"Darkness, you afraid? I'm not... The dark, is afraid of me."
Et lite stykke ut i spillet blir Riddick utstyrt med en av hans viktigste evner: "Eyeshine." Uten denne er han lite annet enn en meget godt trent forbryter med navnet sitt på Topp 10-lista over verdens mørkeste stemmer. Eyeshine snur hele det menneskelige synsorganet på hodet, og dermed kan Riddick se krystallklart i mørket, mens lyset er totalt blendende. Denne evnen blir hyppig brukt og høyst nødvendig senere i spillet, samtidig som den åpner nye muligheter og løsninger. La meg komme med et eksempel. Flere steder i spillet har du muligheten til å dra fram pumpehagla eller maskingeværet, for så å plaffe ned alt og alle mens du sprinter gjennom kuleregnet fra de overvåkende kanontårnene. Det er én mulighet, men det finnes en mer diskré løsning. Du kan snike deg inn i rommet, ødelegge alle lyskilder med noen velplasserte skudd, og så - mens vaktene surrer rundt i mørket - kan du snike deg bort og knekke nakken på de uvitende stakkarene. Uhyggelige greier, men dog så tilfredsstillende.
Starbreeze Studios har også implentert en del tredjepersons-sekvenser. Når man klatrer opp stiger, kasser og andre ting, beveger kameraet seg ut til tredjeperson så man kan se Riddicks bevegelser. Når man er i førsteperson, er det også mulig å se deler av Riddicks kropp – noe som forsterker følelsen av å være Riddick selv. På spillcoveret skiltes og fristes det med ”Developer’s Cut,” men sannheten er at det ikke er så veldig mye å snakke om, når det gjelder spillopplevelsen. PC- og Xbox-versjonen er ganske like, så tenk heller på hvilket system du foretrekker å spille actioneventyr på, hvis du skal kjøpe Chronicles of Riddick. Men, PC-versjonen har én meget stilig mulighet du ikke finner på Xbox:
Når man har fullført spillet en gang (uavhengig av vanskelighetsgrad) åpnes en ny måte å spille spillet på: "Commentary mode." Her spiller man gjennom som vanlig, men underveis har man mulighet til å høre svenskene i Starbreeze Studios fortelle om utviklingen. På forskjellige steder kan man få fortalt hvordan de fikk til ulike ting, hvorfor de valgte å gjøre noe framfor noe annet, og så videre. For de som synes slikt er interessant, finnes det utrolig mye spennende å høre på. I tillegg til dette kommer man underveis i spillet over røykpakker som åpner ett eller annet bonusmateriell, slik som i Xbox-versjonen. Det meste av dette - slik som tegninger og bilder - er mer eller mindre uinteressant, men det finnes noe tøft, slik som "bak kulissene"-filmer og reportasjer.
Dessverre er det ett moment ved Chronicles of Riddick som trekker helhetsopplevelsen et godt stykke ned; varigheten. Spillet tar ikke mange timene å fullføre første gang, og etter å ha spilt gjennom kommentar-modusen er det ikke mye mer å hente. Dette er meget trist, ettersom spillet kunne vært dobbelt så langt, uten å bli kjedelig. Man får vel bare gjemme det bort og finne det frem ved en senere anledning.
