Anmeldelse

The Elder Scrolls III: Morrowind

PC-en min har aldri vært et alter der jeg tilber avguder av silisium, kretser og kabler. Etter å ha spillt Morrowind har den ganske enkelt blitt det. Frem med glorete tepper, ørtenhundre stearinlys og en skummel mumlemusikk, for dette er et spill av den guddommelige sorten, og fortjener å bli behandlet deretter.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5

Grafikk og detaljer
Det er bare å lukke døren og skru høytalerne opp, fordi så fort du kommer til å se Morrowinds grafiske side, kommer du til å skrike så høyt at noen kommer til å tro du har fått kortslutning (billig datahumor). Morrowind er spektakulært grafisk sett, og detaljnivået er skremmende ekte. Alt kan plukkes opp, alt har vekt og alt har verdi. Ja, alt. Ser du en lysestake, gaffel, tallerken eller rester av litt mat på et bord, kan du plukke det opp, bruke det eller selge det. Du kan også plukke opp alle blomster og sopper for å bruke dem i diverse alkemiske trylledrikker. Alt kan selges, alt kan brukes og alt kan settes ned hvor som helst.

Senere i spillet har du for eksempel muligheten til å få deg ditt eget hus. Da er det bare å skaffe seg flasker, tallerkener, tepper, lysestaker og hva annet du måtte ønske å dekorere huset med. Klærne du går med har direkte påvirkning på figurene i spillet. Går du i den imperialistiske legionens rustning, kan du vente deg å bli mye bedre mottatt av medlemmer i legionen. Det fungerer også omvendt, er du medlem av legionen og ikke bærer legionens rustning, vil du få "represalier" fra legionens ledere. Går du i gamle og slitte klær vil du ikke få mye respekt fra adelen i Morrowind. Og butikkene? Vel, på veggene vil du finne sverd, og på bordene vil det ligge rustninger og andre ting som butikkeieren måtte selge. I hyllene kan det for eksempel stå trylledrikker, og alt kan plukkes opp og stjeles (anbefales ikke å gjøre hvis butikkeieren står å se på deg). Slike ting er usedvanlig underholdende, selv om det er en elementær detalj. Men det er slik "The Elder Scrolls"-spillene er, det handler om frihet, muligheter og detaljer.

Skulle du finne deg selv i den situasjonen at du er blitt en tyv (enten ved valg av klasse, eller at du bare velger å bryte loven), kan du vente deg problemer. I Daggerfall fungerte ikke lov-systemet spesielt bra; stjal du noe kom vaktene etter deg med en gang. I Morrowind er ikke dette tilfellet. Hvis ingen av figurene i spillet ser at du stjeler, så vil ikke vaktene komme. Hvis du derimot bli sett på i det du utfører slik en syndig akt, vil figurene ta deg. Og hvis det er vakter i området er det bare å legge på sprang; de vil forfølge deg! Hvis de da greier å nå deg vil de gi deg tre muligheter; gå til motverge, gå i fengsel eller betale bot. Velger du å gå til motverge kommer de til å slakte deg, det er nesten helt sikkert. Kommer du i fengsel så vil en liten periode gå forbi, og når du slipper ut igjen vil enkelte av dine skills ha gått ned, samt at alt tyvegods er beslaglagt. Det går heller ikke an å selge tyvegods til den samme figuren som du stjal av, da lukter han lunta. Alt i alt, dette systemet fungerer bra i Morrowind.

Tilbake til grafikken. Teksturene i spillet er realistiske og ser utrolig flotte ut, men styrken ligger uten tvil i modelleringen og arkitekturen av spillverdenen. Husene ser virkelig flotte ut og er ikke blokkete firkanter i LEGO-stil. Alt fra vinduene, til dørene, til hustakene er flotte og alt får deg til å bare stoppe opp og beundre verdenen rundt deg. Trærne i spillet er flottere enn jeg noengang har sett, spesielt med hensyn til at de er mange og at det dermed er ganske pussig at dette ikke går utover ytelsen i spillet. Dessverre går ytelsen alvorlig ned når du går inn i byer, og dette ser ut til å være en svakhet i motoren Morrowind bruker; Morrowind bruker NetImmerse-motoren, den samme motoren som Dark Age of Camelot benytter seg av, og også i dette spillet går det alvorlig utover ytelsen straks du befinner deg i et område med flere enn et hus. Vanneffektene er strålende, selv uten pixel shader teknologien på skjermkortet ditt.

Har du likevel tilgang på denne teknologien kan du vente deg fullstendig realistiske vanneffekter, for eksempel at vannet vil lage bølger i det du trår ut i det. Regner det ser det enda vakrere ut i det dråpene treffer vannoverflaten. Hvilken som helst anmelder med respekt for seg selv (og Morrowind) kan ikke skrive en omtale uten å nevne den flotte himmelen i Morrowind. Den glir perfekt inn i omgivelsene og forandrer seg etter døgnrytmen. Solen går opp og solen går ned, og det er vakkert å se på. Fargene varierer om det er kvelden eller morgenen, og nattehimmelen er ikke bare en sort bakgrunn med hvite prikker. Nei, du kan til og med se stjernetegnene hvis du ser godt etter. Du ser også forskjellige farger, stjerner som lyser mer enn andre og to imponerende måner som går rundt Tamriel (verdenen Morrowind og øya Vvardenfell befinner seg på). Dessverre har jeg litt å utsette på figurene i spillet. Selv om teksturene er enestående, er modellene og animasjonene ikke spesielt pene. De er litt blokkete oppbygd og man kan se skjøtene i modellene, noe som ikke er spesielt pent etter dagens standard. Animasjonene på din egen spiller ser litt urealistiske ut, men selv om det er verdt å nevne så er det en detalj som på ingen måte ødelegger "feelingen" i spillet.

Interface og karakterutvikling
Interfacet er meget godt utført. Ganske enkelt ved å høyreklikke musa, bringer det opp alle menyene i spillet slik som kart, eiendeler, statestikker osv. Alt kommer opp på en gang, og straks du høyreklikker igjen hvor som helst, forsvinner interfacet igjen. Dette er virkelig lett å bruke og det blir aldri vanskelig å håndtere. Selve spillvinduet er heller ikke tildekket med unødvendig tøv, men heldigvis har du hele tiden oversikt over din forfatning og ditt magicka-reserve (også kjent som "mana" i andre rollespill, Bethesda har alltid valgt ordet "magicka"). Nede i det ene hjørnet finner du også et mini-map som hele tiden viser deg dine nærmeste omgivelser. Når du handler fra andre figurer, kommer det opp to vinduer som viser dine og hans/hennes eiendeler. Da er det bare å trykke på de tingene du vil kjøpe, eller selge.

Du har også muligheten til å prute litt på prisen, men det anbefales da at du har en god handels-skill og har et godt forhold til kjøpmannen. Du har også muligheten til å lage egne trylledrikker og trylleformularer. Dette bringer opp et vindu hvor du kan kombinere forskjellige ingredienser/effekter for å få det beste (og billigste!) resultatet. Dette med å kunne lage egne trylledrikker og trylleformularer kan være meget interessant hvis man skulle velge å spille en alkemist eller magiker. Verdenskartet er også verdt å nevne. Du kan hele tiden bytte mellom "local"- og "world" -kart. Førstnevnte gir deg muligheten til å se området rett rundt der du befinner deg, og ting slik som trær, hus, veier og vann er representert. På verdenskartet ser du en representasjon over hele verden, og vil hele tiden kunne se hvor du har vært før. Ved å bevege musepekeren over forskjellige gule bokser på kartet som representerer området du kan gå inn i (byer, hus, dungeons og så videre), får du vite navnet på det stedet.

Utvikling av karakteren din er hele poenget med rollespill, og også dette momentet passer Morrowind på å utføre bra. Som jeg sa i innledningen; du forbedrer dine skills ved å bruke dem, og etterhvert som en eller flere av dine skills når nye høyder går du opp i levels. Det er ingen erfaringspoeng i Morrowind som i de fleste andre rollespill. I stedet forbedrer du dine skills ved bruk, og etterhvert som de går opp, går du også opp i levels. Dette gjør det mulig for en tyv å gå opp i levels ved å stjele, uten at han trenger å slakte rotter, krabber, for ikke å snakke om de stakkars innbyggerne i Morrowind. Krigere vil gå opp i levels ved å slåss, og dermed bruke sine våpenskills og kampskills. Det samme gjelder magikere som går opp i levels ved å spesialisere seg i de forskjellige magi-skolene (slik som "Destruction", "Illusion", "Alteration" og så videre). Dette gjør Morrowind kjempe moro å spille for alle slags spillere; magikere, tyver, krigere og handelsmenn. For hver level går dine base-stats opp slik som health, fatigue, magicka, samt andre stats. Det blir vanskeligere og vanskeligere for hver level du oppnår, noe som gjør det mer og mer utfordrende hele tiden. Dessverre, i Morrowind er det litt for lett å utvikle karakteren din. Det er vanskelig å si om dette er en feil, men det er lite tilfredstillende å bli best på så kort tid. Dine skills kan bli maks 100, og det tar ikke lange tiden. Dine levels glir du dermed like lett igjennom som soya-olje, og det blir dessverre litt for lite utfordrende. Heldigvis har det kommet en rekke modifikasjoner ut som gjør vanskelighets-graden i spillet større ved å gi monstrene mer helse, mer utholdenhet og nye kamp-teknikker. Hastigheten innen forbedring av dine skills kan også settes ned via forskjellige modifikasjoner. Men, det hadde vært greit om Bethesda hadde laget Morrowind litt vanskeligere, slik at vi kunne ha jobbet lenger med å oppnå "gud-status".

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5

Siste fra forsiden