Din rike onkel Walter synger på siste verset og klarer tydeligvis ikke å bestemme seg for hvem av nevøene og niesene som skal arve formuen hans. Tilfeldigvis har hele kunstsamlingen hans blitt stjålet, og din kjære onkel utlyser derfor en konkurranse blant slekten hvor den som finner igjen flest bilder blir gjort til enearving.
En kort historie
Dette er hele historien i The Great Art Race, et turbasert kunstsamlerspill satt i mellomkrigstidens Europa. I begynnelsen av spillet må det først velges hva som skal være målet med spillet. Her kan man velge at vinneren enten er den som har samlet flest poeng eller tjent mest penger før onkel Walter legger inn årene.
Deretter angir man spillernavn, kjønn og navn. Til slutt får man velge hvor mange av spillerne som skal styres av menneskelige spillere og av datamaskinen, i tillegg til vanskelighetsgraden på datamaskinspillernes kunstige intelligens. Etter å ha klargjort premissene for spillet vises en liten video hvor onkel Walter forklarer den knappe historien i spillet og kjapt går igjennom hvordan nevøene og niesene kan tjene seg opp penger og få tak i malerier og poeng.
Imperialistisk handel
The Great Art Race bruker et verdenskart som spillebrett. Det er mulig å reise til de største byene i Europa samt en del kolonier ellers i verden. For å tjene penger i spillet må du anlegge plantasjer i disse koloniene og frakte råvarene du dyrker til varebørser i New York eller London. Ved å selge varene på den internasjonale handelsplassen tjener man penger som kan brukes på blant annet kunst. Av og til blir det lyst ut anbud på vareleveranser, og smarte spillere vil da skrive under på slike kontrakter, da disse er bedre betalt enn vanlig varehandel. Risikoen en tar ved dette melder seg derimot om spilleren ikke klarer å levere den angitte mengden råvarer innen tidsfristen. Da må vedkommende betale et klekkelig straffegebyr for kontraktsbrudd.
Det er ikke bare maleriene som koster penger i The Great Art Race. Det er ikke gratis å reise rundt omkring i verden, overnatting på hotell i de forskjellige byene kan tømme lommeboken, og arbeiderne på plantasjene dine har et stort sugerør ned i pengebingen. Heldigvis er det banker i de europeiske byene som kan hjelpe til med finansieringen av plantasjer og kunstkjøp, og en har også mulighet til å være hobbykapitalist og spekulere i aksjer her. De sentrale byggene i byene er riktignok auksjonhuset og kunstgalleriet.
Avsløre forfalskninger
På auksjonshuset kan man se hvor og når de neste kunstauksjonene er. Her kan spilleren også melde seg på kunstkjennerkurs innen de forskjellige stilretningene. I et spillunivers fylt med forfalskninger kan et slikt kunstkurs være nyttig, selv om det både er tidkrevende og kostbart. Etter at man har betalt for et kurs innen for eksempel barokken, vil man kunne inspisere barokkbilder hver gang de skal til auksjon. Under bildet er det angitt en kode, og ved hjelp av et kodekart i manualen kan man avgjøre om bildet er en forfalskning eller ikke. Faktisk finnes det to forskjellige typer forfalskninger, "vanlige" og de som er lagd av den store falskneren Vico Vermeer. Får man fatt i en Vermeer-kopi vil faktisk onkel Walter la dette henge opp så lenge det ekte maleriet ikke blir funnet. Dette kan være en mulighet til å lure til seg billige poeng, da det ofte ikke er så mye rift om disse bildene på auksjonene.
Det hadde vært bedre om spilleren gikk gjennom et lite kunstkurs og lærte litt om særtrekk ved periodene og også fikk hint om hvordan man kunne påvise forfalskninger. Dermed kunne spilleren granske maleriene og selv avgjøre hvorvidt det var en reproduksjon eller ikke. Måten forfalskningene avsløres på nå er både kjedelig og lite kreativt, samtidig som utviklerne absolutt ikke utnytter potensialet i kunstkjenner-konseptet som spillet har. Slik spillet er bygget opp kunne strengt tatt hva som helst bli solgt på auksjonene, utviklerne har latt kunsten bli en ramme rundt spillet fremfor å påvirke alle deler av spillopplevelsen.
