Det er merkelig hvordan svenskene er langt foran oss i Norge på spillutvikling. I tillegg til store studio som Digital Illusions, Starbreeze og Avalanche har de strategiekspertene i Paradox, racingekspertene i SimBin og horder av mindre, uavhengige studioer som lager glitrende spill. I fjor leverte svenske indieutviklere spillperler som Puzzle Dimension, Nimbus, Amnesia og, ikke minst, Minecraft. Nå stifter vi bekjentskap med The Dream Machine, et episodebasert pek og klikk-eventyr med flere spennende elementer.
Den første episoden av The Dream Machine er gratis, og fungerer dermed som en slags demo for resten av sesongen. For øyeblikket har utviklerne lansert to (av fem) episoder, og planen er å lansere den tredje episoden i mars. Du kan velge om du vil betale for de individuelle episodene eller for sesongen som helhet (sistnevnte er naturligvis billigst).
Hva drømmer du om?
Handlingen følger et ungt par som nettopp har flyttet inn i en ny leilighet. Det hele starter rolig nok, og ved å utføre noen enkle husholdningsoppgaver blir du kjent med det unge paret og etter hvert også naboene deres. Men en mystisk lapp som ser ut til å være fra leilighetens forrige beboer advarer om at det er et eller annet muffens på gang. I det den første av de to tilgjengelige episodene avsluttes, bekreftes mistanken om at ting absolutt ikke er som de skal med ungdommenes nye hjem.
Jeg er usikker på hvor mye jeg bør røpe om spillets handling, da dette er et spill hvor det å pusle sammen hva som skjer har en viktig plass i opplevelsen. Jeg kan i alle fall si at det sentrerer rundt drømmer, og at mye av handlingen (spesielt i spillets andre episode) foregår i en slags drømmeverden. Et av konseptene er at drømmenes verden er virkelig, og at det er mulig å utforske – og påvirke – både ens egne og andres drømmeverden. Men dette er langt fra risikofritt, og man kan til og med forårsake egen eller andres død.
I hendene på en utvikler som vet hva de driver med, er drømmer et utrolig spennende tema. Det skorter ikke akkurat på teorier om hvordan drømmene våre fungerer og hva de kan symbolisere, og selv de mest jordnære av oss har vel noen ganger lurt på hva slags betydning spesielle drømmer kan ha hatt. The Dream Machine koser seg ikke bare med drømmetemaet i seg selv, men ser også ut til å ta for seg det etiske dilemmaet som dukker opp når man tenker seg muligheten til å snoke i andres drømmer.
Historien formidles gradvis og naturlig via samtaler og observasjoner underveis. Her er det ingen lange filmsnutter eller pauser i spillingen mens historien skal fortelles – du er alltid delaktig i handlingens utfoldelse. Utviklerne har dessuten lykkes i å lage et spill hvor du stadig får lyst til å finne ut hva som skjer videre, og etter å ha spilt gjennom de to første episodene gleder jeg meg til å finne ut hvordan ting utvikler seg i den tredje.
Som vanlig med episodebaserte spill varer ikke de individuelle episodene særlig lenge. Jeg fullførte de to første episodene i løpet av en kveld. Det høres kanskje ikke mye ut, men om resten holder omtrent samme lengde vil det være vanskelig å klage på verdi for pengene. I alle fall om du kjøper hele sesongen under ett.
Logiske gåter
Gåter og nøtter er viktige elementer i eventyrspillsjangeren, og The Dream Machine skuffer ikke. Det starter rimelig enkelt og greit: Du er som nevnt nyinnflyttet og har en haug av mer eller mindre naturlige oppgaver som må løses – fra noe så enkelt som å finne et passende bord for frokosten til det å finne telefonnummeret til vaktmesteren. Gåtene passer godt inn i handlingen, og har fornuftige og troverdige løsninger.
Nøttene blir en god del vanskeligere og mer logikk-fokuserte (med maskinerier og koder som må knekkes) i det du går over til den andre episoden. I drømmeverdenen blir de dessuten mer abstrakte, og skal jeg være helt ærlig synes jeg ikke spillets gåtedesign fungerer like godt i drømmeverdenen som i den virkelige verdenen. Det ble litt for mye prøving og feiling for min del, og litt for uklart hva jeg skulle oppnå og hvordan. Jeg har imidlertid alltid hatt større sans for mer jordnære gåter enn abstrakte, Myst-aktige nøtter, så personlig preferanse kan nok ha litt å si.
Papp og leire
Du har sannsynligvis lagt merke til spillets unike visuelle stil. I stedet for å tegne eller modellere grafikk på datamaskinen har utviklerne nemlig laget kulisser av papp, stoff og papir. Figurene er av leire. Disse har de vekket til live ved hjelp av tradisjonell «stop motion»-animasjon, akkurat som i gode, gamle animasjonsfilmer som Flåklypa Grand Prix. Resultatet ser absolutt ikke ille ut, og etter som alt er håndlaget får grafikken en langt mer personlig stil og stemning enn det som vanligvis er tilfellet i spill.
Egentlig er det litt underlig at denne metoden er såpass lite brukt i spillmediet, for det er jo en glimrende måte å holde kostnadene nede på. Samtidig kan talentfulle utviklere skape ting som ser svært bra ut. Jeg skjønner at metoden innebærer visse tekniske og sjangermessige begrensninger, men til gjengjeld viser The Dream Machine at den fungerer svært godt hvis forholdene ligger til rette for at den kan brukes.
Spillet har ingen stemmer, og lydeffektene er brukbare, men generelt ikke noe mer. Bakgrunnsmusikken fungerer imidlertid godt som et stemningsskapende redskap, og tittelmelodien er herlig. Det er synd den er så alt for kort.
Eventyr på nettskyen
The Dream Machine lanseres ikke som et nedlastbart program, men kan i stedet spilles direkte i nettleseren. Da lastes innholdet ned underveis, og selv om dette betyr litt lengre lastetider for de med lav internetthastighet, er ikke dette noe problem i praksis. Heldigvis kan du spille i fullskjerm-modus, slik at ikke stemningen ødelegges av nettleserens grensesnitt. En fordel er at spillet ditt lagres på utviklernes server, slik at du kan spille på flere maskiner om du vil. Den første episoden kan spilles gratis, og betaler du får du direkte tilgang på den andre episoden. De neste tre episodene låses opp etter hvert som de lanseres.
Selv om jeg ikke har noe teknisk å utsette på løsningen svenskene har valgt, er jeg ikke udelt begeistret. For det første kreves det at du er online når du spiller et rent enspillerspill, altså akkurat det samme som DRM-løsningen Ubisoft har fått så mye velfortjent kritikk for. I tillegg har vi naturligvis spørsmålet om hvor lenge spillet vil være tilgjengelig. Hva skjer hvis utviklerne tvinges til å stenge dørene om et år eller to? Da kan du sannsynligvis ikke lenger spille The Dream Machine, selv om du har «kjøpt» det.
Slikt har vi kanskje vendt oss til med MMO-spill, men dette er tross alt et eventyrspill. I år har jeg allerede tatt flere nostalgiske turer tilbake til nittitallet, og brukt mye tid på gamle klassikere (samt et ikke fullt så klassisk spill). Kan jeg gjøre det samme med The Dream Machine om ti-femten år? Neppe. Samtidig er spillet billig. Det gjør det lettere å svelge noen kameler, og punge ut for å, i praksis, leie spillet. Så får vi heller bare håpe at utviklerne lanserer en nedlastbar versjon etter hvert, for det synes jeg faktisk spillet deres fortjener.
Konklusjon
The Dream Machine er et spennende episodebasert pek-og-klikk-eventyr, som skilter med en interessant og velfortalt historie med fokus på noe vi alle har et nært forhold til: drømmer. Lite er vel så spennende som tanken på å kunne utforske og til og med påvirke andre menneskers drømmer, men har vi egentlig noe å gjøre der i utgangspunktet? Selv om vi kun er to episoder inn i sesongen begynner vi allerede å se konturene av interessante moralske dilemmaer.
Rent spillmessig byr The Dream Machine på troverdige, underholdende og stort sett logiske nøtter, som blir stadig mer utfordrende etter hvert som du spiller. Utviklerne har med andre ord ikke bare fokusert på historieaspektet, men også brukt mye tid på å sørge for at spillerne utfordres underveis. Episodespill har ikke akkurat noen tradisjon for intrikate nøtter, og det er derfor hyggelig å se at de svenske utviklerne har litt større tiltro til spillernes gåteløsningsegenskaper enn det som er vanlig i denne undersjangeren – selv om jeg synes noen av nøttene innebærer litt for mye prøving og feiling.
Spillet kan også skilte med en unik grafisk stil som passer handlingen godt. Utviklerne har brukt leire, papp og tøy for å lage virkelige kulisser og figurer, som så animeres ved hjelp av en god, gammeldags «stop motion»-teknikk. Det er kanskje ikke like spennende som grensesprengende grafikkteknikker med uforståelige navn, men det funker faktisk glimrende.
Rent prinsipielt er jeg ikke noen tilhenger av at man må være online for å spille det som på alle måter er et rent enspillerspill. Jeg synes spillindustrien er på vei i en skummel retning på dette området, og det er ikke formildende at det i dette tilfellet er en liten og uavhengig utvikler som gjør det, og ikke en gigantutgiver a lá Ubisoft.
The Dream Machine kan spilles på sitt offisielle nettsted.
