God stemning
Det punktet The Getaway virkelig imponerer er på stemningssiden. Fra første scene merker du at det har blitt lagt mye arbeid i å gi spillet den rett stemningen. Voice-actingen er glimrende og til tross for klisjeene er historien riktig så fornøyelig. Mangelen på kunstige målere gir et inntrykk av å spille en film fremfor et spill. En stor del av stemningen må krediteres den fantastiske grafikken. Karaktermodellene er gjennomført glimrende gode, og spesielt karakterene du kontrollerer er utrolig detaljerte. Du kan for eksempel se små nyanser i stoffet til Sams dress. Verdt å merke seg er at det ikke finnes noen power-ups i spillet. Om du blir skutt kan du ikke plukke opp et førstehjelpsskrin og være frisk og fin igjen.
Måten man har løst dette på er å vise deg hvor skadet hovedpersonen er ved hjelp av blod på dressen. Blør han litt har du enda en del liv igjen. Begynner han derimot å halte dramatisk samtidig som han syter og klager bør du ta det med ro. For å få tilbake liv må du stille deg inntil en vegg hvorpå han lener seg til denne. Etter en stund reiser han seg opp og du kan fortsette som om ingenting har skjedd. Dette fungerer glimrende godt i praksis. Hvorvidt du kan ta deg tid til å få tilbake liv eller om du skal fortsette for full guffe gir et taktisk element til det hele. Cut-scenene er av meget høy kvalitet og den herlige voice-actingen bidrar til å gi deg den gode cockney-følelsen. Man har også lykkes veldig godt med å synkronisere leppene med dialogen.
Lyseffektene i spillet er subtile, men gode. Man har også modellert våpen og dødseffekter etter samme prinsipp. Her kan man ikke kverne opp fiendene om man ønsker, men de etterlater seg en dam av blod på gulvet og noen stygge flekker på veggene. Dette funker bra siden spillet hele veien setter realisme fremfor fancy effekter. Selv fotgjengere du kjører på med bilen din blir ikke maltraktert opp og smurt utover veien. Her faller de gjerne bare om eller spretter unna bilen din på forunderlig vis. Dette funker dessverre ikke like godt og en undrer seg hvorfor en ikke har valgt en løsning mer forankret i virkeligheten. Kanskje har man vært rett for å provosere etter kontroversen som har fulgt i kjølvannet av Grand Theft Auto 3 sin lansering? Lydmessig er spillet solid. På din ferd gjennom byen vil fotgjengere, andre bilister og politi skrike forskjellige setninger. I og for seg er dette en grei detalj, men etter å ha hørt nøyaktig det samme for hundrede gang blir det kjedelig. Dette er ikke særlig troverdig og glir derfor etter hvert over til å bli et irritasjonsmoment. Ellers låter våpen og biler slik du forventer at det skal gjøre, selv om litt mer trøkk i den tyngre delen av arsenalet nok hadde gjort seg godt.
Konklusjon
The Getaway er et spill med noen herlige ideer, et par fiffige løsninger og en hel haug med potensiale. Problemet er at horrible kontroller - og delvis på grunn av nettopp det - en absurd vanskelighetsgrad. Du vil tilbringe mer tid å spille deg gjennom steder du allerede har sett enn tid på å faktisk løse nye problemer og finne ut av historien. Spillet er en grafisk perle til tross for mindre problemer, og det er akkompagnert av et godt lydbilde. I lengden holder det likevel ikke og frustrasjonen vil ta overhånd etter å bare ha fullført en håndfull oppdrag. Er du på jakt etter et spill som setter deg i rollen som gangster i et fritt univers vil det nylig lanserte Grand Theft Auto 3: Vice City være et bedre valg. Er du på jakt etter en dypere historien vil også Mafia til PC være en tittel du bør kikke nærmere på. The Getaway bør du derimot la bli igjen i butikkhyllen.
