Jeg var blant de få som virkelig storkoste meg med det originale The Crew da det ble lansert sent i 2014. Spillet brukte riktignok litt tid på å komme ordentlig i gang, men da jeg først fikk klampen i bånn, var det til gjengjeld svært engasjerende å kjøre bajas i Ubisofts vidåpne gjengivelse av USA.
Noen enorm suksess ble spillet dessverre aldri, men Ubisoft prøver seg likevel en gang til: The Crew 2 lanseres om en snau måned, og vi har testet spillets lukkede, men samtidig svært åpne beta.
Enorm frihet
The Crew 2 plukker opp den samme tråden som forgjengeren: Man skal nok en gang kappkjøre gjennom en enorm utgave av det nord-amerikanske kontinentet. Verdenskartet er fortsatt enormt stort, med digitale gjengivelser av de viktigste delene av Nord-Amerikas byer, villmark og landemerker.
Nytt av året er imidlertid mulighet til å velge om man vil bruke bil, båt eller fly – originalspillet hadde kun biler (og senere motorsykler), men nå får man altså to helt nye og unike spillestiler å leke seg med.
Og det er nok dette som er det kuleste med hele spillet. Man velger tidlig tre forskjellige favorittkjøretøy (ett av hver type), og så kastes man ut i den åpne verdenen. Man kan kjøre til et hovedkvarter eller gå inn i hovedmenyen for å bytte mellom de ulike fartøyene, men man kan også trykke inn og peke i en av tre forskjellige retninger med den høyre spaken for å øyeblikkelig veksle mellom de tre.
Dette åpner for at man står ekstremt fritt til å velge den spillestilen man selv vil, og spillet virker ekstremt åpent som en følge av dette.
Det å for eksempel fly høyt til værs for så å hoppe inn i en bil mens man svever høyt over hustakene i New York, får det til å kile aldri så lite i magen. Man deiser i asfalten med et formidabelt brak, men bilen ser ikke ut til å ta seg videre nær av det faktum at den egentlig burde være pulverisert. I stedet kappkjører den videre gjennom et lyskryss, over et hopp og rett ned mot det jeg bare kan anta er Hudson River. Der veksler jeg nok en gang, denne gangen til en kraftig racerbåt – jeg bommer litt på timingen, slik at båten skraper bortover en sandbanke før den omsider treffer vannet, men den lar seg heller ikke affisere av skadene.
Jeg putrer av gårde mot horisonten, gjør et par stunts og får noen nye følgere, før jeg finner ut at jeg skal vende nesen lenger vest, mot Las Vegas. Jeg veksler til et fly, tar til værs og gir marsjfart rett inn i solnedgangen. Og alt dette skjedde bare i løpet av ti minutters spilletid.
Sosiale bilmedier
Per nå virker det som om det å bare utforske spillverdenen virker svært givende – da gjerne sammen med venner, som fortsatt er en viktig del av The Crew 2s smått onlinefikserte spillunivers.
Det er mye spennende å se på underveis, og spillets grafikk ser ikke så aller verst ut. Nok en gang merker man riktignok at det er flere elementer i verdenen som ikke har fått like mye oppmerksomhet, men når det er snakk om et såpass stort område man får utforske, er det noe man rett og slett må tolerere.
Ved siden av å utforske får man også servert tydelige oppdrag og utfordringer etter hvert som man når nye nivåer. Man kan stadig kjøpe nye kjøretøy, og man låser jevnt og trutt opp nye deler til kjøretøyene man har.
Progresjonen i spillet ser ut til å være knyttet til ulike løpshendelser spredt rundt omkring på kartet. Siden Ubisoft brukte «råkjører med hjerte av gull som infiltrerer en bilgjeng» i det første spillet, velger de her å bruke den andre stereotypiske historievrien som er standard i bilspill: «råkjører med hjerte av gull som kjører rått fordi motorsport er dritkult og vedkommende skal samle følgere.»
Man begynner som en skarve amatør, men får nye tilhengere for hvert løp man vinner og de ulike stuntene man utfører mens man er ute på kjøretur.
Det er en kjent og ikke spesielt kjær fortelling, og jeg merker at jeg vrir meg ukomfortabelt i min provisoriske sofakrok gjennom store deler av de fire åpningsoppdragene. Det er her man blir kjent med de ulike og interessante spillestilene, men også her man får servert en liten overdose av kleine bilreplikker som får det til å gå kaldt nedover ryggen min.
Heldigvis virker det som om man kan hoppe over de fleste av disse sekvensene, og når man først er ute på kjøretur, er det lett å overse de få radiomeldingene som dukker opp her og der.
Tre spillestiler
De ulike spillestilene er unike nok til at det føles som tre vidt forskjellige spillopplevelser. Bilene suser gatelangs eller nedover ørkenskråninger alt ettersom hvilken stil man velger, og samtlige kan utføre hopp og sprang og slenge seg rundt hjørner når løpene og utfordringene krever det.
På samme måte sitter båtene tett på vannet, mens man kan svinge vilt, styre over en annen båts spor og holde bakover på spaken for å sette opp farten ytterligere.
Flyet er sånn sett den spillestilen som skiller seg mest fra de to andre. Her har man en helt vidåpen lekeplass hvor hverken bygninger, trær eller andre kjøretøy trenger å havne i veien – med mindre man vil være litt vågal og fly lavere enn nødvendig. Dette er for såvidt en ganske stor del av stunt-prosessen når man flyr: Ved å ta fly lavt mot bakken, steile og ta korketrekkere får man flere poeng og flere følgere, og det føles nokså bra i praksis også.
Fysikken i spillet er fortsatt litt rar – dette var noe svært mange mislikte med originalen – men jeg håper og tror at dette er noe man blir vant med i like stor grad som i originalspillet, hvor jeg i takt med en stadig bedre bil fikk en stadig bedre forståelse for hvordan spillet faktisk fungerte.
Konklusjon
Etter en treg start med den typiske dosen klein dialog og påsmurt bilspillentusiasme, åpner The Crew 2 seg opp betraktelig. Nok en gang er det det langstrakte nord-amerikanske kontinentet som står på vidt gap for spilleren, og med de to nye spillestilene – i henholdsvis båt og fly – byr opplevelsen på større frihet enn noensinne tidligere.
Det som tar den såkalte kaka, er derimot hvordan man bytter mellom de ulike kjøretøyene og hvor enkelt det hele er. To enkle knappetrykk lar deg nemlig kaste deg inn i en bil hundrevis av meter i været – man raser mot bakken i en grassat fart, lander med et brak og kjører videre som om ingenting skulle ha skjedd. Tilsvarende kan man gjøre med båt, og selvfølgelig kan man også kaste seg tilbake i et fly på akkurat samme måte.
De ulike kjøretøyene gir spillet øyeblikkelig langt større frihet enn originalen, og selv om muligheten til å rett og slett fly over og forbi alle hindringer (være seg det er fjell, skoger eller en diger innsjø) kan ta noe vekk fra den fysiske følelsen av å kjøre rundt og oppdage alt USA har å by på på bakken, er det vanskelig å ikke sette pris på muligheten til å veksle fritt mellom de verktøyene man har til gode.
Rent teknisk virker det som om mye er ved det samme gamle, med mange av de samme mekanikkene, fokus på samarbeid og en salig blanding av slående vakre og nokså kjedelige omgivelser. Selve kjørefølelsen er jeg fortsatt litt usikker på, men jeg håper og tror at det er noe man kan bli vant med og at jo bedre kjøretøy man har, jo bedre føles det å kontrollere dem (akkurat som i originalen).
For de som likte det første spillet i serien, virker dette derfor som en ganske så sikker investering, mens de som aldri klarte å finne seg til rette med det originale The Crew antagelig kan finne litt mer å like i denne oppfølgeren hvor alt ser ut til å være større og friere enn før.
The Crew 2 lanseres den 29. juni 2018 og kommer da til Windows, Xbox One og PlayStation 4 (testet).
