønnsomhet må en derfor regne med å vurdere produksjonstid og produksjonskostnader opp mot utsalgspris.
Utvidelser og oppgraderinger
Å jobbe selv er godt og vel for vanlige folk, men har du ambisjoner om å nå toppen må du tenke større. Ansatte kan leies inn, og hver enkelt kan settes til ulike oppgaver. Dersom du er smed kan du godt ansette en person til å lage sverd, mens en annen får ansvar for hjelmer. Til å begynne med må du nok ta til takke med heller uerfaren arbeidskraft, men øvelse gjør mester. De ansatte får erfaringspoeng av å jobbe, og går opp i erfaringsnivå slik at de blir mer effektive.
Det hjelper imidlertid ikke med kvalifisert personell om arbeidsplassen ikke holder samme standard. Erfaringen din og pengene du tjener, lar deg oppgradere bygningene. Hver arbeidsplass kan oppgraderes i tre nivåer. Den lille smia på hjørnet kan for eksempel ende opp som en raffinert gullsmed. Foruten å la deg produsere nye gjenstander, vil de oppgraderte bygningene også gi rom for flere ansatte, bedre sikkerhet mot innbrudd og andre bonuser.
Veien til suksess
Også på den private arena følger spillet samme modell. Husene kommer i flere størrelser, og oppgraderingene fører med seg mulighet for flere bonuser og forbedringer. De kan også gi deg helt nye muligheter, slik som nødvendig utstyr for å spionere på venner og fiender. Kunnskap er makt, og ingen kunnskap er bedre enn andres skitne hemmeligheter. For å få lov til å bygge på huset, må du ha en tittel som står i stil til det planlagte byggverket. På godt utarbeidet og ytterst demokratisk vis, er disse aldri mer enn en pengesekk unna. Større pengesekk gir selvsagt fornemmere tittel.
Ved å sikre seg en tittel, åpnes også muligheten for å gjøre politisk karriere. Selvsagt er dette kun et skittent spill for å tilrøve seg makt og penger. Smisk med ett dynasti mens du presser ut et annet, eller prøv å være venner med alle. Valget er ditt, men for å klatre i det politiske treet må du vinne avstemninger. Du er altså avhengig av å være populær blant øvrige politikere. Popularitet kan være vanskelig å oppnå for den fintfølende, men mulighetene blir langt bedre om du tar av deg silkehanskene. Smisk, bestikkelser, trusler og kidnappinger er hverdagskost, og om du har mannskapet i orden kan du sette en egen spion til å snoke etter ugler i mose og lik i skap. Med støtte i bevis fra disse kan du gå til anmeldelse, og kanskje få låst inn kjeltringen for noen år.
Maktspill og mistillitsforslag
Rettssystemet er, som alt annet, akkurat like korrupt som personene bak det. Fra tid til annen blir du innkalt til dommertjeneste. Tre dommere avgjør skyldspørsmålet, og din stemme kan være avgjørende for utfallet. Følgelig kan den også få stor innvirkning på hva anklager og tiltalte synes om deg. Det er ganske enkelt ikke alltid så strategisk å sende mora til dine nærmeste samarbeidsparter i fangehullet.
Med de ulike politiske vervene følger det plikter, men viktigst av alt privilegier. Som sjef for byens vakter står du fritt til å sende uskyldige i varetekt. Kirkens overhode kan på sin side tilgi synder, og dermed gjøre dem verdiløse i en rettssak. Uansett hvilke ambisjoner du har må du starte på bunnen av det politiske treet. Målet er selvsagt borgmester, men da må du først jobbe deg opp gjennom gradene. Sjefstorturerer kan for eksempel være en grei inngangsdør. Alle med et politisk verv arbeider ut fra rådhuset, og det er flertallet her som sitter med makten. Mistillitsforslag er hverdagskost, og da gjelder det å ha et flertall i ryggen. Populariteten må holdes høy, koste hva det koste vil. Når nye stillinger åpnes opp, er det også søkeren med høyest popularitet blant de ansatte i rådhuset som vinner.
