Her er luften frisk og kald, og furutrær dominerer landskapet. Det er ingen tvil om at Bethesda Softworks andre ekspansjon tar Morrowind-konseptet til en helt annen verden med Bloodmoon, som heldigvis er betraktelig bedre enn den forrige tilleggspakken - Tribunal. Den nye settingen, tydelig inspirert av nordiske miljøer og vikingtradisjoner er et friskt pust i riktig retning, og den deprimerende, mørke verdenen i originalen er byttet ut med lysere miljøer. Men det er slettes ikke mindre farlig. Tvert i mot.
Det kom et skip til Solstheim
Mens Tribunal var plassert i byen Mournhold og med handling begrenset til akkurat det området, tilbyr Bloodmoon en langt større lekeplass. Selv om Solstheims størrelse bare utgjør en brøkdel av landet i originalen, har du likevel denne gangen mye større frihet og ekspansjonen er utvilsomt rettet mot eventyr og utforskning. Snø er flott å se på, hvitt som det er, og den nordiske arkitekturen er en spennende tilføring til Morrowinds ellers mørke og alvorlige utseende. I tillegg til ny arkitektur og stil, er øya populert med forskjellige nye skapninger, både aggressive og passive av natur. Det er ikke spesielt mange av dem, men de utgjør en respektabel liten hærskare av blant annet bjørner, ulver, merkelige skapninger som må drepes flere ganger før de endelig dør, små troll-aktige vesner som rir på villsvin, og valross-lignende sjødyr. Selv om de ikke er helt uten interessante trekk, er det litt synd at Bloodmoon ikke tilbyr litt mer varierte vesner, eksempelvis is-kjemper eller andre monstre av litt større proporsjoner.
Bloodmoon er primært rettet mot erfarne karakterer av høyt erfaringsnivå, men kan uten problemer spilles av ferskere eventyrere. Morrowind er mer bygd opp etter hvilke gjenstander figuren din har, enn hvor gode atributter du besitter. Når du har installert Bloodmoon blir du ikke dratt inn i handlingen som i Tribunal, men nyheten om øya og den nye kolonien som blir opprettet der, florerer fastlandet slik at du vet det eksisterer. Der etter er det helt opp til deg når du velger å forfølge eventyret.
Når du først ankommer Solstheim, vil du oppdage at enkelte innbyggere der ikke er spesielt tilfreds med det kalde klimaet. Den første personen du møter på brygga, en reptil som tydeligvis føler seg misplassert, prøver iherdig å få deg til å snu og innse at du har kommet til feil sted. Velger du der i mot å bli, vil det åpne seg en verden av nye farer og muligheter. Keiseren har nettopp gitt klar signal for å konstruere en gruvekoloni i is-ødet, og etter hvert vil du faktisk vikle deg inn i akkurat denne prosessen og selv være en av planleggerne bak prosjektet. Ved å utføre oppdrag for myndighetene og dermed oppnå tillit, vil du kunne velge hvordan kolonien skal bygges. På øya bor også de innfødte Nord-ene, et barbarisk og kaldt folk, kjente for å foretrekke å gå i bar overkropp når det blåser og er minus-grader ute. Her finner du byer av koselige trehus, i tillegg til mindre siviliserte steder slik som is-huler, is-slott og gamle gravkamre. I Bloodmoon er innholdet mer konsentrert, og appellerer trofast til utforskningssansene dine.
Som en ulv i månelys Veteraner av The Elder Scrolls-franchisen husker sannsynligvis det forrige spillet i serien klart som dagen. Daggerfall inkluderte en liten sak flere spillere av Morrowind har ønsket i veldig lang tid - nemlig varulver. Den grusomme sykdommen som omgjør deg til nattens monster, får du ved å komme i kontakt med andre varulver på Solstheim. Når du først har fått sykdommen Sanies Lupinus, har du tre dager på deg til å finne en kur. Greier du ikke det er alt håp ute, og du må leve som en varulv ved nattestid og som et menneske i skam når dagslyset kryper på. Tilværelsen er alt annet enn en dans på roser, og dette er slettes ikke en velsignelse - dette er en forbannelse av mørkeste sort. Din nye form betyr blant annet at du ikke kan ha tilgang til utstyret ditt, og du kan heller ikke bruke våpen eller andre gjenstander mens du er forvandlet. Du kan heller ikke bruke magi, og du må drepe en uskyldig innbygger hver natt for å holde helsen din på topp neste dag. Og hvis noen ser deg i det du forvandler deg, vil alle vite du er en varulv og angripe deg omgående.
De negative sidene er kanskje mest markante, men tilværelsen som varulv har også sine goder og bonuser. Du blir en drapsmaskin. En drapsmaskin som er veldig vanskelig å drepe. Du blir voldsomt atletisk, med evne til å løpe raskt og hoppe høyt, og klørne dine utgjør sjokkerende mye skade. Bloodmoon spiller også på en del kjente varulv-anekdoter, eksempelvis at sølv-våpen er ekstra effektivt mot de hårete menneskeeterne.
