LEIPZIG (Gamer.no): The Conduit er et av mange lovende Wii-spill på horisonten, og overbeviste stort da utviklerne viste fremteknologien sin tidligere i år.

God teknologi er imidlertid bare begynnelsen når det gjelder spill, og vi hadde en rekke spørsmål vi klødde etter å få svar på. Hva slags spill vil The Conduit bli? Hva slags erfaringer har utviklerne gjort seg med det å jobbe med et teknisk fokus på et Wii-spill? Da vi traff High Voltage Software og selskapets kreative sjef Eric Nofsinger under årets Games Convention, kunne vi ikke dy oss: Vi ville ha svar.

– Hva var bakgrunnen for at dere bestemte dere for å skape The Conduit?

– For omkring 18 måneder siden satt jeg og High Voltage-grunnlegger Kerry J. Ganofsky og undret oss over tilstanden til Wii. Vi så at systemet var meget kraftig, og i stand til å gjøre masse, men det virket ikke som folk ønsket å lage spill rettet mot oss. Det kom noen interessante spill fra Nintendo selv, men ellers var tilbudet for rutinerte spillere tynt.

– Og dette ville dere gjøre noe med?

– Det vi ønsket å gjøre med The Conduit var å lage et spill som virkelig ville utnytte de spillmessige mulighetene Wii åpner for, samtidig som det skulle være konkurransedyktig i forhold til grafikken man får på Xbox 360 og Playstation 3.

Inspirert av Cloverfield

Advarsel: Svarene på de neste tre spørsmålene avslører plottdetaljer.

– Hva dreier spillet seg om?

– Vel, det er en actionskyter som foregår i Washington DC. Historien tar utgangspunkt i en invasjon fra det ytre rom, og det er en en historie ladet med konspirasjonsteorier. Etter hvert som spillet skrider frem lærer du stadig mer om hvor langt disse utenomjordiske kreftene har kommet med å infiltrere oss.

– Hva er inspirasjonen deres for å velge denne vrien?

– Helt klart blockbuster-filmer fra Hollywood. En av de nyere filmene som har vært en inspirasjonskilde for oss har vært Cloverfield. Både hva gjelder måten historien avsløres på, og når det gjelder måten filmen slipper intetanende mennesker midt oppi denne katastrofale situasjonen, hvor en enorm skapning slippes løs over New York City.

– Så The Conduit vil begynne med en del hvor du lever et mer vanlig liv?

– Ja, i begynnelsen av spillet er du en Secret Service-agent for den amerikanske regjeringen, og det som skjer er at du blir rekruttert til en hemmelig, statsdrevet organisasjon vi kaller The Trust. Denne organsiasjonen drar deg så dypere inn i det hele. Det er ikke slik at spillets historie begynner med et angrep fra det ytre rom.

– Hvordan vil du beskrive spillstrukturen? Er dette et lineært skytespill, eller gir dere spilleren mer anledning til å velge selv, slik som i spill som Deus Ex eller Stalker?

– Vi har både smale korridoraktige områder og store utendørsområder. Det er masse variasjon i brettene i spillet, lineære ruter spilleren kan følge, og forgreininger de kan utforske for å oppdage bortgjemte gjenstander. Hva gjelder intensiteten på actionbiten kan det sammenliknes med Halo eller Resistance: Fall of Man.

– Kan du fortelle litt om hvordan spilleren kan utforske områdene hun besøker?

– Den viktigste forskjellen på The Conduit og andre skytespill er et hjelpemiddel vi kaller «Det allseende øyet». Dette «Øyet» tillater spilleren å se geometri som er skjult for det nakne øye, noe du trenger for å håndtere gåteoppgaver, gjemte feller og usynlige fiender – og for å finne skjulte skatter. Mye av spillet dreier seg om hektisk action, men når du beveger deg gjennom visse områder vil du oppdage at Øyet begynner å utstøte et signal, slik at du vet at det er noe i området du kan finne om du leter. Det er også mulig å oppdage nye ruter gjennom spillet på denne måten.

– I hvor stor grad er disse oppdagelsene obligatoriske – noe du må gjennom for å komme videre?

– Det er steder i spillet hvor det vil være obligatorisk å bruke Øyet, for eksempel når du stilles overfor enkelte feller eller enkelte fiender – men ofte er Øyet bare et verktøy vi bruker for å berike spillopplevelsen. Enten ved at flinke spillere får større innsikt i historien, eller ved at de får tilgang på nye våpen eller spillområder.

– Hvordan vil du beskrive hvordan du bruker dette Øyet, hvis vi for eksempel sammenlikner det med skannesystemet vi kjenner fra Metroid? Hvordan skiller det seg ut?

– Vel, den viktigste forskjellen er at Øyet faktisk avslører usynlig geometri. I utgangspunktet kan det være elementer i spillverdenen som er usynlige, men i det øyeblikket du tar fram Øyet, og bruker Øyets lys, det er nesten som en lommelykt, du bader noe i lys, så kommer geometrien fram. I tillegg til dette er systemet tidsbegrenset – gjenstanden du har gjort synlig vil forbli synlig for en liten stund, men vil så etter hvert forsvinne igjen. Dette kan vi så bruke på interessante måter, blant annet som en del av kampmekanikken. For eksempel kan det være usynlige fiender du må gjøre synlige, og så ta av dage før de forsvinner igjen.

– Når vi først er inne på den taktiske siden av spillet – vil du si at kampene i spillet er taktiske, og i så fall, på hvilken måte?

– Vel, det er ikke taktisk i den grad for eksempel Rainbow Six-spillene er det – The Conduit har mer til felles med spill som Halo eller Goldeneye. De taktiske beslutningene du gjør kan gjøre spillet enklere.

– Du vil, med andre ord, også kunne velge å behandle spillet som rett-frem-action?

– Ja, i mange tilfeller. Hvis du er en god nok spiller, finnes det imidlertid mer effektive eller «renere» måter å håndtere fiendene på. På de høyere vanskelighetsgradene tar dessuten fienden også mer taktiske beslutninger. De vil angripe deg i formasjon, de vil flankere deg, eller de vil trekke seg tilbake. I enkelte områder vil de bruke dekke også.